Oppdag skattene i kystlyngheia!

Lyng har de fleste nordmenn et forhold til, men at lyngheiene mot kystene er en verdifull naturtype vi må ta vare på, har nok mange ikke fått med seg. Naturtypen er mye brukt som turområde i dag.  Men med litt kunnskap om kystlyngheia kan besøkende oppdage verdifulle naturverdier og kulturminner. Dette er en naturtype hvor mennesket har levd og bodd i tusenvis av år.

Totalt sett har mer enn 80 prosent av de kulturbetingete lyngheiene i Europa gått tapt siden begynnelsen av 1800-tallet. De viktigste årsakene til dette er i dag gjengroing, tilplanting og spredning av skog (blant annet fremmedarten sitkagran), oppdyrking, gjødsling og nedbygging.

Film om kystlynghei på Værlandet:

I Norge finnes kystlynghei fra Oslofjorden til Lofoten og  kystlynghei har status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Vedtaket omfatter 672 områder med et samlet areal på 834 kvadratkilometer.

Kystlynghei er hovedsakelig treløs og vegetasjonen domineres av røsslyng. Kystbefolkningen skapte naturtypen som en tilpassing til de klimatiske forholdene ut mot havet, hvor snøløse og milde vintre gjorde det mulig å la deler av buskapen gå ute hele året. Sauen kan nyttiggjøre seg lyngen som har god fôrverdi året gjennom. Om vinteren beiter sauen også starr, vier og busker i tillegg til tang og tare. Om sommeren spiser sauen også gress og urter.

Lyngbrenning

Den beste kvaliteten på beitene får man ved å opprettholde en mosaikkstruktur hvor det veksler mellom røsslyng i ulike stadier og varierende innslag av gress og urter. For å få til dette må man drive med lyngbrenning. Resultatet er et vakkert åpent landskap ut mot havet.

Etter en lyngbrann blir lyngplantene mye mer næringsrike. Gamle lyngplanter blir grove og forvedet og mister verdi. Etter en brann spirer lyngen fra røtter og frø. Det er vist at kontrollert lyngbrennning i vinterhalvåret reduserer faren for villbranner om sommeren.

Stimulert til spiring av brann

Samspillet mellom kystbefolkning og naturen har ført til at frøene bli r stimulert til å spire av røyken fra lyngbrannene.

Se film her hvordan man brenner kystlyng.

Det er betydelig variasjon i kystlyngheienes utforming langs kysten av Norge. I et europeisk perspektiv representerer de norske kystlyngheiene et viktig bidrag til den totale variasjonen innenfor naturtypen. Med våre sterke, og inntil vår tid autentiske og levende tradisjoner, bidrar Norge i vesentlig grad til å bevare og forstå de kulturbetingete lyngheiene i Europa.

Villsauen er sentral

For å skjøtte lyngheiene er det den gamalnorske sauen som er best egna.  Rasen kalles i dag villsau. I dag er kjøtt fra villsau som er på helårsbeite langs norskekysten og som oppfyller visse krav til drift i tråd med tradisjonen, beskyttet som en geografisk beskyttet produktbetegnelse.

Villsauen er nøysom og kan klare seg gjennom hele året kun på det lyngheiene har å by på. Den har også andre egenskaper som gjør at den er godt egnet. Blant annet trenger den ikke hjelp under lamming og den har et godt utviklet forsvarsinstinkt i møte med rovdyr.

Pollinatorer i kystlyngheia

Det er mange pollinatorer som er knyttet til kystlyngen. Noen larver utvikler seg kun på røslyng.

Oversikt over sjeldne sommerfugler som kun finnes i lynghei:

• Smalvingemåler
• Røsslyngmåler (Sterkt truet)
• Lyngheimåler

Nattfly er en familie av sommerfugler.De finnes også i kystlyngheia:

• Røsslyngfly
• Grått lyngheifly (Nær truet)
• Lyngbakkefly 
• Eikespinner 

Dette er bier som liker seg i kystlynghei:

• Lynghumle 
• Lyngsilkebie
• Lyngvepsebie 
• Lyngsandbie (Andrena fuscipes)

Andre insekter:

• Røsslyngsuger
• Lynggresshoppe 

Takk til Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland for bruk av bilder. Lyngheisenteret er et nasjonalt og internasjonalt kunnskapssenter som gjennom aktiv drift skal verne lyngheilandskapet og formidle tradisjoner.

Lær her mer om skjøtsel av kulturlandskap.