Vassdragsrestaurering

Vi skal rette opp skadene som vi har påført naturen

Nå i 2021 starter FNs tiår for restaurering av ødelagt natur. Her er i Norge er det et stort behov for å restaurere elver, bekker, myrer og annen vassdragsnatur. Hva er egentlig naturrestaurering? Dagmar Hagen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og en nestor innen naturrestaurering i Norge. Her forklarer hun hva naturrestaurering er, på en lettfattelig og grundig måte.

Ståa i norske vassdrag

Selv i Norge, med all vår fantastiske vassdragsnatur, har mange og omfattende inngrep ført til at det mange steder er vanskelig å finne et eneste vassdrag som uforstyrret kan renne fra kildene sine og ut i havet. Det dreier seg eksempelvis om vannkraftutbygginger som har demmet opp og lagt store og mindre vassdrag og fosser i rør og oversvømt myrer og naturlige flommarksområder. Men også mange andre fysiske inngrep.

Livløse kanaler

Elver og bekker er til og med ført opp på rødlisten over naturtyper. Bak «nær truet»-klassifiseringen ligger også omfattende påvirkning fra landbruk, veibygging og urbanisering. Det som en gang var fungerende elveøkosystemer, er noen steder redusert til nærmest livløse kanaler for å frakte vannet fortest mulig nedover. Formålet var i all hovedsak å hindre flomskader på jordbruksland, og legge til rette for ryddige veier for tømmerfløtingen, samt å kunne ta flomslettene i bruk til boligområder eller industri og lignende. Antallet meandrerende og dynamiske elver og bekker med tilhørende levende kantsoner av intakte flommarksområder er dermed sterkt redusert i Norge. 

Bekker blir borte

Også de mindre bekkene har de siste 150-årene vært utsatt for ødeleggelse, gjennom grøfting, bekkelukking, bakkeplanering, kanaliseringer og forbygninger. Utallige mil med bekker er lukket, lagt i rør eller forringet til livløse grøfter, i stedet for å få gjøre det bekker er så gode på; som å yre av liv, huse en enorm artsrikdom, rense og bremse vann samt gi glede ved sin skjønnhet.

Studier har vist at tapet av tilgjengelig bekkeareal for ørret, kan reduseres med inntil 90 % i områder preget av landbruk og urbanisering. Videre er elvedeltaer blant våre mest trua naturtyper på grunn av utbygging av byer, havner, flyplasser og industri og mange er forringet til det ugjenkjennelige.

Betegnende for disse områdene er typisk bit-for-bit-utbygging hvor den samlede belastingen fører til tap av viktige natur og friluftslivsområder.

Det lønner seg å restaurere natur

Heldigvis er det håp! Mange av disse elvene og bekkene kan restaureres slik at de naturlige prosessene kommer i gang igjen. Langs mange kanaliserte elver finnes fortsatt intakte flommarksbiotoper, som har potensial til å få tilbake sin funksjon som flomdemper og levested for plante- og dyrearter spesielt tilpasset disse naturtypene. Forbygninger langs elvekanter for å hindre flomskader og erosjon kan for eksempel fjernes og eventuelt flyttes bak flommarksbiotopene, for å utnytte disse naturlig flomskadedempende områdene og for å gjenopprette den viktige dynamikken i elveøkosystemet. Fjerning av forbygninger langs elver kan bedre tilstanden for spesielle arter og naturtyper, som bl.a. flommarkskog og en av Norges ansvarsarter – elvemuslingen.

Økologi og restaurering av natur

Jonathan Colman er førsteamanuensis på fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU og daglig leder i Naturrestaurering AS. Han har et smittende engasjement for fisk og vassdragsøkologi, og er en forkjemper for naturrestaurering i stort og særlig vassdrag. Se denne flotte filmen, der Colman forteller om de økologiske aspektene ved vassdragsrestaurering.

Vi kan oppfylle internasjonale naturforpliktelser

Det internasjonale Naturpanelet slår fast at restaurering av natur er svært lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og at man typisk får igjen 10 ganger investeringen.

I et større perspektiv dreier dette seg om å ta inn over oss naturkrisen, og samtidig gjøre mest mulig for å stå rustet i møte med et endret klima. Nå er vi inne i 2021, og dermed i FNs tiår for naturrestaurering. Nå har vi virkelig muligheten til å gjøre en innsats for å rette opp skadene vi har gjort.

Det er bare å brette opp ermene!

Vannforskriften sier at man skal beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet – og vannforvaltningen har nå, gjennom to plansykluser, bygget opp et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn ved starten. Alt dette finnes i vannforvaltingsplaner og tiltaksprogram for hele Norges vannregioner.

Norge og norsk vannforvaltning burde nå stå klar for å ta noen ordentlige skritt nærmere oppfyllelsen av Aichi-målene etter Biomangfoldkonvensjonen som forutsetter restaurering av degradert natur, og Stortingets mål om at 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres innen 2025. Også FNs bærekraftsmål 6 om vann forutsetter restaurering av vannets økosystemer.

Håndbok for restaurering

Ulrich Pulg er forsker II ved NORCE . Han er en av forskerne som står bak den svært gode og omfattende rapporten Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø (oppdatert med ny versjon 2023). Bli med når Pulg viser, helt konkret, hvordan vi kan restaurere vassdragsnatur!

Frivillige som redder vassdragsnaturen vår

Vassdrags- og våtmarksrestaurering er av stor interesse i de frivillige miljø- og friluftslivsorganisasjonene. Rundt omkring i landet finnes det foreninger og organisasjoner for enhver smak, og det finnes mange som engasjerer seg for sin nærnatur. Som skriver leserinnlegg, høringsbrev, sprer kunnskap og skaper engasjement. For det er jo de som bor nær naturen som først ser når elva går tørr, bekken forsvinner og myra gror igjen!

Vassdragsrestaurering som tiltak er til nå blitt relativt lite brukt i arbeidet med på forbedre tilstanden i vannmiljøet, men nå er det mulig å foreslå restaureringstiltak som kan bidra til at vi igjen kan fiske, padle, og oppleve et mangfold av arter og naturtyper.

Bredt samarbeid om norsk vassdragsnatur

Sabima har et godt samarbeid med Norsk Friluftsliv og SRN (som består av Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Verdens naturfond, Den Norske Turistforening og Norges Naturvernforbund). Organisasjonene, som sammen har over en million medlemskap fordelt på 27 miljø- og friluftslivsorganisasjoner, jobber med å påvirke norsk vannforvaltning til vannmiljøets, friluftslivets og allmennhetens beste. For å klare det har vi to felles vannkoordinatorer med oppdrag å overvåke og fremme organisasjoneners interesser i vannforvaltningen.

Som en del i dette, vil vi gjøre det vi kan for å at flere elver, bekker eller kystområder skal restaureres. Vi ønsker også å bidra til samarbeid og kunnskapsutveksling, både på tvers av lokal- og fylkeslag i og mellom organisasjonene, og ikke minst mellom foreningene og forvaltningen.

Vi i Sabima gleder oss til å følge med på alt det viktige som vil skje i FNs restaureringstiår. Vi mennesker trenger en levende og rik vassdragsnatur!