Så mye natur finnes det planer for å bygge ned

Sabima og WWF har finansiert en nasjonal analyse som viser hvor store ubebygde arealer som er regulert til utbygging av norske kommuner. Rapporten er utarbeidet av Norkart, og kan leses her. 

Les NRKs omtale av rapporten: En planlagt naturkatastrofe

NRK Dagsrevyen lørdag: Tapt norsk natur

Aftenposten: Norske hytteplaner skjuler en utslippsbombe

Hvorfor gjør vi dette?  

Ved å vise hva slags natur kommunene planlegger å bygge ned, kan vi enkelt vise praksis og dermed svakhetene ved dagens system. Analysen viser et behov for klarere nasjonale rammer som definerer områder det ikke bør være lov å bygge på. Analysen viser også at Norge trenger et mål om arealnøytralitet for alle kommuner og sektorer.

Rapporten gir et nyttig kunnskapsgrunnlag for nasjonal arealforvaltning, og viser at planlagt utbygging i mange tilfeller kan komme i konflikt med viktige miljø- og samfunnshensyn. 

Viktige funn: 

• 2559 km² ubebygde arealer er regulert til utbygging for bolig, fritid eller næring. Dette tilsvarer nesten halvparten (45 %) av dagens bebygde areal.

• Hyttebygging utgjør den klart største andelen av utbyggingsplanene. 1182 km² (46 %) er satt av til fritidsbebyggelse, 844 km² (21 %) til næringsformål og 523 km² (13 %) er avsatt til boligformål.

• Innlandet og Trøndelag er de fylkene der det planlegges å bygges ut mest. 

• Mye av den planlagte utbyggingen kan komme i konflikt med nasjonale miljø- og samfunnsmål, og med nasjonale mål i arealpolitikken. 

Hva slags natur bygges ned? 

Skog utgjør hoveddelen av arealene som planlegges bygget ned (61 %), etterfulgt av annen natur (21 %), myr (8 %) og jordbruk (5 %).  

Mange av områdene som er satt av til utbygging, overlapper med viktig natur, særlig myr, naturskog, inngrepsfri natur og viktige fugleområder (IBA): 

• 426 km² med naturskog (“Skog etablert før 1940, som ikke er flatehogd”) 

• 208 km² områder med moderat til høy naturskogsnærhet 

• 207,8 km² med myr 

• 193 km² med flomutsatte områder 

• 136 km² med villreinområder 

• 104 km² med strandsone 

• 64 km² med ingrepsfri natur 

• 43 km² med viktige fugleområder (IBA) 

Presiseringer: I denne rapporten ser vi kun på planlagt utbyggingsareal vedtatt etter plan- og bygningsloven. I analysen har vi ikke sett på planlagt utbygging av energianlegg, som eksempelvis vindkraft, eller store nasjonale samferdselsprosjekter. Rapporten viser heller ikke utbygging i sjø. At et område er identifisert som utbyggingsareal, betyr ikke nødvendigvis at det vil bli utbygd, men at det i gjeldende plan er regulert for utbygging. 

Sabima mener

Rapporten viser at den nasjonale arealpolitikken med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og miljøforvaltningens mandat til innsigelse i plansaker ikke i tilstrekkelig grad styrer kommunenes arealbruk mot de grå og mindre viktige naturområdene i og med at så store arealer av den viktigste naturen er planlagt nedbygd. 

Oversikten viser også at noen kommuner og regioner er bedre enn andre, men at vi trenger tydeligere nasjonale rammer for hvilke naturområder kommunene ikke skal kunne tillate utbygging på.  

Sabima mener også at vi trenger regionale kompetansekontorer, med utegående team som kan gi små og mellomstore kommuner samme kompetanse og kapasitet som større kommuner. Vi mener dette vil gi lokalpolitikere bedre mulighet til å styre fremtidig utbygging mot allerede utbygde områder og natur som kan kompenseres, vekk fra den umistelige naturen.

Våre løsninger

• Byggeforbud knyttet til den viktigste naturen: I første rekke byggeforbud på myr og i områder med naturskognærhet 

• Forsterking av miljøforvaltningens innsigelsesrundskriv T-2/16: Som gir Statsforvalteren klarere mandat til å fremme innsigelse knyttet til den viktigste naturen 

• Nasjonalt mål om arealnøytralitet som også gjelder kommuner og alle utbygginger

• Kartlegging av grå areal og fremme økonomiske og juridiske løsninger slik at disse arealene prioriteres fremfor naturområder i fremtidig utbygging 

• Opprette regionale kompetansekontor for plan og miljø som kan gi små og mellomstore kommuner samme tilgang på kompetanse og kapasitet som større kommuner, og bedre styringsevne 

• Redusere antall utbyggingsplaner, og særlig de i konflikt med viktig natur gjennom omfattende planvask

• Flytte dispensasjonsmyndigheten for strandsonen fra kommunen til statsforvalteren 

I vårt innspill til Statsbudsjettet for 2026 finner du mer informasjon om disse og andre viktige løsninger for norsk natur.