Arealendringer

Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold.

Hvorfor er arealendringer et problem?

Hvordan vi bruker naturen påvirker hvordan dyrene, plantene og soppene som lever der har det. Når en liten gammelskog blir skiftet ut med en golfbane, en våtmark med en vei eller vindindustri, eller en blomstereng gror igjen fordi den ikke slås lenger, får det dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet som en gang var der. Disse endringene av natur kaller vi arealendringer.

For 9 av 10 av de trua artene på rødlista er det arealendringer som er hovedtrusselen. En tredel av de trua artene sliter på grunn av opphør av slått og beite som fører til gjengroing av kulturlandskapet. Kommersielt skogbruk gjør livet vanskelig for 41 prosent av de trua artene. Andre naturinngrep som truer naturmangfoldet er veibygging og småkraftverk som bygges inn i elver og fosser.

Ett leveområde mindre betyr at mange individer innenfor en art dør, men sjelden at arten utryddes. Men når det blir ett leveområde her og ett der – i det uendelige, begynner det å bli vanskelig å opprettholde en robust nok bestand til at den kan bestå over tid. Norsk natur endres gradvis, litt her og litt der, og vår menneskelige aktivitet er den klart største påvirkningsfaktoren på hele 2456 trua arter, i følge den norske rødlista.

Menneskers påvirkning på naturen gjør at vi utrydder arter 1000 ganger raskere enn normalt. En natur med mindre mangfold av arter og naturtyper er mer sårbar for naturlige miljøendringer, som for eksempel klimaendringer. Flere arter i naturen øker sjansen for at det finnes arter som takler det varmere og våtere været som kommer med klimaendringene. Disse artene kan kompensere for at andre arter dør ut.

Vi trenger økosystemer som fungerer, med alle artene som lever i dem. Intakte, fungerende økosystemer gir oss økosystemtjenester som er livsnødvendige, som å rense luft som skogen gjør, lagre karbon som myra gjør og pollinere mange av matplantene våre, som biene gjør. Til syvende og sist vil heller ikke vi mennesker klare oss om naturmangfoldet reduseres for mye.

Endret skog- og landbruk

Av artene som er negativt påvirket av arealendringer er nær halvparten av dem knyttet til skogbruksaktivitet og nær en fjerdedel til jordbruk eller endringer i bruk av jordbruksareal.

Les mer om utrydningstrua naturmangfold i skog

Hva er konsekvensene for naturmangfoldet?

Å fjerne et levested fører direkte til at det blir færre individer av en art. Mer indirekte fører stadige inngrep også til at vi stykker opp naturen slik at den er mindre sammenhengende. Det gjør arter mer sårbare for å bli utryddet. For eksempel gjør oppstykket natur det vanskeligere for arter å bevege seg nordover eller opp i høyden hvor det er kjøligere, noe vi antar flere vil gjøre i takt med den globale oppvarmingen. Oppstykket natur fører dessuten til at vi får mange små bestander som er adskilt fra hverandre. Små bestander av en art uten kontakt med andre bestander vil over tid få mindre genetisk variasjon innad. En forutsetning for at en art skal overleve er at det er genetisk mangfold innenfor arten.

Usikkerhet om hvordan mange små inngrep og endret bruk av natur påvirker arter gjør at det er vanskelig å forutsi effekter mindre inngrep kan ha på naturmangfoldet.

Det kan være summen av flere inngrep og ikke nødvendigvis bare enkeltinngrepet alene som gjør at arten dør ut eller trua.

Vi mennesker er helt avhengige av biologisk mangfold. Ta biene, uten dem blir ikke matplanter vi spiser pollinert og avlingene vil stupe. Det kan i verste fall redusere matproduksjonen vår med 30 prosent. Fordi vi har gjødslet eller latt blomsterenger gro igjen slik at mangfoldet av blomster har blitt borte, har vi færre bier i Norge i dag enn før. Elvemuslingen er et annet godt eksempel på hvor viktig natur er for oss. Tross sin lille størrelse renser den vannet i elver i en hastighet på 50 liter om dagen. Rent vann er ikke en nødvendighet bare for oss mennesker, men også for fisk og de andre artene som lever i ferskvann. I Norge er elvemuslingen blant annet trua fordi elvene våre er blitt demmet opp til kraftanlegg og at vi flytter elvene fra de naturlige leiene sine for å forebygge flom. Skulle elvemuslingen bli borte vil vannet vårt ikke være like reint, og vi må bruke mere penger på vannrenseanlegg.

Hva kan du gjøre?

