Hvilket parti ville artene i norsk natur stemt på?

Og hva stemmer du som er opptatt av biologisk mangfold? Vi har gått gjennom alle partiprogrammene og sett på hvordan de stiller seg til de viktigste tiltakene som kan stanse tapet av naturmangfold. Oversikten får du her.

– Det er Rødt, SV, MDG, Venstre og KrF som skiller seg positivt ut etter å ha gjennomgått alle partiprogrammene, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel. Han mener det er bra  at partier i hele spekteret i partifloraen har ambisjoner for natur.

For å stanse tapet av naturmangfold, er det mange grep som må tas. Vi redder naturmangfoldet både gjennom vern og bærekraftig bruk av naturressursene våre. Helt sentralt står viljen til å kartlegge hvilke naturverdier som faktisk står på spill i Norge.

En av Sabimas viktigste politiske saker er at et økologisk grunnkart for Norge med verdisetting av naturtyper, arter og landskapstyper ferdigstilles innen 2025.

Her er nesten alle partier med på idéen om et økologisk grunnkart bortsett fra Senterpartiet og FrP.

-Det som skiller partiene er politisk vilje til gjennomføring og bevilgning av penger til å få det til, sier Christan Steel.

Senterpartiet liten vilje til kunnskap

– Vi mener at Sp ikke viser nok vilje til å satse på kunnskap om naturmangfold og hvilke verdier som ligger i norsk natur. De fokuserer nesten bare på bruk som det beste vernet og et forvalteransvar som skal følge et generasjonsperspektiv, men det mener vi er for svakt, sier Christian Steel.

– Vi må vite hva vi har av verdier for å kunne forvalte naturressursene våre bærekraftig for generasjoner i framtiden. Hva FrP forventer skal skje med naturen dersom vi ikke vet noe om den, tør jeg ikke spekulere i en gang.

Arbeiderpartier og Høyre har begge store huller i sine partiprogram eller så har de for vage formuleringer.

– I noen tilfeller tar de til og med forvaltningen av norsk natur i feil retnin, sier Steel.

Her er en oversikt over hva de ulike partiene skriver i sine program om de krav som Sabima mener er nødvendige for å ta vare på det biologiske mangfoldet i Norge:

Naturmangfoldloven åpner for å gi trua arter en særskilt sikring ved at de får status som prioriterte arter. Tilsvarende er det for bestemmelser om utvalgte naturtyper.

For alle prioriterte arter og utvalgte naturtyper blir det utarbeidet en handlingsplan.

  • Pattedyr: Fjellrev
  • Fugler: Dverggås og svarthalespove (nordlig underart)
  • Insekter: Elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge
  • Planter: Dragehode, honningblom, rød skogfrue, svartkurle, skredmjelt, dvergålegras og trøndertorvmose

KRAV: 20 utvalgte naturtyper og 100 prioriterte arter innen år 2020

Rødt: Rødlistene for arter og naturtyper skal oppdateres hvert 5. år. Virkemidlene” prioriterte arter” og ”utvalgte naturtyper” i Naturmangfoldloven skal brukes for mange flere arter og naturtyper enn i dag.

SV: Styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet. Vi vil utarbeide en opptrappingsplan av prioriterte arter og naturtyper. Vi vil styrke naturmangfoldloven ved å gjøre virkemidlene vern, utvalgte naturtyper og prioriterte arter gjeldende i alle norske havområder.

AP: Stanse tap av arter og naturtyper. Ta vare på det biologiske mangfoldet og urørt natur.

MDG: Jobbe aktivt for å beskytte og bygge opp igjen bestander av arter som er truet av utryddelse, blant annet ved å mangedoble antallet prioriterte arter og øke antallet utvalgte naturtyper.

SP: –

KRF:

V: Inkludere langt flere arter som prioriterte arter og innføre flere utvalgte naturtyper.

Høyre:

Frp: –

Vern av naturtyper

I naturmangfoldsloven er naturtype definert slik: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.

Eksempler på naturtyper er:

  • Intakt lavlandsmyr
  • Fossesprøytsoner
  • Kystlynghei
  • Slåttemark
  • Rik edellauvskog

KRAV: 17 % representativt vern av alle naturtyper

Rødt: –

SV:

AP:

MDG:

SP: Vern av sjeldne arter og naturtyper må skje gjennom streng prioritering for å sikre at det vi verner, kan følges opp gjennom langsiktig verneforvaltning.

KRF:

V: Verne 10 % av alle naturtyper. Verne naturtyper og økosystemer som ikke vernes godt nok i dag

H: Høyre vil ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner, og mener det best skjer gjennom en kombinasjon av frivillig vern og bærekraftig bruk.

