Humler og andre bier

Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med å utrydde flere av dem.

Hvorfor er humler og andre bier viktig?

Humler og andre bier, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps,  tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. I dag er en tredel av villbiene utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår.

Bier i Norge

Vi har 208 arter villbier, og én art tambie, honningbia.

En humle er en type bie, og vi har 35 humlearter i Norge.

En tredel av biene er truet.

12 av dem fryktes utryddet.

66 av bieartene er på rødlista.

30 % av maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bier.

Truer matsikkerheten

Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til å være verdt 1300 milliarder kroner – hvert år.

I dag er én av tre biearter, inkludert humler, på den norske rødlista, noe som betyr at de er i større eller mindre fare for å dø ut. 12 av våre 208 biearter er trolig blitt borte for godt.

Vi antar at 80 prosent av de ville plantene har nytte av blomsterbesøk fra insekter for å kunne sette frø.

Færre biearter – mer sårbar natur

Med færre biearter er naturen mer sårbar om det skulle komme sykdom eller klimaendringer som gjør at noen biearter dør ut.

Har vi et mangfold av arter øker det sannsynligheten for at det er noen som klarer seg.

Dette er bufferargumentet for naturmangfold:

Siden noen arter vil stryke med ved miljøendringer trengs artsmangfold for at økosystemene kan fortsette å fungere. For jo flere forskjellige arter – jo større sjanse for at noen kan fylle ut hullene etter at en art er blitt borte.

Hva truer humler og andre bier?

Kulturlandskap som slåtteeng, slåttemyr og kystlynghei er levested for mange av våre bier, men står i fare for å bli borte fra norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket som fører til at det ikke lenger slås eller beites er hovedårsaken til det. Det er med andre ord landbrukspolitikken som har vært drevet de siste årene, og som drives nå, kan bety slutten for mange av villbiene våre.

Hadde vi hatt en landbrukspolitikk som gjorde det lønnsomt å slå og ha dyr på beite i enger og utmark hadde vi kunnet ta vare på et artsrikt og variert kulturlandskap og hjulpet villbiebestanden opp igjen. Hvis vi ikke gjør det, står vi i fare for å miste en gratis tjeneste som sikrer oss en tredel av maten vår, den som er avhengig av å bli pollinert av humler og andre bier.

Matfatet blir borte

Det høres kanskje ut som en klisjé, men i naturen henger alt sammen med alt. Når vi slutter å ha dyr på beite eller slå gresset, forsvinner matfatet til humlene og de andre biene. Matfatet deres er blomstene som blir borte under busker, trær eller andre høye plantevekster som overtar når ingen beiter eller slår lenger. Blomstene i det åpne kulturlandskapet er ofte lyselskende og lave, og dør når landskapet ikke holdes åpent.

Gjødsling er en annen konsekvens av moderne jordbruk som truer biene. Gjødsel favoriserer noen få, nitrogenelskende planter, mens mange andre arter ikke tåler mye gjødsel, og dør ut.

Biene trenger plantemangfold

Mangfoldet av blomsterplanter sikrer bier og andre pollinerende insekter mat gjennom hele sesongen. For mangfold av blomster er også mangfold av blomstringstiden. Det er når plantene blomstrer at det er mat – i form av nektar og pollen.

At en liten blomstereng her eller et stykke kystlynghei der berøres er ikke i seg selv et problem, naturen tilpasser seg små endringer i naturen. Men når det gror igjen eller gjødsles i mange nok blomsterenger og andre åpne kulturlandskap kan arter dø ut. Det er det som skjer nå.

Mange biearter er også avhengige av spesielle strukturer eller habitater hvor de legger sine egg eller bygger bol. Steinrøyser, råtnende trær og tørre sandbakker er viktige landskapselementer for mange bier, og disse blir det også stadig færre av.

En gang et kulturlandskap med blomster, nå i ferd med å gro igjen. Et ikke uvanlig syn i norsk natur.