Politikerne er enige om at vi skal ta bedre vare på trua natur, men det krever mot, solid kunnskap og genuint engasjement for miljøsaken å klare å si nei til næringsinteresser eller velge dyrere løsninger. Du kan stemme på politikere som er opptatt av å ta vare på natur, og som forstår konsekvensene av å redusere naturmangfoldet.

Redd naturmangfoldet der du bor

Du kan også engasjere deg i lokale saker der noen ønsker å bygge eller gjøre noe annet som medfører ødeleggelse av natur. Alle har lov til å mene noe om hvordan naturen i kommunen håndteres, være seg gjennom å avtale møte og snakke direkte med politikere som sitter og påvirker naturforvaltningen eller sende inn et høringssvar. Vil du redde naturmangfoldet der du bor, les våre tips og informasjon om lover og fakta du kan bruke. Følg med på hvordan politikere i din kommune tar vare på naturen i vår årlige kåring Naturkampen, og del resultatene i leserbrev eller på sosiale medier.

Skjøtt kulturlandskapet

Enten du er bonde eller ikke kan du bidra til at vi har artsrike kulturlandskap i hele landet. Er det kulturlandskap der du bor, rundt huset, på gården eller hytta? Slår du eller har beitedyr på hele eller deler av den gjør du et bidrag for å bevare mangfoldet av blomster, men også bier i norsk natur. Les mer om skjøtsel av kulturlandskapet i vårt skjøtselshefte!

Bidra til økt kunnskap – bli kartlegger!

Selv om det hvert år er folk ute i naturen og finner planter, sopp og dyr og registrerer dem i Artsobservasjoner og Artskart vet vi fortsatt lite om hvilke arter som lever hvor i Norge. Alle kan bidra til å øke vår felles kunnskap om norsk natur ved å dra ut og ta bilde av arter de kommer over. Bilde, tidspunkt og artsnavn kan registeres i Artsobservasjoner. Er du usikker på hvilken art det er, så spør en ekspert! Kunnskapen om artene hjelper politikere og andre som gjør valg på vegne av naturen til å ta vare på natur som er sårbar – det vil si natur som vi har lite igjen av eller som er hjemmet til planter, sopp eller dyr det ikke er så mange igjen av. Les mer om kartlegging av natur og hvordan du kan bidra til økt kunnskap!

Foto: Sabima

Vi må ta bedre vare på naturen og artene som lever der. Men nå forsvinner norsk natur bit for bit, uten at noen har oversikt. Vi har derfor samlet tilgjengelige naturdata fra kommunene, og rangert dem etter valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet.

Sjekk din kommune i Naturkampen

Hva gjør Sabima?

Selv om vi har lover og forskrifter som skal sikre at vi tar vare på de mest trua artene våre, skjer det dessverre ofte at de ikke gjør det. Sabima ser at det slurves med å kartlegge om disse artene finnes der, det mangler kontroll på om det er tatt tilstrekkelig hensyn til arten eller at andre samfunnshensyn veier tyngre.

Vi gir innspill til dokumenter som er styrende for forvaltningen av naturmangfold i Norge. Her kan du se Sabimas innspill til det som ble Norsk handlingsplan for naturmangfold. Den oppsummerer noe av det vi mener er viktigst å gjøre for å stanse tapet av naturmangfold, og er skrevet sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner og fagfolk: 33 forslag for naturen.

Naturavtalen i Montreal ble også fulgt opp i fellesskap av miljøorganisasjonene, og resulterte i «For naturen», som er en stor oversikt over mulige tiltak og løsninger for å nå målene i avtalen.

Tydeligere lover og regler

Sabima arbeider for å få politikere til å lage tydeligere lover og regler for hvordan vi bruker natur – og for at disse skal følges opp. Blant annet bestiller og utvikler vi rapporter som synliggjør naturens rettsvern, vi inviterer til møter, kommer med innspill i politiske prosesser og høringsrunder og vi løfter våre løsninger for naturmangfold i media. Det må bli vanskeligere å ødelegge natur enn det er i dag, særlig trua natur som vi har lite igjen av. Derfor har vi vært og er pådriver for lovverk som må på plass for å sikre denne naturen, som byggeforbudet på myr og forbud mot nydyrking av myr.

Sterke naturkommuner

Kommunene spiller en sentral rolle i arealforvaltningen i Norge. For at kommunene skal bidra til å stanse tapet av naturmangfold, må de ha tilstrekkelig kapasitet, god naturfaglig kompetanse og kunnskap om naturmiljøet i kommunen. For at lokalpolitikerne skal kunne sette klare lokale miljømål og vedta kloke arealplaner, må de få tilgang til god naturkunnskap.