FRP: –

Illustrasjoner lover og regler

Internasjonale forpliktelser

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) har gjennom de såkalte Aichi-målene, vedtatt at det skal være et mål å restaurere 15 prosent av forringede økosystemer innen 2020. 195 land har forpliktet seg til å arbeide mot dette målet og Norge er ett av disse landene.

KRAV: 15 % av forringende økosystemer skal være restaurert innen 2025.

Rødt: Det skal normalt ikke bygges i naturområder som har dokumentert biologisk eller landskapsmessig ekstraverdi. Dersom det må bygges i slikt område, må tilsvarende representativt område finnes/ restaureres andre steder i landet.

SV: Vi vil ta vare på mangfoldet av dyr og planter både gjennom vern, bærekraftig bruk og restaurering av ødelagt natur.

AP: –

KRF: Trappe opp restaurering av natur, med mål om 15 prosent restaurert innen 2025.

 MDG: Etablere et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper, og ha som mål at 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres innen 10 år.

SP: –

V: Venstre vil restaurere ødelagt natur.

H:-

FRP: –

KRAV: Styrke miljøkompetanse og kapasitet i kommunene.

Rødt: –

SV: Vi vil også styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i kommunene.

AP: Øke natur- og miljøkompetansen i norske kommuner.

MDG: –

KrF: Iverksette konkrete tiltak som øker kompetanse og kapasitet på miljø i kommunene, og videreutvikle planleggingen for naturmangfold i kommunene.

V: –

H: –

FrP: –

Illustrasjon økologisk grunnkart

KRAV: At et økologisk grunnkart for Norge med verdisetting av naturtyper, arter og landskapstyper ferdigstilles innen 2025

Rødt: Den verdifulle naturen i Norge skal kartlegges, slik at vi kjenner naturmangfoldet og hvilke verdier vi forvalter for fremtidige generasjoner, og vet hvor de viktige naturressursene finnes.

SV: Vi vil utarbeide et økologisk grunnkart. For å sikre en god forvaltning og planlegging må man kartlegge naturtyper, landskapstyper og arter, slik at man sikrer en kunnskapsbasert forvaltning.

AP: Utarbeide et økologisk grunnkart med naturtyper, arter og landskapstyper.

MDG: Trappe opp arbeidet med kartlegging av norsk natur, og fullføre et økologisk grunnkart for Norge innen ti år.

SP: –

KRF: Gjennomføre «Kunnskapsløftet for natur» og et økologisk grunnkart innen 2025. Styrke økologisk kunnskap om naturens funksjon, status og utviklingstrender, for å se sammenhengen mellom bevaring av natur og ivaretagelse av viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring, vannrensing og flomdemping.

H: Ha et oppdatert økologisk grunnkart over arter og naturtyper i Norge og bruke det til å ivareta artsmangfoldet og redusere konfliktnivået i arealsaker.

Frp: –

Hjartdal

KRAV: Ordninga med utvalgte kulturlandskap må utvides til 100 områder innen 2025

Rødt: Det artsrike kulturlandskapet skal opprettholdes gjennom skjøtsel med beitedyr, slåtteredskaper, samt gode tilskuddsordninger.

SV: Vil også utvide dagens ordning med utvalgte kulturlandskap der man sikrer skjøtsel. Videre vil SV utnevne nye arter i kulturlandskapet til prioriterte arter.

AP: –

MDG: Føre en langt mer aktiv politikk for å ta vare på artsrike kulturlandskap som slåtteenger og beitemarker. Øke antallet utvalgte kulturlandskap til 100 innen 2021.

KRF: Opprettholde et artsrikt kulturlandskap, særlig gjennom tilrettelegging for lønnsom landbruksvirksomhet også for drift som ivaretar artsmangfoldet, utvidelse til 100

SP: Sikre at beitemark er i bruk og stimulere til økt beiting som et virkemiddel for bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold.

V: Vi vil videreutvikle ordningen Utvalgte kulturlandskap
i landbruket for å sikre at flere opprettholder drift som
er viktig for de utrydningstruede dyre- og plantearter i
Norge.

H: Ta vare på verdifulle kulturlandskaper.

FrP: Kjøpe tjenester av bonden for å opprettholde kulturlandskapet.

Fremmede arter

KRAV: Alle svartelistearter er forbudte å importere, omsette og sette ut

Rødt: Regelverket om fremmede organismer må skjerpes og praktiseres strengt.

SV:  –

AP: –

MDG: Hindre nye, fremmede arter i å etablere seg i Norge og lage handlingsplaner for å bekjempe de mest skadelige svartelistede artene.

KRF: Stramme opp regelverket for import og bruk av fremmede arter i Norge, og styrke bekjempningen av fremmede arter som allerede finnes her.

