Ny rapport fra Naturpanelet: Fremmede arter er en økende trussel mot natur

En av de fem største truslene for naturen er skadelige fremmede arter.

Den nye rapporten fra Naturpanelet er utarbeidet av verdens fremste eksperter på feltet og konklusjonen er tydelig: Trusselen er økende og berører hele verden.

Med den voksende verdensøkonomien flyttes flere varer over landegrensene, og mer av landjorda beplantes og benyttes av mennesker enn noen gang før. En direkte konsekvens er at antallet arter som flyttes, bevisst eller som uønskede blindpassasjerer, også vokser. Allerede har 37 000 arter blitt introdusert til deler av verden der de ikke hører hjemme og hvert år flyttes 200 nye arter til områder hvor de potensielt blir skadelige fremmede arter.

Forårsaker utryddelse av arter

I dag er 3500 av de fremmede artene i verden det vi kaller skadelige – de skader naturmangfoldet der de har dukket opp. Naturpanelet slår blant annet fast at:

• I de fleste tilfeller har fremmede arter en negativ påvirkning på lokale arter og artsmangfoldet dit de kommer.
• 16 prosent av alle utryddelser av planter og dyr skyldes skadelige fremmede arter alene,

og

• i over halvparten av tilfellene hvor planter eller dyr har blitt utryddet, spiller de skadelige fremmede artene en viktig rolle.

“Det vil være en kostbar feil å tenke på biologiske invasjoner som noen andre sitt problem”, sier panelet. Skadene kan bli irreversible.

Viktig kunnskapsår

Aldri har vi hatt bedre kunnskap om hvordan vi kan bekjempe fremmede arter enn i 2023. I tillegg til den nevnte rapporten fra Naturpanelet har vi fått en rykende fersk oversikt over fremmede arter i Norge fra Artsdatabanken.

I august lanserte Artsdatabanken en ny fremmedartsliste. I arbeidet med listen er over 2300 introduserte arter vurdert. Omtrent halvparten av de vurderte artene har allerede etablert seg i norsk natur; de reproduserer og spres uten hjelp av mennesker. De resterende artene kan ha en negativ effekt uten å være etablert ved at de for eksempel sprer sykdommer, eller de er dørstokkarter.

Dørstokkarter er fremmede arter som enda ikke reproduserer utendørs, men forventes å gjøre det innen noen år. I dag finnes det nærmere 500 dørstokkarter i Norge og utenfor landegrensene står det nesten 600 nye dørstokkarter og banker på.

– Ny kunnskap legger grunnlaget for at forskrifter og lovverk kan og bør oppdateres. I tillegg må lovverket som allerede er på plass håndheves, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Økende risiko også i Norge

Artene som blir vurdert i fremmedartslista plasseres i fem ulike risikokategorier, fra lav til svært høy risiko, ut fra hvilken økologisk risiko de utgjør. Ekspertgrupper ser på hvor lenge artene kan overleve i norsk natur, hvor raskt artene vil kunne spre seg, om de kan ha negative effekter på lokale arter og naturtyper, eller overføre sykdommer og parasitter. I den nye lista er over 400 arter vurdert til å høre hjemme i de to høyeste risikokategoriene.

Problemet med fremmede arter er økende, også i Norge. Nærmere halvparten av artene i forrige fremmedartsliste i 2018 er vurdert til å utgjøre en større risiko i 2023. Dette betyr at flere arter sprer seg raskere, eller har mer negativ effekt på naturen. Samtidig har 42 dørstokkarter etablert seg i løpet av perioden, og vil nå spre seg uten hjelp fra mennesker.

Det koster å ikke gjøre noe

Den mest effektive måten å unngå flere skadelige fremmede arter og ødeleggelsene de forårsaker, er å hindre at nye arter kommer over grensene. I tillegg er det behov for en sterk innsats på gjennomføring av tiltaksplanen for å utrydde, eller hindre spredning av fremmede arter som utgjør en trussel.  Når artene allerede har etablert seg, er det nærmest umulig å gjøre noe med.

Til nå har norske myndigheter gjort for lite for sent, og utfordringene eskalerer.

Vigdis Vandvik er forsker og en av hovedforfatterne bak Naturpanelets rapport. Hun er tydelig på at fremmede arter er dyrt for samfunnet. I dag koster ødeleggelser forårsaket av fremmede arter tilsvarende en fjerdedel av oljefondet i året.

For hver 100-lapp vi bruker på fremmede arter er det kun 8 kroner som går til å bekjempe dem. Hele 92 kroner av hundrelappen forsvinner i tapte naturgoder, som rent vann, matsikkerhet, og oppdemming for flom.

Problemet kan løses!

Vi har nok kunnskap til å ta kampen mot fremmede, skadelige arter, og Sabima er i gang.

Du kan også bidra! Les mer om hvordan du kan bidra i kampen mot fremmede arter her. Se gjerne våre filmer om hvordan bekjempe kanadagullris, lupiner, rynkerose og kjempespringfrø: