Hils på arter i gammelskogen!

Lavskrika, bredøren og trollsmelleren bor alle i gammel skog. Der, blant døde, gamle og unge trær, trives de aller best. Bli bedre kjent med dem!

lavskrike

Lavskrike

  • Status: Livskraftig
  • Finnes: I gammel skog

Barskogens triveligste sjarmtroll er den den vesle kråkefuglen lavskrika. Denne gråbrune og rustrøde skogfuglen er svært tillitsfull og den kan komme helt innpå deg på lydløse vinger for å få en bit av matpakken din. Det er ikke uvanlig å treffe på to-tre lavskriker sammen. Lavskriken er en av de mange artene som trives i gammelskogen, som vi får stadig mindre av.

Klarer seg ikke uten gammelskogen

Det finnes 76 «skriker» i verden. To av skrikene, nøtteskrike og lavskrike, lever her i Norge. Lavskrika er (til forskjell fra nøtteskrika) ikke den som skriker høyest, men navnet har den fått fordi den trives i den gamle, lavkledte barskogen. Blant lav og død ved i gammelskogen hamstrer lavskrika mat for vinteren. Der gjemmer den frø og biller gjennom hele sommeren og høsten. I et utvalgt, lite område blir lavskrika lommekjent. Studier har vist at denne gløgge fuglen finner igjen mesteparten av maten den har gjemt. Det er bra, for om vinteren er det mindre lavskrikemat i skogen.

Lavskrika er tro mot gammelskogsområdet sitt, og blir der hele året, hele livet. Bare skogen er gammel, er lavskrika for øvrig fleksibel – og holder til både i granskog, furuskog, blandingsskog, og til og med en sjelden gang i ren bjørkeskog. Men i områder der det drives mye hogst blir det lengre mellom lavskrikene, og til slutt kan den forsvinne helt. Uten død ved til å hamstre mat i, klarer den seg ikke gjennom vinterknipa. Åpne hogstområder gjør også lavskrika sårbar for hønsehauken.

Ulykkesfugl?

I gamle dager trodde folk at lavskrika brakte uflaks. Noen steder i Norge har arten faktisk vært kalt «ulykkesfugl». Det vitenskapelige navnet Perisoreus infaustus betyr ordrett oversatt «ulykkesbringende pratmaker», og på tysk heter arten Unglücksheher («ulykkesskrike»). Nå vet vi bedre! Det er snarere å betrakte som ordentlig flaks å møte lavskriker i skogen. Du kan få rike øyeblikk sammen med disse vakre fuglene.

Fra slutten av mars til begynnelsen av mai legger lavskrikemor 3-5 egg i godt isolerte reir fôret med skjegglav, fjær og dun som den finner i skogen. Den rugende fuglen trykker hardt og flyr ikke lett av reiret, som kan være vanskelig å finne. Etter 20 døgn klekker eggene. Ungene blir i reiret ytterligere tre uker.

Trollsmeller

  • Status: Sterkt trua
  • Finnes: I gammel skog

Den silkesvarte billen trollsmeller blir kalt råtevedens adel. Hvis vi ikke slutter å hogge ned gammelskogen, kan den bli utryddet fra norsk natur.

Mange insekter og sopp lever i og av den døde veden i gammelskogen, og trollsmelleren er blant råtevedens «adel». Den voksne billen er nydelig, silkeaktig svart, med små paljetter i sølv og gull. Men bare 2,5 prosent av skogen vår er gammelskog, og denne hogges raskere enn den vernes.

Barna til trollsmelleren eter andre insekter

Larvene til trollsmelleren ser ut som små krokodiller, og de er like farlige som en krokodille – iallefall for barkebiller og andre insekter. De små larvene kryper omkring under barken i grove, gamle stubber og stammer av furu, gran, bjørk og muligens osp. Der er de glupske rovdyr på andre insekter. Trollsmeller og andre rovinsekter som trives i naturskogen er viktige for å begrense mengden av insekter som skogbruket ikke er så glad i, som barkbiller.

