Granmeis, grønnfink og gråmåke sliter, regjeringen må hjelpe dem!

Samtidig som regjeringen forhandler om statsbudsjettet, lanseres listen som viser at flere arter kan forsvinne fra norsk natur. For å redde arter, trengs det penger.

– Vi er sjokkert over hvor ille det går for mange arter, og over handlingslammelsen hos politikerne. Redningsplanene for en hel del av artene ligger klare, men det bevilges ikke penger til gjennomføring, og det kuttes penger som skulle gå til å verne leveområder, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Hvert sjette år gjøres en grundig gjennomgang av hvordan det går med artene i norsk natur. Lista over arter som kan forsvinne fra norsk natur har dessverre blitt lengre. Hele 34166 arter er vurdert, og 4957 av dem har fått plass på rødlista. Det går bedre med noen av artene på lista, men dårligere med flere. 289 arter er kritisk trua, 959 sterkt trua og 1504 sårbare.

Fuglene sliter

Noen arter er antatt sjeldne eller trua fordi vi ikke har kartlagt nok natur. Det er ikke tilfellet med fuglene. Fuglene vet vi svært mye om, kanskje mest av alle artsgrupper. Da er det ekstra ille at det nå går skikkelig dårlig med altfor mange fugler. I dag har vi fått vite at antall rødlistede fugler øker fra 82 til 93. Det går også dårligere med hele 48 av fugleartene enn ved forrige rødlisting.

– Den stakkars vipa er nå kritisk trua. Svarthalespoven likeså. Grønnfink, gråmåke og granmeis, tre fugler vi ser på som vanlige, var vurdert som livskraftige, men rykker rett inn som sårbare, to hakk i feil retning på rødlista, sier Steel.

Dramatisk er det også for vadefuglene. 11 av 28 arter blir rødlista. Rødstilk og tjeld kommer inn på rødlista for første gang.

Les mer: Elsk sjøfuglene

Bildet viser granmeis, en art som hadde livskraftig bestand i 2015, men som i 2021 ble flyttet to kategorier i rødlista, rett til sårbar. Foto: Bjørn Rangbru.

Villaks er nær truet

Villaksen er nå oppført i rødlista for første gang som ‘nær truet’. Den samlede belastningen over lang tid har blitt for stor for laksen.

Infrastruktur, landbruk, forsuring og vannkraft har lenge påvirket elvene og bekkene der laksen vokser opp og gyter. Disse truslene mot levedyktige laksebestander er vesentlige, men har i liten grad økt siden 80-tallet. Den største trusselen mot villaksen siden millenniumskiftet, er rømt oppdrettslaks og lus fra oppdrettsanlegg. Oppdrettsnæringen er åttedoblet siden 90-tallet.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er helt klar på at det er rømt oppdrettslaks og lakselus som nå er de største truslene mot villaksen.

Villaksen har stor verdi for oss mennesker, men enda større verdi har den for økosystemene der den lever. Elvemuslingene, som også er rødlista, er for eksempel helt avhengig av å parasittere på laks eller ørret mens de utvikler seg fra larver til bittesmå elvemuslinger.
Villaksen er en såkalt nøkkelart i elver og bekker. Det betyr at den har stor påvirkning på andre arter og på strukturen og stabiliteten i økosystemet.

Laksen trenger leverom, og må ikke minst slippe det store presset fra lakselus samt at de ulike unike elvenes laksebestander må beskyttes fra genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. Sabima jobber både for en bedre forvaltning av elvene våre og for at laksen skal få bedre levekår.

Hjelper det å være prioritert?

Det finnes heldigvis veier ned fra de mest truede kategoriene, og til og med ut av lista. En av veiene heter prioritert art. Bare noen ytterst få arter, tretten totalt, har blitt utpekt som prioritert art. Disse prioriterte artene får handlingsplaner som skal bidra til bedring. Målet med å prioritere en art, er å gjøre prioriteringen unødvendig, altså at arten ikke lenger er trua.

Det er bra at arter i teorien er prioritert, men hjelper det i praksis? Svaret er ja, dersom å være prioritert innebærer en reell satsning.

– Ti av de prioriterte artene er like trua nå som for seks år siden, noe som åpenbart er et nederlag. For to av artene går det til og med verre. Både den sjeldne planten skredmjelt og den vakre fuglen svarthalespove går fra å være sterkt trua til å være kritisk trua. For bare én av de tretten prioriterte artene, har prioriteringen bidratt til bedring, og det kunne ikke skjedd uten den store økonomiske investeringen i fjellrevens overlevelse, sier Steel.

– Årsaken til dette er at det gjøres for mange unntak, og settes av for lite ressurser til oppfølging og tiltak. Svarthalespovens beskyttelse ble til og med formelt svekket. Budsjettene er skrapa. For eksempel pollinerende insekter kommer det inn søknader for minst fire ganger mer enn de ganske beskjedne tilskuddsordningene har penger til, sier Steel.

Det er svært gledelig at den store innsatsen for fjellreven har gjort at den nå ikke lenger er kritisk, men bare sterkt trua. Da den ble prioritert var arten nesten borte fra norsk natur. Dersom den hadde forsvunnet, ville det påvirket økosystemene i områdene den hører hjemme.

– Med handlingsplanene for de andre prioriterte artene bør det også følge penger til tiltak, slik det har gjort til fjellrevens overlevelse, sier Steel.

Mer kunnskap om utbredelse tar arter ut av lista

En annen vei ut av faresonen heter kartlegging. Arter som i rødlista for 2021 er mindre trua enn i 2015-lista, eller ikke trua lenger, er ikke nødvendigvis arter vi har brukt store penger på å redde.

– Derimot brukes det tusenvis av frivillige kartleggingstimer på å få god og oppdatert kunnskap, sier Steel.

For jo mer natur vi kartlegger, desto større sjanse er det for å finne rødlista arter. Og for noen av dem vil denne nye kunnskapen føre til at de nedgraderes eller tas helt ut av rødlista.

– Alle skogeiere som får besøk av artsjegere, bør ønske dem hjerteligst velkommen! Vårt store ønske er å kartlegge så mye natur at vi kan samles om å gjennomføre tiltak for de artene vi VET trenger det mest, sier Steel.

De største truslene

Det er som i 2015 fremdeles vår ødeleggelse av artenes levesteder som utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet.

Arealendringer er den aller største påvirkningsfaktoren på trua arter.

Hele ni av ti trua arter påvirkes negativt av at vi mennesker endrer arealer, artenes levesteder.

Tidligere eller pågående arealendringer knyttet til skogbruk antas  å påvirke 1132 trua arter negativt.

Jordbruksaktivitet, særlig drenering og oppdyrking, påvirker 40 prosent av de trua artene negativt.

Arealendringer som ikke er jord- og skogbruksrelatert, som utbygging og utvinning, antas å påvirke 1552 trua arter negativt.

Klimaendringene gjør det også vanskeligere for arter også i Norge, særlig i høyden. Særlig arter i fjell og åpent lavland, som i kulturlandskap, har en negativ utvikling som følge av dette. Hele 211 rødlista arter har klimaendringer listet som den viktigste påvirkningsfaktoren.

Les mer: Rødlista 2021

Kategori: Nyheter, Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82