Norge trenger et økologisk grunnkart

I Norge har vi lite kunnskap om hvor de viktigste områdene for biologisk mangfold er. Vi trenger et kunnskapsløft! Sabima jobber for at vi skal få et økologisk grunnkart.

Hvor er slåttemarkene, strandengene og gammelskogene? Hvor er hubroene, eremittene og sinoberbillene? Vi vet lite om hvor mye eller hvor arter eller naturtyper som finnes i norsk natur er. Tre av fire av de mest verdifulle naturområdene i Norge er ikke kartlagt. Det betyr at vi har områder med antatt verdifull natur som vi ikke vet innholdet i.

Uten kunnskap om hva naturen innholder er det vanskelig å unngå å utrydde artene i den.

Økologisk grunnkart

Sabima vil ha på plass et økologisk grunnkart over Norge. I praksis betyr det at vi får et nettbasert, dynamisk kart som viser hvor de verdifulle naturtypene er og hvilke arter som finnes der. Verktøyene finnes langt på vei allerede, i Naturbase og Artskart, men innholdet er svært mangelfullt.

Et økologisk grunnkart vil være til stor nytte for all arealplanlegging. Ikke bare blir det lettere å ta naturhensyn, det vil også redusere konflikter, forsinkelser og ekstrakostnader. En størst mulig del av kartleggingen må være gjennomført innen 2020. Da er vi internasjonalt forpliktet til å stanse tapet av naturmangfold, og det er planlagt omfattende utbyggingsvirksomhet de nærmeste årene.

Kunnskap om naturen vil:

  • gjøre det lettere å stanse tapet av biologisk mangfold
  • gi raskere og bedre arealplanprosesser
  • hindre konflikter mellom utbygger og staten
  • lønne seg økonomisk

Vi er i gang!

I 2015 gikk Sabima sammen med en rekke store NHO-foreninger som Norsk Industri, Byggenæringens landsforening og Norsk Bergindustri sammen om å be regjeringen om et kunnskapsløft for naturen. Den noe uvanlige alliansen vakte oppsikt, og politikerne forsto behovet. I statsbudsjettet for året etter ble det gitt støtte til et økologisk grunnkart over statsbudsjettet.

Våre beregninger viser at en grunnkartlegging av verdifulle naturtyper vil koste 700 millioner kroner. Med det kan:

  • fullføre naturtypekartleggingen av Norge
  • øke kapasiteten i fagmiljøene for naturkartlegging
  • styrke naturkompetansen i forvaltningen
  • effektivisere innleggingen av data i Naturbase

Bevilgningene må økes raskt og være forutsigbare slik at nødvendig kompetanse kan bygges opp og utnyttes best mulig. Se eget notat med forslag til opptrappingsplan.

Representanter fra WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norsk Bergindustri overleverer krav om kunnskapsløft for natur til klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Hva er "verdifull natur"?

Med verdifull natur mener vi natur som er særlig viktig for å bevare et naturmangfold. Det kan være natur som:

  • er trua eller sjelden
  • har hatt stabile økologiske forhold over tid eller rom. (Urørt av menneskelige inngrep, i kontinuerlig bruk eller et sammenhengende naturområde.)
  • har spesielle biologiske funksjoner eller krav (Som en bekk gjennom stort åkerlandskap eller et smalt sund hvor arter kan krysse et vassdrag.)

Bare en fjerdedel kartlagt

I 2007 var cirka 27.000 steder med antatt verdifull natur på fastlandet kartfestet. I dag er rundt 51.000 lokaliteter kartlagt. Dette ville tilsvart nesten 40 prosent dekning etter 2007-tallene, men det har i mellomtiden kommet inn nye naturtyper som ikke var kjent som verdifulle i 2007. I tillegg tilsier internasjonale forpliktelser, Aichi-målene, at flere naturtyper bør kartlegges. På denne bakgrunn anslo Miljøfaglig utredning i 2013 at 25 prosent dekning  av viktige naturtyper er et rimelig anslag på landsbasis. På artsnivå er kunnskapen sannsynligvis ennå dårligere.

Dekningsgraden av verdifull natur har dermed stått nesten på stedet hvil siden 2007.

Hvorfor ta vare på naturmangfoldet?

Tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. Endret arealbruk er den desidert største driveren av artstapet. For eksempel blir levestedene til artene borte når en vei bygges over kulturmark eller en våtmark blir drenert for å bygge et kjøpesenter.

Vi trenger en robust natur som kan fortsette å gi oss økosystemtjenester som mat og medisiner, beskyttelse mot flom og ras og luftrensing. Det vil bli langt dyrere å ikke investere i en kunnskapsbasert forvaltning enn å la være.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Christian Steel

Biolog

Generalsekretær

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82