Statsbudsjettet for 2022: Regjeringen Solberg overser varslet krise
Flomsikring, karbonbinding, folkehelse, rent vann og ren luft, medisiner og mat. Alt får vi – og kan vi fortsette å få – fra naturen, bare vi stanser tapet av naturmangfold. Alarmen har gått og Erna Solberg har erklært naturkrise. Men pengene uteblir.
– Tenk deg at du lever i en verden der et eple koster en dagslønn, der antibiotikaresistens gjør at vi dør av blærekatarr, at det blir umulig å tegne forsikring mot oversvømte kjellere etter flom. Fortsetter statsbudsjettene å være så kortsiktige som Ernas, kan dette bli virkelighet før vi aner det, sa generalsekretær Christian Steel ved fremleggelsen av statsbudsjettet for to år siden.
Og statsbudsjettene fortsetter utrolig nok å være så kortsiktige. Bare en uke etter at Erna Solberg i fjor erklærte naturkrise, var økningen for natur i statsbudsjettet på usle 15 millioner.
– Erna ignorerer hele naturkrisen. Ingenting i statsbudsjettet tyder på at regjeringen tar på alvor at vi står overfor det statsministeren også selv sier er et katastrofalt tap av biologisk mangfold. Dette holder virkelig ikke mål i møte med en krise, sa Steel da.
Også i år faller fremleggelsen av statsbudsjettet sammen med det som bør være vekker for politikere som er opptatt av å sikre landet mot fremtidige kriser. Denne uken startet nemlig første del av arbeidet for å lage en ny global naturavtale. Det er enighet blant verdens ledere om at fagre ord må følges opp av handling. Norge leverte ikke på den forrige naturavtalen.
Men økningen til natur er i år bare på 49 millioner. Sabima mener en satsing på natur krever 1,5 milliarder.
– Regjeringen Solberg har lagt frem sitt siste statsbudsjett, og for siste gang fordelt smuler til naturen. Vi kan ikke stanse tapet av naturmangfold og en varslet naturkrise med 49 millioner ekstra. Det gis bare småpenger til noen få av tiltakene vi har argumentert hardt over tid for å få støttet, sier Kristoffer Bøhn, fungerende generalsekretær i Sabima.
Beredskap har vært en prioritet for regjeringen Solberg. Forståelsen for at det er behov for en solid innsats mot naturkrisen burde være tilstede. Kanskje særlig etter at pandemien traff oss. Statsbudsjettene år etter år viser det motsatte – natur nedprioriteres. Koronakrisepakkene viste det samme.
Verdens økonomiske forum har pekt på tap av biologisk mangfold som en enormt stor og sannsynlig risiko for verdensøkonomien. Tap av biologisk mangfold troner helt i toppen sammen med klimakrise, vannkrise og ekstremvær. Alle disse er kriser der en intakt natur er en del av løsningen.
Det er ikke bare skummelt at vi ødelegger natur i stort tempo. Det er DYRT å ødelegge natur. Hvert år koster ødeleggelse av natur 10 prosent av verdens økonomi. Det tilsvarer 80 norske oljefond. Samtidig sier Naturpanelet at det er svært lønnsomt å bevare og restaurere natur!
I sitt siste statsbudsjett burde Erna Solberg investert skikkelig i naturen. Det gjorde hun ikke. Sabima mener at vi for å ta naturkrisen på alvor må sette av 1,5 milliarder kroner i økning til tiltak som styrker kunnskapen om og forsvaret for Norges biologiske mangfold.
Nå hviler det et stort ansvar på den nye regjeringen. De må flytte penger slik at de kan komme raskt i gang med å restaurere mye mer ødelagt natur, verne gammelskog som huser halvparten av våre trua arter og styrke kommunenes arbeid for natur.
– Blant annet må kommuner som ønsker å få oversikt over naturen ved å lage kommunedelplaner for naturmangfold, få støtte til det. De siste to årene har 70 kommuner søkt, og bare halvparten fått støtte. Og de får bare 125.000 hver. Vi vet at de trenger 500.000 kroner for å få til gode planer. Vi har foreslått at posten økes med 25 millioner, men regjeringen øker med 2 millioner, sier Bøhn.
