Vi må bli arealnøytrale

Vi må få et arealnøytralt samfunn, mener Sabima i forbindelse med lansering av Naturpanelets rapport. Vi må slutte å ødelegge levestedene til artene. Sabima krever fortgang i skogvern og restaurering av ødelagt natur. I tillegg må vi ha en landbrukspolitikk der det lønner seg å å ta vare på blomster og bier.

Naturpanelets formål

  • The Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012 og kalles Naturpanelet på norsk.
  • Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.
  • Rundt 130 land er i dag medlemmer av Naturpanelet, og utgjør Naturpanelets øverste beslutningsorgan.
  • Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med Naturpanelets rapporter. Både land og ulike organisasjoner kan foreslå nye forskere som de mener bør delta.
  • Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.
  • Naturpanelet fungerer på en måte som minner om FNs klimapanel, som sammenfatter og oppsummerer forskning om menneskeskapte klimaendringer.
  • Naturpanelet offentliggjorde mandag 6. mai en av de mest omfattende rapportene om naturens tilstand noensinne.
  • I juli møtes beslutningstakere, sivilsamfunn og naturmangfoldeksperter fra hele verden i Trondheim for å diskutere status og tiltak for naturmangfoldet.
  • Neste år møtes verdenssamfunnet i Kina, og etter planen bli enige om en ny internasjonal avtale som skal stanse tapet av naturmangfold. Slik klimaarbeidet har Parisavtalen, skal naturmangfoldarbeidet få en Kina-avtale.

Den første globale rapporten om verdens naturtilstand ble lansert 6. mai. 145 eksperter fra 50 land har skrevet rapporten.

1 million arter kan dø ut. I Norge er også mange arter på listen over arter som kan dø ut, flest av dem i skogen og i kulturlandskapet.

– Vi har det godt i verden i dag, men vi forbruker fra generasjonene som kommer etter oss, sier Christian Steel i forbindelse med lanseringen. Totalt utvinnes det 60 milliarder tonn med ressurser hvert år. Dette er en dobling siden 1980.

Ødelagt natur handler om arealforvaltning. Stortinget har vedtatt mange gode tiltak, men det settes ikke nok handling bak vedtatt politikk.

– Regjeringen har blant annet svekket Fylkesmannens rolle i å sikre naturverdier i plansaker i Norge, sier Steel.

Sabima mener at samfunnet må bli arealnøytralt.

– Vi må føre arealregnskap. Det må bli et styringsverktøy, sier Steel som mener kommunalminister Monica Mæland er en viktig minister for artsmangfoldet i Norge i dag ved siden av klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Konsekvenser for norsk politikk

Sabima mener rapporten må få konsekvenser for norsk naturpolitikk. Hver femte norske plante, dyr og sopp står på rødlista over utrydningstruede arter. Nesten 90 prosent av artene som kan forsvinne i Norge er truet av arealendringer: Utbygging av industri, veier, kraft, hyttefelt og bolighus, flatehogst av skog, intensivert monokultur i landbruket og gjengroing av artsrikt kulturlandskap

Vi krever blant annet at dette gjennomføres:

  • 10 % av norsk skog vernes, slik Stortinget har vedtatt; mye raskere enn i dag
  • 15 % av ødelagt natur restaureres innen 2025, slik Stortinget har vedtatt
  • En landbrukspolitikk hvor det lønner seg å ta vare på artsmangfoldet. Vi må styre unna monokultur, intensivering og gjengroing.
  • Flere arter må få status som prioritert art. I dag har vi bare prioritert 13 arter, og Stortinget har sagt vi skal ha ca. 400.
  • Naturen må settes først i plan- og arealsaker. I dag har regjeringen svekket Fylkesmannens rolle til å komme med innsigelser på vegne av naturverdier i plansaker.

Menneskelige endringer

Rapporten tar for seg hvordan vi mennesker er avhengig av jordens ressurser og hvordan vi forbruker dem. Her noen funn:

  • Mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate.
  • Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes nå til jordbruk eller dyrehold, og tre fjerdedeler av ferskvannsressursene på jorden går til denne bruken.
  • Utnyttelse av naturressurser har økt svært mye de siste femti årene. Landbruk har økt med 300 prosent siden 1970, og skoghogst har økt med 45 prosent. Totalt utvinnes det 60 milliarder tonn med ressurser hvert år, som inkluderer både fornybare (som skog) og ikke-fornybare (som mineraler). Dette er en dobling siden 1980.
  • Plastforurensningen er 10 ganger så stor i dag som i 1980. Flere hundre millioner tonn med giftig avfall går også ut i havene på jorda hvert år.

Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringen, sier forskerne. Det må store samfunnsendringer til for nå målet om tap av naturmangfold, er et av hovedbudskap i rapporten.

Kategori: Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82