Les: Slik er Sabimas drømmekommune

Sabima jobber for at kommunene skal få midler til å ha ansatte med kompetanse på naturmangfold og arealplanlegging, for mer midler til å utvikle kommunedelplaner for naturmangfold, midler til å gjennomføre planvask, og en ny tilskuddsordning vi kaller “Natursats”. Det gjør vi ved å holde foredrag for kommunestyrer, ha tett dialog med kommunenes organisasjon KS, Kommunal- og distriktsdepartementet, Miljødirektoratet og nasjonale politikere, blant annet i forbindelse med at statsbudsjettet lages.

Landbruk som gir naturmangfold

Vi jobber for at det skal bli lønnsomt for landbruket å slå enger og ha dyr på beite slik at vi fortsetter å ha et blomsterrikt og variert kulturlandskap. Det gjør vi ved å komme med innspill til landbruksforhandlingene. Der kan vi sikre at det gis tilskudd til drift som gir naturmangfold. Vi jobber også for at det skal bli flere “utvalgte kulturlandskap”. Disse får tilskudd slik at de skjøttes og naturmangfoldet opprettholdes. Les mer om arbeidet vårt for kulturlandskapet og for biene som utryddes når kulturlandskapet forsvinner.

Naturregnskap og økologisk grunnkart

Sabima arbeider for at vi skal vite mest mulig om naturen vår, slik at utbyggingsplaner ikke settes i gang der det er viktig å bevare, og slik at vi kan måle hva vi faktisk mister av natur.

Sabima arbeider for at FNs system for naturregnskap skal bli et verktøy som kan brukes i all planlegging i Norge. I et slikt naturregnskap vil man kunne dele landet opp etter økosystem og etter hvert naturtyper, og se hvilken tilstand området har og hvilke naturgoder det gir. Med denne innsikten og oversikten tilgjengelig for alle, vil det være mulig å styre unna de mest verdifulle naturområdene i tidlig fase av alle typer utbygginger. Store deler av landet har ikke denne beskrivelsen i dag. I tillegg til at naturregnskapet må brukes for å unngå tap av mer naturmangfold, vil det også systematisere alt naturtap.

Vi vet om klimagassutslippene har gått opp eller ned i ulike sektorer og ulike deler av landet, og med naturregnskap kan vi få samme system på natur. Et naturregnskap vil gjøre det mulig å bedre revurdere utbyggingsplaner og til å nå mål for restaurering. Sabima arbeider for at finansieringa av naturregnskapet skal komme på plass, vi deltar i forskningsprosjekter og arbeidsgrupper som bidrar til utforming av systemet og vi formidler at naturregnskap muliggjør arealnøytralitet.

Naturregnskapet er et overordna system, men vi trenger også en mer detaljert oversikt over hvor vi finner ulike arter av sopp- plante- og dyrearter. Det får vi i det vi kaller et økologisk grunnkart, med informasjon tilgjengelig for alle. Med den informasjonen kan vi med stor presisjon unngå at områder med trua natur blir ødelagt. Et økologisk grunnkart krever enormt mye feltinnsats med kartlegging av natur. Sabima jobber for at det skal gis tilstrekkelig midler gjennom statsbudsjettet til kartleggingsarbeidet, og vi arrangerer også egne kartleggingsturer i samarbeid med medlemsforeningene våre. Lyst til å bli kartlegger? Se her!

God kontroll med naturens rettsikkerhet

Sabima arbeider for at Statsforvalteren fortsatt skal ha en sterk rolle som statens lokale forvalter av norsk natur, slik at man lettere kan se alle naturinngrep under ett og på den måten hindre bit for bit-nedbygging av norsk natur og sikre at lovene vi har for natur faktisk blir fulgt. Dette argumenterer vi for når vi snakker med politikere og forvaltningen i møter og foredrag.

Et arealnøytralt Norge er målet

Skal vi stanse tapet av naturmangfold må vi få kontroll med forbruket av natur. Det er allerede et mål at Norge skal bli klimanøytralt, som vil si at vi ikke slipper ut mer klimagasser enn vi tar opp – netto nullutslipp. På samme måte ønsker Sabima at Norge skal innføre et styringsmål om å bli arealnøytralt, at vi ikke skal ta av mer intakt natur – netto null tap av natur. Fremfor å bygge ut mer natur, må vi gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer og i større grad restaurere ødelagt natur.

Sabima jobber for at arealnøytralitet skal få gjennomslag hos politikere og i forvaltningen, og at det kan bli en målestokk for god naturforvaltning. Les mer om hvordan vi kan få et arealnøytralt Norge her.

 

Alle foto der ikke annet er nevnt: Roger Brendhagen

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Christian Steel

Biolog

Generalsekretær

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82