Dropper grepet som kunne hindret enorm hyttebygging i naturen

At man ikke bygger i viktig og sårbar natur høres kanskje ut som en selvfølgelighet, særlig når løsninger for både natur- og klimakrisen finnes i nettopp naturen. Slik er det ikke; kommunene har tvert imot planer for storstilt hyttebygging på myr og i fjell, og for stadig nedbygging av både strandsone og elvekanter. Utbyggingsplanene har skapt overskrifter i høst etter at nye tall for planlagt naturtap ble publisert av Sabima og NINA i august.

– Vi bor i et land der arealene satt av til hyttebygging er dobbelt så store som de vi planlegger å bygge boliger på. Arealplaner fra forrige århundre gjelder, og tillater bygging på myr, i kantsoner til vassdrag, i skog og strandsone. Sløseriet med livsviktig natur må stanses umiddelbart, og kommunene må få støtte til å gjøre jobben. Det får de altså ikke av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dag, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Sabima foreslo et øremerket tilskudd på 100 millioner til å rydde opp i gamle planer, men regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett ingen bevilgninger øremerket problemet med gamle planer.

–  De må ha sovet i timen og ikke fått med seg utfordringen med gamle planer. Dette kan og må håndteres nå, mange kommuner vil, men de trenger kapasitet til å gjøre en planvask, sier Steel.

Les mer: Ta planvasken

Altfor store planer på feil sted

En rekke kommuner har altfor store utbyggingsplaner på feil sted.

–  Kommuner opererer med gamle planer som med dagens kunnskap om naturens tilstand, verdi og tåleevne ikke ville blitt godkjent, sier Steel.

Kommunene har blant annet satt av hele 164 kvadratkilometer myr til nedbygging.

– Det skal bli forbudt å bygge på myr. Heldigvis! For prøv å se for dere et så stort myrareal, men i kubikk. Myra vokser i dybden. Ødeleggelse av så mye myr ville vært katastrofalt for både artsmangfold og klima, sier Steel.

Noen får det til, mange trenger ressurser

En rekke kommuner har de siste årene jobbet grundig for å regulere utbyggningsplaner på feil sted tilbake til naturformål, stjerneeksempelet er Nordre Follo. I Tromsø har nylig fem partier erklært følgende i sin ferske samarbeidsplattform Romssa-erklæringen: «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.».

Ressurssvake kommuner trenger drahjelp til planvasken.

– Noen kommuner forvalter naturen basert på kunnskap fra forrige århundre, og slikt går bare ikke an i naturkrisens tid, når Norge er internasjonalt forpliktet til å snu tapet av natur. Regjeringa må hjelpe dem å få rydda opp i gamle planer, men pengene til dette og alt annet på natur uteblir, og det er vanvittig korttenkt av dem som skal se naturtapet i Norge som helhet, sier Christian Steel.

Penger til planvask kunne sikret at kommunene fikk laget nye planstrategier, noe alle nye kommunestyrer skal gjøre innen ett år. I en planstrategi drøftes langsiktig arealbruk, og man vurderer behovet for å revidere eller oppheve planer. I en ny og grundig rapport fra generalistkommuneutvalget kommer det tydelig frem at denne jobben ikke gjøres i alle kommuner. Mange kommuner har også altfor gamle arealplaner. Tall fra SSB/Naturkampen viser også at 1/4 av kommunene har arealplaner eldre enn 10 år.

10 millioner økning til naturregnskap er for lite

Når man nå har tall på at det potensielle forbruket av natur tar oss rett til luksusfellen, er det naturlig å tenke at det vil være nyttig med et naturregnskap. Og regjeringen har bevilget 10 millioner ekstra, da 15 millioner til sammen, til nettopp dette.

– 15 millioner totalt kan ikke kalles en satsing, men en start. Hvor mye fikk Nye Veier i oppstarten? spør Steel retorisk.

Et godt naturregnskap kan i beste fall løse en hovedutfordring i norsk arealforvaltning, nemlig at kun ¼ av landet er kartlagt. Dersom alle kommuner, samferdsels- og energimyndighetene har gode naturregnskap, kan de unngå viktig natur tidlig i planleggingen. Sabima har foreslått en mye større sum for å få på plass et naturregnskap som også er relevant for nettopp naturforvaltningen i kommunene.

Dette burde kommunene også fått

Sterkere naturkommuner

Både Riksrevisjonen, EVAPLAN, Sivilombudets rapporter, flere KS-rapporter, OECDs gjennomgang og generalistkommuneutvalget peker på at kommunene mangler kapasitet og kompetanse for å styre i tråd med målene om bærekraftig utvikling. Derfor har Sabima foreslått 300 millioner som et rammetilskudd for å styrke klima- og naturkompetanse i kommunene. Regjeringen finner ingen penger til dette.

– Heller ikke her innfrir regjeringen. Dersom de vil ha drahjelp fra kommunene til å nå Naturavtalens mål om for eksempel vern og restaurering, må de investere i kompetanse, sier Steel.

Kommunedelplan for naturmangfold

I 2023 har 27 kommuner ferdige kommunedelplaner for naturmangfold. 63 har påbegynte planer. En tilskuddsordning som støtter kommunenes arbeid med dette har vært populær, men sterkt underfinansiert. Sabima foreslo en økning med 50 millioner. I regjeringens budsjettforslag kom det bare en prisjustering.

Natursats

Mange kommuner som har søkt prosjekter for å kartlegge natur, åpne lukkede bekker og elver eller restaurere slåttemark har fått nei av Klimasats, da dette ikke faller under støtteordningens intensjon. Sabima har derfor foreslått å bevilge 45 millioner til en «Natursats”. Regjeringen har ikke funnet penger til Natursats, og dessuten kuttet i Klimasats-ordningen.

Kutter i skogvern og sakker akterut på restaurering

Sabima har laget et innspill til statsbudsjettet som ville bidratt til å redde natur. Les hele innspillet her.

Vi finner ingen store satsinger eller innfrielse på natur som er i samsvar med våre forslag.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 dessuten kuttet opp mot 200 millioner til frivillig vern av skog ut fra hva som er bevilget i 2023.

– Og det på tross av at regjeringen har skrytt i media av at skogeiere ikke skal måtte stå i eviglang kø. Køen blir ikke kortere med kutt, sier Steel.

Senterpartiets Ole André Myhrvold ble denne uken ble sitert i Nationen på at «Vi kommer til å være opptatt av at de skogeierne som har meldt inn skog til vern, skal få pengene sine. De skal ikke stå i eviglang kø» og «Det er ikke noe mål for oss å holde potten til skogvern lavest mulig i seg selv.»

Regjeringen har tidligere sagt at de satser på restaurering av natur. Årets bevilgninger er så små at det slett ikke blir mulig å nå målene Norge har forpliktet seg til i Naturavtalen.

–  Miljøminister Barth Eide skryter av at Norge gikk i bresjen for å få i havn en ambisiøs naturavtale for verden, og nå bevilges det ikke penger til å følge opp avtalen nasjonalt. Det holder ikke, sier Steel.