SP: Føre en aktiv politikk for å hindre at «svartelistearter» kommer inn i Norge.

V: Fjerne svartelistede arter.

H: Hindre spredning av arter som ikke hører hjemme i norsk natur.

FrP:- 

Illustrasjon skog

KRAV: Sikre vern av 6 % av den produktive skogen i Norge, på vei mot målet om 10 % vern av skog i Norge

Rødt: Det må lages nasjonale verneplaner som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet skog og kystområder.

SV: Vil sikre 10 % vern av den produktive skogen.

AP: Styrke skogvernet slik at vi når målet om at 10 prosent av den norske skogen vernes gjennom frivillig vern.

MDG: Tredoble vernet av verdifull skog i Norge ved å verne minst 10 prosent av den produktive skogen vår innen 2027. / Stanse hogst av de gjenværende områdene med gammelskog i Norge.

SP: Frivillig skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet. Senterpartiet er motstander av et prosentmål for vernet skog i Norge.

V: Skogvern bidrar til å ivareta biologisk mangfold og bør primært basere seg på frivillighet.

Krf: Sikre nødvendig frivillig skogvern og legge til rette for raske verneprosesser. Supplere erstatningsordningene for skogvern med mulighet for årlig erstatning for de berørte grunneiere som ønsker det. Denne erstatningen justeres i takt med verdien av tilveksten av skogen. Hensikten er å øke vernetempoet og samtidig sikre langsiktighet for berørte eiendommer.

H: Videreføre satsingen på frivillig skogvern i Norge.

FrP: –

torvfri jord

KRAV: Forbud mot nydyrking av myr, samt forbud mot torvuttak og omsetning av torv

Rødt: Dreneringa av myr og torvmark skal stoppes.

SV:

AP:

MDG: Forby nydyrking, drenering og ødeleggelse av myr for å hindre utslipp av klimaskadelig CO2 og lystgass fra myr.

SP: –

KRF: Stanse ødeleggelse av myrområder, og fase ut bruk av torv i jordprodukter.

V: Stoppe nydyrking av myr.

H: –

FRP: –

KRAV: Lage helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for havområdene

RØDT: –

SV: SV vil sikre 10 % vern av havområdene innenfor territorialgrensen gjennom marine verneplaner.

AP: Sørge for at forvaltningsplanene for de norske havområdene rulleres hvert tolvte år og oppdateres hvert fjerde år.

MDG: Lage en egen planleggingslov for havområdene som bygger på forvaltningsplanene for å sikre en økosystembasert forvaltning.

SP: SP er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen samtidig som miljøet og livet i havet blir ivaretatt.

KRF: opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet. At leting og utvinning på nye olje- og gassfelt felt, spesielt i nord, ikke skal inkludere spesielt sårbare og verdifulle områder hvor risikoen ved oljeutvinning er for stor. All geologisk kartlegging og seismikk i petroleumsvirksomheten skal avpasses med hensyn til fiskerivirksomhet, økologi, fiskens gytetid og vandringsmønster. Det skal utvises varsomhet med tanke på utslippsfare under produksjon og transport. Vurdere større begrensinger mot taretråling i vernede sjøområder på grunn av samspillet mellom sjøplanter og fugleliv. Utarbeide en handlingsplan for sjøfugler innen 2020. Ivareta økosystemene og naturkvalitetene i Arktis. Ta nødvendig hensyn til og verne kaldtvannskorallrev.

V: Innføre vern mot bunntråling i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

H: Ta initiativ til en ny, internasjonal satsing for å forbedre miljøtilstanden i verdens havområder. Det inkluderer blant annet økt innsats mot marin forsøpling.

FrP: Det er viktig å sikre tilgang til nye attraktive letearealer, også i nordområdene. En videreutvikling av sokkelen i nord vil kunne gi et løft til næringslivet i den nordlige landsdelen. FrP vil åpne for konsekvensutredning av Nordland VI, VII og Troms II (havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Troms), Barentshavet nord, Møreblokkkene og Jan Mayen snarest mulig, med den hensikt å åpne for petroleumsvirksomhet. Virksomheten må foregå i henhold til strenge miljøstandarder i samarbeid med fiskerinæringen, og i tråd med Petroleumslovens bestemmelser.

 

KRAV: Verneplanene for vassdrag ligger fast og det lages en verneplan for kystnær vassdragsnatur

Rødt: At det etableres et sett med avgifter og regelverk for mineralindustrien som fører til alternativ bruk av overskuddsmasser, for å redusere eller fjerne behovet for ytre deponi. Ingen tillatelser til å dumpe gruveavfall i norske fjorder og vassdrag . Totalforbud mot kraftutbygging i verna vassdrag skal gjeninnføres. Oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk må også tilfredsstille kravet om redusert miljøbelastning, gjennom f. eks. mindre grad av tørrlegging av vassdrag.

