– Skal vi ha «trygghet for framtida», må naturtapet bremses nå

Eksempel på restaurering av skog, her fra Østmarka utenfor Oslo. Foto: Roger Brendhagen.

Publisert 15. oktober 2025.
Sabimas reaksjon på regjeringens forslag til nasjonalbudsjett for 2026:

Generalsekretær i Sabima, Einar Wilhelmsen er ikke imponert over forslaget til budsjett:

– Arbeiderpartiet gikk til valg med slagordet «Trygghet for framtida», men for en trygg fremtid må naturtapet bremses nå. Vi står midt i en naturkrise og natur bygges ned i rekordfart i Norge. Vi trenger et statsbudsjett som bidrar til å stanse og reversere naturtapet.

– Regjeringen tar ingen nye grep mot nedbygging av natur, men kutter i midlene til frivillig skogvern og kutter i midlene til naturrestaurering. Når Arbeiderpartiet får utarbeide forslaget til statsbudsjett uten innblanding, er det synd at vi ikke finner igjen naturpolitikken Arbeiderpartiet har i sitt eget partiprogram. Når det senere i høst oppnås enighet om budsjettet, er det naturpolitikken som støttepartiene har forhandlet inn regjeringen kommer til å skryte av.

Budsjettet bidrar ikke til trygghet for fremtiden:

–  Når regjeringen ikke tar grep for å stanse tap og ødeleggelse av natur, blir livsgrunnlaget vårt satt i spill. Nedbygging av natur fører til store klimautslipp og ødeleggelse av naturgoder som hele samfunnet er avhengig av.

– I møte med økte klimaendringer er det å ta vare på naturen det beste tiltaket. Jo mer vi ødelegger og bygger ned natur, jo større blir konsekvensene av klimaendringer.

Les: Sabimas innspill til statsbudsjett for 2026

Stort kutt i midler til frivillig skogvern

Frivillig vern er et tiltak det er bred politisk enighet om, og noe både skogeiere og miljøbevegelsen fremhever som bærebjelken i vernearbeidet. I forslaget til budsjett kutter regjeringen frivillig vern med nesten en halv milliard. Fjorårets budsjettvedtak var 200 millioner høyere en dette forslaget. Samtidig forhandlet SV inn ytterligere 270 millioner i budsjettforliket, disse kom av budsjettekniske grunner på 2024 budsjettet, men ble brukt i 2025. Samlet er det altså ca. 470 millioner kroner mindre til frivillig skogvern enn i fjor.

– Vi hadde forventet at regjeringen økte eller i det minste videreførte bevilgningene til frivillig vern av skog. Det er en ordning som er godt innarbeida og køen av skogeiere som venter på midler til vern blir bare lengre og lengre. I stedet har regjeringen foreslått et realt kutt. Det er sleipt av regjeringen!

Dette blir en reprise av tidligere år, hvor støttepartiene må forhandle skogvernmillionene inn igjen:

– Regjeringen har en dårlig vane med å kutte bevilgningene i budsjettet, slik at støttepartiene må bruke tid og krefter på å forhandle midlene inn igjen. De siste årene har vi vært avhengige av at SV kjemper for skogvernmidler i budsjettforhandlingene. Men midler til frivillig vern bør ikke og skal ikke være et forhandlingspunkt når partiene faktisk er enige i utgangspunktet.

Ingen grep for å stanse naturtapet

For å stanse naturtapet før det er for sent, må Norge bli arealnøytralt innen 2030. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. I partiprogrammet til Arbeiderpartiet står det at AP vil innføre et mål om arealnøytralitet innen 2040. Dessverre glemte AP dette viktige virkemiddelet i forslaget til statsbudsjett.

– Regjeringen hadde en historisk mulighet til å bremse den voldsomme nedbyggingen av natur. Å starte arbeidet for at Norge skal bli arealnøytralt burde vært første skritt i riktig retning. Dessverre finner vi ingen tegn i budsjettet til at regjeringen begynner dette viktige arbeidet.

Dette på tross av at Arbeiderpartiet har et mål om arealnøytralitet i sitt partiprogram, og både MDG, SV og Rødt er for en slik løsning.

– Norge må bli arealnøytralt, mens det enda er viktig natur igjen å redde. Fortsetter vi å nøle, så vil hytter, næringsparker og kjøpesentre overta plassen til store deler av den verdifulle naturen.

Kutt i midler til restaurering – Et dyrt sparetiltak

Norge har sluttet seg til Naturavtalen, hvor et sentralt mål er å restaurere natur. I midlene til restaureringstiltak i natur er det kuttet 17,5 millioner, noe som er nevnt som et innsparingstiltak.

– Det er klart regjeringen må spare inn noen steder, men det burde ikke være på restaurering av natur. Skal vi nå forpliktelsene våre i Naturavtalen, må vi få til et skikkelig restaureringsløft nå og innsatsen må økes dramatisk. Det er dessuten behov for forutsigbarhet i finansieringen av naturrestaurering. Med dette budsjettet er vi langt unna å nå forpliktelsene om å restaurere 30 prosent forringet natur innen 2030.

Selv om det kuttes i midler til restaurering av natur på nasjonalt nivå er det satt av 40 millioner til restaurering i Oslofjorden.

– Det er selvsagt gledelig, og forventet, at regjeringen fortsetter økt opptrapping av innsatsen i Oslofjorden. Regjeringen har forstått at restaurering er viktig, men klarer altså ikke å prioritere restaurering på nasjonalt nivå.

Blir regjeringens myrforbud et effektivt klimatiltak?

I listen over klimatiltak i Grønn bok trekker regjeringen frem forbudet mot nedbygging av myr som nå er på høring. Sabima påpeker at høringsforslaget er for svakt til å kunne utgjøre et reelt klimatiltak:

– Myra er et viktig karbonlager og forbud mot nedbygging kan bli et viktig klimatiltak, men da må det bli betydelig sterkere enn det forslaget regjeringen har sendt på høring. Myrforbudet er dessverre nesten likt forbudet mot bygging i strandsonen, som vi vet ikke har fungert. Vi forventer derfor at forbudet strammes opp betydelig, slik at det faktisk bidrar til å redde myra og holder karbonet der det hører hjemme.

Vi trenger sterke naturkommuner, men økningen i Natursats uteblir

I fjor gjorde regjeringen store kutt i posten til Natursats, den enormt populære tilskuddsordningen til kommunene for planvask, naturplaner og naturtiltak. Heldigvis sto SV på sitt og fikk gjennom budsjettforhandlingene økt potten til 118 millioner kroner.

I årets forslag viderefører regjeringen midlene til Natursats. Det er bra, men kommunene hadde fortjent en økning.

– Det er bra at Natursats er etablert som en stabil ordning, men kommunene trenger mer ressurser for å hindre nedbygging av natur og gjøre gode naturtiltak. Natursats er en enormt populær og nødvendig tilskuddsordning. I Naturmeldingen var regjeringen tydelig på at de ønsket å styrke kommunene, da må også midlene til Natursats økes.

Tydelige forventninger til støttepartiene

Sabima er tydelige på at vi forventer at støttepartiene, Rødt, SV, MDG og SP, er tøffe i forhandlingene med regjeringen:

– Regjeringen har igjen forspilt muligheten til å bremse den dramatiske nedbyggingen av natur. I dette budsjettet taper naturen igjen. Nå trenger vi virkelig at støttepartiene får store og viktige gjennomslag på naturpolitikk i forhandlingene.