Smeller og hopper

Kan trollsmelleren smelle? Javisst! Alle biller i gruppa smellere har til felles at de smeller. Dersom de havner på ryggen, eller kommer i knipe på en eller annen måte, spenner de en «fjær» i leddet mellom bryst og bakkropp – som når den utløses gjør at billen spretter en desimeter eller to til værs med et tydelig, lite smell. Den kan både smelle og hoppe. Den trekker inn antenner og bein for å unngå å skade dem, så huker den seg sammen og … hopper!

Det blir stadig mindre av naturskogen med mye død ved av grove dimensjoner. Derfor er trollsmeller i kategorien «sterkt truet» i den norske rødlista. Det betyr at den står i stor fare for å forsvinne helt fra norsk natur, både fordi det er lite igjen av levestedene dens og fordi aktuelle gammelskoger ligger for langt fra hverandre.

Finnes bare fem steder

Trollsmelleren fantes tidligere i gammelskoger fra Aust-Agder og Telemark via indre Østlandet og Trøndelag, helt nord til Saltdal i Nordland. Men de siste 20 år er den bare funnet fem steder på Østlandet, senest i Grue 5. september 2015 under Sabimas kartleggingsleir. I tillegg ble den samme år funnet på en tømmerlagringsplass nord for Elverum. Kanskje den var på resultatløs leting etter egnede råtestokker å legge egg i?

 

Bredøre

  • Status: Kritisk trua
  • Finnes:  I tunneler (naturlig i gammel skog)

Flaggermus er nattens herskere. De har huddekkede vinger, og er de eneste pattedyrene som kan fly. Med spisse hjørnetenner og hang til å flyge hele natten er det ikke rart de har gitt opphav til myter om menneskelignende vampyrer. Men de aller færreste flaggermus suger blod. De spiser frukt, drikker nektar fra blomster og knasker insekter.

Spiser 3000 mygg i døgnet

De 13 flaggermusartene vi har i Norge lever av mygg og andre insekter alle sammen. En flaggermus kan i snitt spise 3000 mygg i døgnet. De burde dermed bli telt-, hytte- og sein-kveld-på-balkong-fantastenes beste venn. Dessverre er det sånn at selv insektspisende nattflygende pattedyr trenger et sted å hvile, og det kan bli bredørens og andre truede flaggermusarters bane.

I dag sover mange bredører i tunneler, men aller best liker bredøre seg i gamle skoger med mange trær med løs bark, der den kan kile seg inn mellom barken og veden og henge opp ned i vente på en ny natt. Slike gamle skoger får sjelden stå i fred. Det kan være grunnen til at bredøre er i sterk tilbakegang mange steder i Europa. De siste vintrene er det bare funnet en eller to bredører – i en tunnel i Larvik.

Bredøre har et vingespenn på 28 centimeter, og den veier mellom seks og fjorten gram. Den er en mellomstor flaggermus, men med den smaleste matnisjen. Bredøre spiser utelukkende små, nattaktive sommerfugler. På denne dietten skal den spise seg feit til en hel vinter i dvale. Den har små fettreserver, og lar kroppstemperaturen synke ned til kun et par varmegrader om vinteren. Hjerterytmen og pustefrekvensen reduseres til et minimum: To hjerteslag i minuttet og ett eller to pust i timen. På denne måten klarer den seg akkurat gjennom vinteren, hvis den ikke blir vekket for mange ganger av nysgjerrige mennesker eller store temperaturforandringer.

Inntil 2008 fryktet mange at bredøren var utryddet, den var nemlig ikke sett i Norge på 59 år. Les mer om hvordan to flaggermusentusiaster fant bredøre i en tunnel i Vestfold.

 

Ønsker du å vite mer om hvorfor vi har så lite gammelskog igjen, og hva som blir konsekvensene om vi hogger den ned? Les mer på våre sider om skog.

Kategori: Skog

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82