Klimakur 2030

Klimakur 2030 er tydelig! For å redusere klimagassutslippene, må vi slutte å overforbruke natur, særlig karbonrike arealer som skog og myr.

gammelskog, huldrestry
fjellrev

Klimakur 2030

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen.

31. januar 2020 ble KLIMAKUR 2030 overrakt Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn av en bredt sammensatt etatsgruppe. Skal vi nå klimamålene innen 2030, er det liten tvil om at:

  • Vi må stramme inn livreima!
  • Ikke alt kan fikses med teknologi
  • Mest kan vi kutte på samferdsel og overforbruk av natur.

Store veiprosjekter og annen utbygging gir avskoging med stor negativ klimaeffekt. Å spare natur og bli arealnøytral er svært positiv både for klima og naturmangfold, og har umiddelbar effekt!

Klimakur peker videre på klimaeffekten av å legge om kostholdet og spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Sabima er enig i det, men det er viktig å gjøre dette slik at vi bevarer kulturlandskapet. Vi skal spise mindre kjøtt i 2030, men det kjøttet vi spiser må i langt større grad komme fra dyr som beiter i det artsrike kulturlandskapet. Beitemark har høyt karboninnhold i jorda. Samtidig er utmarka en ressurs der man ofte ikke kan dyrke mat, og det ivaretar leveområder til de over 500 trua artene som lever i det svært verdifulle artsrike kulturlandskapet. Her må staten stille opp med penger slik at dette blir lønnsomt for bonden.

Planting av trær på såkalt «nye arealer» kan true kulturlandskap og naturlig løvskog, som i praksis erstattes med gran, og Sabima er derfor svært skeptisk til dette. Klimakur peker ikke på treplanting (eller ‘skogplanting’ som rapporten kaller det) som et godt klimatiltak innen 2030. Det gir knapt effekt i den tidsperioden vi trenger umiddelbar klimagassreduksjon, og en del forskere sår betydelig tvil om klimaeffekten og peker på en utvilsom negativ effekt på natur. Treplanting kan likevel bli løftet fram som et mer langsiktig tiltak, noe Sabima er bekymret for.

Klimakur er tydelig på at vi må slutte å dyrke opp og bygge ned myr. Dette foregår fortsatt i høyt tempo, så et forbud mot nydyrking av myr må komme på plass raskt! Klimakur sier imidlertid ellers for lite om hvordan vi kan bruke naturen på en mer konstruktiv måte for å binde og lagre karbon.

Pressekontakt: Maja Aarønæs 98 68 51 79