Tap av vill natur, ikke Colony Collapse Disorder (CCD)

En vanlig misforståelse er at biedøden i USA, kalt Colony Collapse Disorder (CCD), er det samme som det vi opplever her i Norge med utrydningstrua bier. Det er feil. Villbier forsvinner fra naturen, mens CCD handler om tamme honningbier som forsvinner fra bikuber. Av uviss årsak opplever birøktere i USA at arbeidere av honningbier ikke vender tilbake til kuben eller kolonien. Utviklingen er dramatisk, og i 2015 manglet over 40 prosent av tambiene fra bikubene.

CCD er foreløpig ikke påvist utenfor USA. Teoriene om hva som forårsaker CCD er mange: virus, parasitter, bruken av plantevernmidler i landbruket (særlig neonikotinodier som kan forvirre retningssansen og gjør biene desorientert), stress og feilernæring er foreslått. Mye tyder på at det er en blanding av flere faktorer som utløser fenomenet. Vi vet enda ikke hvorfor dette skjer, men hovedteorien er bruken av sprøytemidler.

Det betyr ikke at sprøyting ikke er skadelig også for både ville og tamme bier i Norge, men det er ikke hovedårsaken til at vi ser at det blir færre villbier, det er tap av bienes levesteder som er trusselen i Norge.

Honningbien har vært naturlig forekommende i Vest-Europa, men det er usikkert om det har vært naturlige forekomster i Norge før vi begynte å domestisere arten (ha den som husdyr) på 1700-tallet.

Villbier forsvinner i hele verden

At villbier dør ut er i et biomangfoldperspektiv et mer alvorlig problem enn at tamme honningbier dør. Sprøytemidler og andre giftstoffer, fremmede biearter og klimaendringer påvirker også de ville biene negativt, men tap av levesteder, hovedsakelig kulturlandskap,regnes for å være hovedårsaken til nedgangen i antall og mangfold av villbier – i Norge, Europa og USA.

Insektsdøden

Det er ikke bare biene som dør, men en studie fra Tyskland viser en klar nedgang av antall insekter i tyske verneområder. Studien viser at insektdøden ikke er et skummelt framtidsscenario. Det er noe som skjer . Det dreier seg om helt grunnleggende tjenester vi får fra naturen, som er ekstremt viktige for våre samfunn. Insekter utgjør en kjerneoppgave i alle økosystemer som rovdyr, byttedyr, nedbrytere og pollinatorer. Å miste insektene, vil ha dramatiske konsekvenser for økosystemene. Sabima mener at myndighetene må ta insektsdøden på alvor.

blomster, bier, biologisk mangfold

Utrydder vi villblomster forsvinner også villbiene, som denne humla.

Slik kan du støtte arbeidet

Fast giver
Send SABIMA til 2160, gi kr 50 hver måned

Gi 100 kroner
Send MYR til 2160

VIPPS
Valgfritt beløp til 10341 eller søk opp Sabima

Kontonummer
1503.52.56293

Bli fadder

Hva kan du gjøre?

Villbiedøden har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Mange, inkludert regjeringen, oppfordrer til å plante bievennlige planter i hagen eller på balkongen sin. Sabima stiller seg bak disse oppfordringene, selv om vår hovedinnsats går til å endre landbrukspolitikken fordi den er hovedproblemet bak biedøden og dermed også redningen. Her er våre tips til hva du kan gjøre for å hjelpe bier, humler og andre pollinerende insekter:

Slå en eng

Du kan skjøtte kulturlandskap eller veikanter rundt deg til det beste for insektene. Ljå er fortsatt det beste redskapet å slå en eng med. God trening er det også! Slåttemark er blant de aller mest trua naturtypene vi har i landet og en av hovedårsakene til at villbiepopulasjoner er i nedgang. Husk å slå til riktig tid, og ikke for ofte. Ta kontakt med en miljø- eller landbruksrådgiver i din kommune og få råd. En ljå koster et par hundre kroner og kan bestilles på nettet.