SV: Forsvare og utvide verneplanene for vassdrag. Vi vil ikke bygge ut verna eller verneverdige vassdrag, og vi vil utarbeide en egen verneplan for kystnær vassdragsnatur. Ved store flomskader må alternative metoder for flomvern vurderes, herunder naturens egen flomdempende evne.

AP: –

MDG: Supplere verneplanen for vassdrag med flere vassdrag og legge spesielt vekt på å verne mye kystnær vassdragsnatur i løpet av stortingsperioden.

KrF: Arbeidet knyttet til helhetlig vannforvaltning må sikres tilstrekkelig ressurser og prioritering slik at miljømålene i Vannforskriften nås.

V: Utvide verneplanen for vernede vassdrag. Sørge for at områder som er tilknyttet vernede vassdrag ikke bygges ut. Utarbeide en verneplan for kystnær vassdragsnatur. Sørge for at EUs vanndirektiv implementeres på en god måte gjennom mindre bruk av unntak og utsettelse av miljømål for god vannkvalitet.

SP: Åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag i de tilfeller der dette ikke er i konflikt med verneverdiene og eksisterende næringer. Forebygging av flomskader må prioriteres også i vernede vassdrag, men det er viktig å stå vakt om verneverdiene.

H: Åpne for utbygging i nye vassdrag for å sikre tilgang til ren og fornybar energi.  Tillate skånsom kraftutbygging i vernede vassdrag uten at det forringer verneverdiene.

FrP: Tillate skånsomme og kunnskapsbaserte utbygginger i vernede vassdrag.

 

KRAV: All produksjon av oppdrettsfisk må inn i lukkede anlegg og fiskeproduksjonen må tilpasses bæreevnen til de lokale kystområdene.

 

Rødt: Retten til fiske skal ikke privatiseres, ressursene skal høstes innenfor naturens tålegrenser og verdiskapinga fra oppdrettsanlegg skal ikke fjernes fra lokalområde.

SV: Redusere eierkonsentrasjonen i norsk havbruk. SV vil styrke det lokale eierskapet til ressursene. Kreve tiltak for redusert lokal forurensning fra oppdrettsanlegget. Styrke arbeidet med dyrking av næringsstoffer i kretsløp i og rundt oppdrettsanlegg. Begrense biomassen til en forsvarlig standard.  At anlegg i nasjonale laksefjorder avvikles. Stille strengere krav til rømmingsfrie anlegg i sjø og merking av fisken. Framtidens fiskeoppdrett må skje i lukkede anlegg. Innføre fast avgift til kommunene for bruk av fjordene til oppdrett basert på antall kilo produsert fisk i hver kommune. Kommunene får for lite igjen for arealene de avser til oppdrettsnæringene.

AP: Fiskeri- og oppdrettsnæring, petroleumsvirksomhet og skipsfart har et spesielt ansvar for å hindre marin forurensing.

MDG: Gjennomføre en omfattende omstilling av oppdrettsnæringen gjennom at nye konsesjoner kun gis til lukkede oppdrettsanlegg og at bruk av lukket teknologi kreves på alle eksisterende anlegg innen 2025.

KrF: Arbeide for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre villaksbestander, herunder aktivt bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Videreføre kalkingsvirksomheten og bidra til rammer for regulering av laksefisket i sjø og vassdrag. Vekst i oppdrettsnæringen kan ikke skje før miljøproblemene i næringen er under kontroll.  Ha en mer bærekraftig oppdrettsnæring som sikrer en sterk villaksstamme. Dette innebærer blant annet at næringen må løse sine miljømessige utfordringer knyttet til lakselus og rømt oppdrettsfisk. Kalking av sure vassdrag må fortsette der det er nødvendig.

V: Sikre at tilstanden for villaksen er god eller svært god i alle vassdrag. Minimere problemet med rømming og lakselus fra oppdrettsnæringen. Sikre nasjonale laksefjorder fra aktivitet som ødelegger villaksen

H: Sikre en bærekraftig forvaltning og vekst i fiske- og oppdrettsnæringen.

FrP: Øke kunnskapsinnhenting og arealplanlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser for videreutvikling av lokalitetsstrukturen i oppdrettsnæringen. Forebygge arealkonflikter mellom dyrking av nye arter og etablert akvakultur, fiskerivirksomhet, sjøfart og friluftsliv . At det lages en strategi for ilandføring og bruk av restråstoff fra fiskerivirksomhet.

Ugle

Sabima oppfordrer alle til å stemme på vegne av artsmangfoldet! Vi har allerede mistet for mange arter.

Kategori: Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no