Skuffet over svakt myrforbud

Publisert november 2025. Toppfoto: Differ Media/Sabima.

Sabima har i mer enn et tiår jobbet med å redde myra. Vi har kjempet for å få på plass et forbud mot nedbygging av myra, fordi den er så utrolig viktig: Myr demper flom, lagrer karbon og er hjem til et stort antall trua arter.

Derfor har vi hatt store forventninger til regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak fra 2022. (Se vedtak 108.) Vedtaket kom på plass etter SVs budsjettenighet med regjeringen, og innebar at regjeringen skulle legge fram et forslag til forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Forbudet skulle ha som mål å “reelt sett redusere nedbyggingen av myr”. Selv om vi er skuffa over at det tok så lang tid å få lovforslaget på høring, er vi enda mer skuffa over innholdet i høringsforslaget.

Forslaget til forbud er for fleksibelt

Grunnen til at Sabima er så kritiske i vårt høringsinnspill, er at lovforslaget er lagt til plan- og bygningsloven og bygget over samme lest som byggeforbudet i strandsonen, et forbud som i liten grad har gitt reell beskyttelse til det sårbare økosystemet det skulle beskytte. Regjeringens forslag om forbud mot nedbygging av myr er utstyrt med vide unntaksadganger: Kommunen kan gi dispensasjon, eller omgå byggeforbudet gjennom reguleringsplan hvis det er en klar overvekt av interesser. Det er ikke tydelig hva en slik «klar overvekt av interesser» er. Forslaget er også utstyrt med langt videre åpning for dispensasjoner enn det Stortinget bad om. Og til sist, det gis unntak for tiltak etter sektorlovverk, og gjelder ikke for tiltak som krever konsesjon, som vindkraftanlegg, vannkraftverk, nettanlegg og større solkraftanlegg.

Forslaget til byggeforbud på myr er så fleksibelt at det i realiteten ikke kan kalles et forbud. Det er uegnet til å redusere nedbygging av myr og det er derfor ikke det Stortinget ba om.

Hvis dette lovforslaget skulle bli vedtatt, kan følgene bli alvorlige. Vi risikerer i beste fall ingen endring, i verste fall at mer myr blir bygget ned. Om forslaget skulle lede til økt nedbygging vil det dessuten fungere som juridisk grønnvasking, da det vil fremstå som om staten har foretatt seg noe på dette området uten å ha gjort det.

For at et byggeforbud på myr skal føre til reelle endringer slik Stortinget bestilte, mener vi at departementene bør gå tilbake til det opprinnelige forslaget som Miljødirektoratet la frem i 2023. Der ble byggeforbudet på myr plassert i naturmangfoldloven, klagemyndighet skulle være Klima- og miljødepartementet og innsigelsesmyndighet ble lagt til statsforvalter. Forslaget inneholdt også en fornuftig og detaljert dispensasjonsbestemmelse. Selv om vi mener departementene bør legge det opprinnelige lovforslaget til grunn, har vi påpekt en rekke punkter der det framlagte lovforslaget kan forbedres.

Hvorfor er et forbud mot nedbygging av myr så viktig?

Myra, vår hemmelige superhelt, er under sterkt press. Om lag ni prosent av Norges landareal er myr, men vi har allerede mistet en tredel av myrene våre under skoggrensen. I tillegg er det planlagt storstilt nedbygging av myr. På oppdrag av Sabima og WWF analyserte Norkart planlagt utbyggingsareal i Norge i 2025. Analysen viste at 207,8 km2 med myr er satt av til utbyggingsformål i kommunenes arealplaner. I tillegg kommer myr planlagt nedbygd etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven.

Av 39 vurderte våtmarkstyper er 28 rødlistet. Av de 28 rødlistede naturtypene er tre kritisk truet, blant annet nedbørsmyr på palser og slåttemyr. Ni er sterkt truet. Det er vurdert 22 torvmarksmassiver, og 14 av disse er rødlistet.