Behold «rotet» i hagen

Det enkleste tipset vårt er rett og slett å la det være litt rotete i hagen. La for eksempel en del av hagen «forfalle». Døde greiner og strå danner naturlige levesteder for insektene, og død ved gir et økt mangfold av insekter, sopper og lav. Pass likevel på med å bevare alt for fuktige områder, for her trives brunskogsneglen.

Bygg insekthotell og humlekasser

Her kan du se hvordan du kan lage et insekthotell. Du kan også lage en humlekasse. For å lykkes med humlekassen er det viktig at den inneholder godt redemateriale, og aller helst rester av et musebol, da humler naturlig vil lage sitt bol i et forlatt musebol. Humlekassen må også ha en liten åpning for humlene. Bolet skal ha grovmateriale ytterst og for eksempel shoddy innerst til selve bolet som er utformet for hånd. Sett på lokket og alt er klart til innflytting.

Plant for pollinatorer

Hager er viktige levesteder for de ville pollinatorene når de naturlige leveområdene deres blir ødelagt. Særlig hageblomster i byer er viktige matkilder for humler, bier og andre insekter. Ved å plante planter med mye nektar og pollen som blomstrer gjennom hele sesongen legger du til rette for at de pollinerende insektene får mat gjennom hele sommeren. En tommelfingerregel er at jo flere ulike planter med pollen og nektar du har, jo bedre er det. Det er også viktig at du har planter som blomstrer gjennom hele sesongen. Da vil insektene velge å slå seg ned i ditt nærområde når de leiter etter bolplass om våren og ikke sulte i hjel om høsten.

Når du planter i hagen din er det viktig at du ikke samtidig ødelegger for de ville blomstene ved å plante introduserte, fremmede arter. Noen av de fremmede artene som plantes ut har vist seg å være en trussel for stedegne arter, for eksempel lupin. Lupiner er gode humleplanter og trives i norsk klima, men sprer seg raskt utenfor hagegjerdet hvor den kan utrydde naturlig forekommende plantearter. Her er tips til hvordan du kan få en miljøvennlig hage uten fremmede arter.

En humlekasse er snart ferdig!

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for å endre landbrukspolitikken og for å engasjere barn og voksne i bieproblematikken.

Vil ha en bievennlig landbrukspolitikk

Sabimas viktigste bidrag for å redde biene er å få politikerne til å tilrettelegge for landbruk over hele landet som inkluderer slått og beite. Konkret betyr det å øke lønnsomheten i bievennlig jordbruk med subsidier til bruk av jordbruksareal som opprettholder biologisk mangfold.

Dette gjør vi ved å spille inn forslag til de årlige jordbruksforhandlingene der staten gir sitt tilbud til bøndene om hvor mye og hvilke subsidier de skal gi. Vi har også et godt samarbeid med bondeorganisasjonene og prøver sammen med dem eller ut i fra råd fra dem å finne de gode løsningene vi kan bringe videre til politikerne.

En effektiv strategi for pollinerende insekter

Sabima jobbet for at Stortinget skulle lage en strategi for å redde de pollinerende insektene. Vi fulgte opp arbeidet med strategien og deretter utarbeidelsen av en tiltaksplan. Vi har gitt innspill i prosessene for å sørge for løsninger som ikke bare demper symptomene på at bier utryddes, men også gjør noe med kjerneproblemet: landbrukspolitikken. Arbeidet tok unødvendig lang tid, og vi var aktive pådrivere for å skynde den frem:

Juni 2018: Pollinatorstrategi uten ambisjoner

Desember 2019: Insektene kan ikke leve på luft og kjærlighet

Mai 2020: Hvem tar ansvar for at ingen tar ansvar?

Juli 2020: Vi heier på bienes statsråd Bollestad

Oppfordrer alle til å bidra

Alle kan bidra litt til å opprettholde eller øke bestandene av villbier i Norge. I tillegg til å ha disse nettsidene med informasjon om hva du kan gjøre, har vi laget skjøtselshefte som kan lastes ned og som vi deler ut under landbruks- og hagearrangementer, og vi har arrangert skjøtselskurs over hele landet flere somre.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Christian Steel

Biolog

Generalsekretær

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82