De vernede vassdragene kan ikke røres
Tidligere denne uken åpnet Terje Aasland (Ap), leder av energi- og miljøkomiteen, for å se på vannkraftutbygging i de vernede vassdragene. Sabima mener at dette må avvises og avlyses kontant. Vassdragsvernet må styrkes, ikke svekkes.
Foto av fossekall: Kim Abel
– Det er for store naturverdier som står på spill. Prosessene som har pågått med verneplanen for vassdrag må respekteres, uttaler politisk rådgiver i Sabima Anne Breistein.
Verneplanene for vassdrag er et fundament for vern av norsk natur som ikke må røres. Det er i de vernede vassdragene mye av vår gjenværende urørte vassdragsnatur og tilhørende biologiske mangfold skal ivaretas i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Verneplanene baserer seg på grundige faglige vurderinger, og omfattende demokratiske og politiske prosesser ligger til grunn for vernet.
Norge er Europas største vannkraftprodusent og står allerede for mer enn halvparten av den regulerbare vannkraften på kontinentet. I om lag 4000 vassdrag i Norge er 70 prosent av vannkraftpotensialet allerede utnyttet. I noen fylker gjelder det nesten alle større vassdrag. Blant Norges ti høyeste fosser er seks utbygd og to er varig vernet mot kraftutbygging.
Svært mye verdifull natur har blitt oppstykket, lagt i rør, og ødelagt på veien. Både vannstand, lokalklima og hvordan vannet renner har dramatisk endret livsmiljøene til de vannlevende artene i utbygde vassdrag. Tørrlegging, endret vannstand, hyppigere unaturlige endringer i vannstand, varmere sommervann og bunnfrysing om vinteren, endret lokalt klima og endrede bunnforhold er noen negative påvirkninger i utbygde vassdrag. I tillegg betyr utbygging av vannkraft også betydelige arealinngrep i form av infrastruktur, som selve kraftanlegget, transformatorstasjoner og andre bygninger, veier, demninger og linjenett.
Store og gjennomgående endringer i livsmiljøene gjør at en rekke naturtyper og arter rammes hardt av de mange vannkraftutbyggingene som allerede er foretatt. 195 ferskvannsarter er truet, jf. Norsk rødliste for arter (2021).
Bestander av villaks, sjøørret, ål, elvemusling, storørret og edelkreps er ofte sterkt negativt påvirket av vannkraftutbygging. Mange andre, både kjente og mindre kjente arter av lav, moser, insekter og innlandsfisk er også negativt påvirket. Rundt en tredjedel av vannarealene i Norge er påvirket av vannkraftutbygging i følge rødlistevurderingen for naturtyper (2018). Våre elver og bekker som naturtyper er vurdert som nær truet. Fire innsjøtyper og én bunntype er vurdert som truet eller nær truet.
Viktigheten av å bevare og videreutvikle et økologisk representativt nettverk av varig vernet vassdragsnatur er avgjørende med hensyn til å ivareta natur i Norge og mangfoldet av og innen arter. Derfor er det faglig kunnskapsløst å åpne vernede vassdrag for utbygging.
Det eksisterende vassdragsvernet har vært underlagt et svært omfattende og meget grundig arbeid. Både gjennom flere NOUer, konkrete faglige vurderinger, flere verneplaner og gjennom politisk behandling på alle nivåer, ikke minst store debatter i Stortinget med avveining mellom vern og utbygging. I mange sammenhenger har det vært nødvendig med kompromisser. Disse kompromissene er for lengst gjort og vassdragsvernet må ikke røres.