Hva betyr det å prioritere en art?

Mange arter i Norge i dag er ferd med å utryddes. Heldigvis har vi flere politiske virkemidler som kan hindre det. Det juridiske virkemiddelet «prioritert art» er et av de sterkeste.

Stortinget har sagt de skal beskytte 400 arter som er på vei til å forsvinne fra norsk natur gjennom å gi dem status som «prioritert art».  I dag har allikevel kun 13 arter denne spesielle statusen. Sabima krever at flere arter sikres mot utryddelse ved at de blir prioritert.

Fjellreven (pattedyr), dragehode (blomst) og elvesandjeger (bille)  er prioriterte arter i Norge i dag. Det betyr at de har fått en status som gir dem ekstra beskyttelse. De er ikke lov å ødelegge fjellrevhi eller bygge ut der det finnes dragehodeblomster.

Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Hver prioritert art får sin egen forskrift og egen handlingsplan. Det finnes også statlige tilskuddsordninger for tiltak som bidrar til å ta vare på prioriterte arter. Målet er at artene skal få levedyktige bestander i sine naturlige områder. Når trusselen om utryddelse ikke er der lenger kan arten «avprioriteres» ved at forskriften oppheves.

Viktig  høst for artene

Høsten 2018 skal Miljødirektoratet legge frem en vurdering av hvilke arter som blir de neste vi skal prioritere. Miljømyndighetene har laget en liste over 80 av de aller mest utsatte artene vi har. Sabima forventer at en stor andel av dem blir prioriterte arter og får sin egen forskrift i statsråd hos kongen i løpet av høsten.

Sett naturen først!

– Vi trenger en modig miljøminister som tør å kjempe. Ofte er det mange andre samfunnshensyn som kommer i veien og man tør ikke å sette naturen først. Det er alltid mange aktører som er redde for at en art skal ødelegge for utvikling av næringsinteresser eller samferdselsprosjekter. Men for noen arter så er tiden i ferd med å renne ut. Denne høsten forventer vi en real innsats. Nå har miljømyndighetene hatt god tid til å gjøre en grundig vurdering og vi forventet handling. sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

I følge Konvensjonen om biologisk mangfold og de såkalte Aichi-målene som Norge har forpliktet seg til, heter det at «Innen 2020 er utryddelsen av kjente truede arter forhindret, og deres rødlistestatus, spesielt for arter i sterkest tilbakegang, er forbedret og opprettholdt.»

Loven er klar

I vår egen naturmangfoldlov står det at «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.»

–  Både globalt og nasjonalt er vi enige om og også juridisk forpliktet til å hindre at arter dør ut. Likevel tas ikke virkemidlene i bruk. Det er som vi sto på en båt og så på at folk falt over bord uten å kaste ut redningsbøye. Når det kommer til å redde arter som er i ferd med å utryddes har man ikke mye tid på seg, sier generalsekretær i Sabima Christian Steel.

Mange av artene Sabima ønsker skal bli prioritert er arter som ingen eller få har hørt om. Det gjør det ikke enklere å forsøke å redde dem. Alle har hørt om ulven, men hvem går i demonstrasjon for trønderlaven fra boreal regnskog og strandmurerbien som er avhengig av stranddyner?

Vil gjøre artene kjent

Sabima har i samarbeid med Harvest og skribenter som Siri Helle og Mari Grydeland prøvd å gjøre noen av artene mer kjente for et bredere publikum. Vi får se betydningen og spesialiseringen til hver art, men også hvilke krav artene har til sitt livsmiljø. Det er en stor sammenheng mellom en arts overlevelse og tilstanden på miljøet de er avhengige av. Prioriteres arter som er avhengige av spesielle forhold vil unikt naturmangfold automatisk ivaretas og andre arter kan også styrke sine livsbetingelser.

Huldrestry er en art som Sabima vil skal prioriteres. Den er avhengig av gamle grantrær og høy luftfuktighet, gjerne i nordvendte lier ved elveleier. For at arten skal overleve må slike levesteder tas vare på. Gamle grantrær må få stå.

Les om de andre artene vi ønsker å få prioritert her.

Les også vårt innlegg i Nationen: Det finnes arter uten pels 

 

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no