Rapport: Naturødeleggelser like farlige som klimaendringer
Miljøpolitikken må bli mer helhetlig, krever Sabima og viser til rapporten til det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) som ble lansert 26. mars 2018. Den viser at forringelse og ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker globalt. Arealforbruk er hovedutfordringen.
– Rapporten viser at vi må ha en helhetlig miljøpolitikk. Vi kan ikke kun fokusere på klimaendringer. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen må få med seg alle sektorer på å stanse tapet av naturmangfold for å sikre at naturen gir oss økosystemtjenester, som er selve fundamentet for våre samfunn som mat, byggemateriale, rent vann og beskyttelse i framtiden, sier Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.
Rapporten om arealforringelse og restaurering viser blant annet at:
- Forringelse og ødeleggelse av natur skjer overalt, og må stanses nå. Det gjelder vårt livsgrunnlag.
- Minst 3,2 milliarder mennesker lider på grunn av ødelagt natur. Jorden går mot en sjette masseutryddelse. Tap av natur koster mer enn 10 prosent av verdens økonomi.
- Det lønner seg å berge og restaurere natur. Vi får igjen 10 ganger investeringen.
- Vi er helt nødt til å stanse og snu ødeleggelsen av natur for å sikre alle tilgang til mat og rent vann, stanse farlige klimaendringer, hindre konflikter og unngå flyktningkriser.
- Myndighetenes innsats henger ofte ikke sammen og kommer for sent.
- Ødelagt natur forverrer klimaendringene, og klimaendringer forverrer naturødeleggelser og gjøre det vanskeligere å snu.
- Jordbruk, skogbruk og utbygging er de største drivere av naturødeleggelse verden over.
- Jo lengre vi venter, desto vanskeligere blir det å redde og reparere natur, som ville forbedret forholdene for millioner av mennesker.
- Politikerne må gjøre det lettere å produsere og forbruke naturvennlig, og «perverse» subsidier som ødelegger natur må avvikles.
- Naturforvaltningen må sammen med alle sektorer se på hele landskap og landbruk, skogbruk, energi, vann og infrastruktur i en helhet.
Regjeringer i 127 land utgjør IPBES (the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) og omtales som Naturpanelet i norsk naturforvaltning.
Rapporten er et resultat av arbeidet til over 550 ledende eksperter fra over 100 land og har tatt over tre år å utarbeide. Rapportene gir ikke bare svært overbevisende dokumentasjon på den dårlige tilstanden på forringet natur og ødelagte økosystemer, og at en tredel av verdens befolkning lider under ødelagt natur, men peker også på hvordan vi kan leve i samspill med naturen framover.
– Et imponerende arbeid er lagt ned, og verdens fremste forskere har nå feid all tvil til side om at landforringelse og arealforbruk er en av våre største miljøutfordringer og at vi må redde økosystemene for å redde oss selv. Rapporten gir myndighetene det nødvendige kunnskapsgrunnlaget, sier Christian Steel.
Rapporten viser ikke minst at det er god samfunnsøkonomi å restaurere og ta vare på natur. Kostnadene av ødelagt natur som fører til tap av artsmangfold og robuste økosystemer er 10 ganger høyere enn hva det koster å restaurere natur. Stortinget har vedtatt at vi skal restaurere 15 prosent av forringende økosystemer, noe Naturpanel-rapporten anbefaler.
– I Norge vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i å sette mange av våre regulerte vassdrag tilbake til bedre tilstand, og restaurere myr og annen våtmark som lagrer karbon, renser vann og demper flom. Det vil også lønne seg langsiktig å justere landbrukspolitikken slik at vi tar bedre vare på artsrike slåtte- og beitemarker, og derved blant annet sikrer pollinering av maten vår, og snarest mulig når målet om 10 prosent vern av skog som inneholder store karbonlagre og halvparten av våre trua arter. Vi må også gjøre endringer i skogbruket slik at vi i mindre grad flatehogger og endrer naturlige skogøkosystemer.
– Også vår egen natur blir mange steder ørkenlignende, ved at mange arter har blitt borte og økosystemene har tapt grunnleggende funksjoner, sier Christian Steel og viser til monokultur i skogbruket, gjengroing av det artsrike kulturlandskapet, samt enn oppdretts- og vannkraftindustri som tar lite hensyn til miljøødeleggelser.
Et aktuelt eksempel på helt unødvendig naturødeleggelse i Norge er at Norsk kylling har fått lov å bygge en fabrikk på en trua naturtype i Orkdal kommune i Trøndelag.
(FOTO: Roger Brendhagen)