Oppsummering av Sabimas høringsinnspill til forslag til byggeforbud på myr

• Vi trenger et sterkt forbud mot nedbygging av myr for å bevare myras uvurderlige egenskaper for naturmangfold, karbonlagring og klimatilpasning. og fordi myrer har en verdi i seg selv.
• Høringsforslaget følger ikke opp Stortingets bestilling, og vil ikke bidra til en reell reduksjon av nedbygging av myr på grunn av de vide unntaksadgangene, der forbudet er utformet tilsvarende strandsoneforbudet som ikke har fungert.
• Departementene bør gå tilbake til det opprinnelige forslaget fra Miljødirektoratet fra 2023, der forbudet var hjemlet i naturmangfoldloven med en detaljert dispensasjonsbestemmelse som var egnet for enhetlig praksis.
• Statsforvalter må ha dispensasjonsmyndighet, og terskelen for å gi dispensasjon må være høy, i tråd med Stortingets vedtak, som ikke er tatt hensyn til i høringsnotatet.
• Statsforvalterens innsigelsesrett må ikke svekkes slik høringsnotatet legger opp til, der det foreslås statsforvalter skal være tilbakeholden med å overgå kommunenes planskjønn og fremme innsigelse.
• Forbudet må gjelde også for utbygginger etter sektorlovverket. I høringsforslaget er tiltak som krever konsesjon, som vindkraftanlegg, vannkraftverk, nettanlegg og større solkraftanlegg unntatt byggeforbudet.
• Det må ikke innføres differensierte planretningslinjer etter samme modell som strandsoneforbudet, slik høringsforslaget åpner for. Det vil føre til mer nedbygging av myr.
• Det må stilles vilkår eller rekkefølgekrav om økologisk kompensasjon i de tilfeller det tillates å bygge ned myr gjennom dispensasjon eller reguleringsplan.
• Forbudet må følges opp med kontroll av måloppnåelse i egnede rapporteringssystemer som Kostra og Miljøvedtaksregisteret.
• Regjeringen må ta grep for å hindre nedbygging av myr fram til forbudet trer i kraft.
• I høringsinnspillet peker vi særlig på behovet for færre unntak, et forbud som omfatter all myr uavhengig av dybde, og at vernet også må gjelde for allerede vedtatte reguleringsplaner.

Hva kan du gjøre?

Redd myra!
Arbeidet for å redde myra er viktig. Vi trenger støttespillere til myrarbeidet vårt. Bli Sabima-fadder! Som Sabima-fadder støtter du arbeidet for å stanse tapet av naturmangfold med et fast beløp hver måned. Pengene går til vårt politiske påvirkningsarbeid og til arbeidet med å spre kunnskap om og engasjement for naturen – og særlig myra.

Engasjer deg lokalt!
Det tar mange tusen år å danne en myr, men bare en dag å ødelegge den. Derfor må vi ha politikere som er opptatt av naturens verdi. Du kan stemme på stortingspolitikere som er genuint opptatt av natur, og på lokalpolitikere som er opptatt av å bevare våtmarkene i din kommune. Du kan påvirke dine folkevalgte på lokal-, fylkes- og nasjonalplan til å føre en bedre våtmarkspolitikk. Du kan engasjere deg i arealplanene i kommunen og komme med innspill, og du kan skrive leserinnlegg for å gjøre oppmerksom på hva vi mister når våtmarkene blir borte.

Kjøp torvfri jord!
Vil du bidra til å redde myr og annen våtmark kan du begynne med å spørre etter torvfri jord når du handler jord til hagen eller balkongen din. Dette er det stadig flere hagesentre og lignende, som for eksempel Felleskjøpet, Hageland og Plantasjen.

Bli med og kartlegg arter på myra!
Vi anbefaler varmt å melde seg inn i en av biologiske foreningene som Sabima er paraplyorganisasjon for, og vi anbefaler å kartlegge arter. På filmen under ser du hvordan det kan være å kartlegge arter på myrer i Norge.