Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer er vårt viktigste verktøy for å hindre spredningen av fremmede arter i norsk natur

En brunskogsnegl spiser seg gjennom en hage. Foto: Håkan Svensson, CC BY-SA 3.0

Denne siden er beregnet for deg som vil ha inngående kunnskap om lovverket som regulerer fremmede arter. Dersom du lurer på hvorfor fremmede arter er et problem eller hvordan fremmede arter kan ødelegge norsk natur, anbefaler vi at du leser våre sider om fremmede arter og om hvordan du kan lage en miljøvennlig hage uten fremmede arter.

Forbudte arter, svartelista og forskrift om fremmede arter

Fra 1.1.2016 trådte en ny forskrift om fremmede organismer i kraft, og med den ble en del arter forbudte å importere, omsette og sette ut i Norge. I tillegg ble det pålagt å søke om tillatelse for å importere, omsette og sette ut en rekke arter. De artene som er forbudt er:

  • Filtarve
  • Gravbergknapp og sibirbergknapp (kan brukes på grønne tak, må søkes om i området rundt Oslo)
  • Hagelupin, jærlupin og sandlupin
  • Hybridslirekne, kjempeslirekne og parkslirekne
  • Kanadagullris og kjempegullris
  • Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
  • Kjempespringfrø
  • Prydstorklokke
  • Rynkerose
  • Sølvarve

I tillegg er det en del arter som blir forbudte fra 2021. Grunnen til at de ikke er forbudte nå, er at grøntnæringa skal få tid til å omstille seg. Det gjelder følgende arter:

  • Alaskakornell/amerikakornell
  • Alpegullregn og filtgullregn
  • Balsampoppel og berlinerpoppel
  • Blomstermispel, dielmispel og sprikemispel
  • Grønnpil og skjørpil
  • Høstberberis

Felles for disse artene er at de utgjør en stor trussel mot norsk natur, fordi de lett etablerer og sprer seg her til lands.

I tillegg til forskrift om fremmede organismer med vedleggene over arter som er forbudte, og arter man må ha tillatelse til å innføre, har vi en svarteliste. Svartelista er en vurdering av den økologiske risikoen til fremmede arter som kan reprodusere i Norge. Svartelista er et styringsverktøy som skal ligge til grunn for forvaltningas beslutninger, og inneholder derfor ikke forvaltningråd. Arter som er svartelista er derfor ikke i seg selv forbudte, men artene som er forbudte står alle på svartelista med «svært høy» økologisk risiko for norsk natur. Den gjeldende svartelista er fra 2012, og det kommer en ny svarteliste fra Artsdatabanken i 2018.

Hageeiere og den generelle befolkningens ansvar for fremmede arter

Det er ikke forbudt å ha noen av de forbudte artene i hager dersom de ble planta før forbudet trådte i kraft, men det er ikke lov å gi dem til naboen eller andre. Hageeiere har ansvar for å holde artene innefor hagegjerdet, ved å klippe ned blomsterstander før de setter frø, og lage fysiske barrierer for arter som sprer seg med utløpere. Bær og nyper må også fjernes, da de spises av fugler og dermed spres over et stort område. Alle som omsetter fremmede arter, ikke bare de forbudte artene, plikter etter forskrift om fremmede organismer å informere mottakere om risikoen for uheldige følger av de fremmede artene. For den generelle befolkningen ut over hageinteresserte gjelder det at man må søke om tillatelse til å importere en del arter som holdes som kjæledyr, som for eksempel arter av skilpadde, landsnegler, samt fisker og andre akvariedyr og -planter. Hvilke arter dette gjelder er spesifisert i vedlegg til forskriften.

Grøntbransjens ansvar for fremmede arter

Gartnerier og planteskoler har nå ansvar for å opplyse kunder og ansatte om risikoen ved alle fremmede arter de selger. For anleggsgartnere og andre profesjonelle aktører gjelder at det må søkes om tillatelse for å sette ut en rekke arter, også når dette gjøres på oppdrag i private hager. Alle som importerer og omsetter fremmede arter må ha internkontrollrutiner for å hindre spredning av fremmede arter.

Fremmede arter grafikk Miljødirektoratet

Antall fremmede arter som kommer til Norge øker. Grafikk: Miljødirektoratet.

Hvordan kommer artene hit?

En rapport fra NINA viser at de fremmede artene i Norge først og fremst etablerer seg som forvillinger, for eksempel fra hager. Den nest viktigste spredningsmåten er som blindpassasjerer. For ferskvann er utsetting, for eksempel fra fiskere som ønsker nye arter å fiske på, den viktigste spredningsmåten.

Rapporten viser at antallet fremmede arter i Norge er raskt økende, som illustrert i figuren over. Rapporten viser at det er en klar sammenheng mellom velstandsutviklingen i Norge, befolkningsstørrelse og vareimport, og antallet nye arter som kommer til Norge.

Kostnader ved fremmede arter

En rapport fra Vista Analyse og NINA viser at fremmede arter kan koste samfunnet opp mot 3,9 milliarder kroner hvert år. Skadekostnadene ved for eksempel rynkerose er beregna til 36 millioner kroner over en 4-årsperiode, mens brunskogsnegl koster opp mot 500 millioner kroner i året for skader på private hageplanter og for private tiltak mot arten.

Vite mer?

Vil du lære mer om forskriften og hvordan den praktiseres, kan du se på

Forskrift om fremmede organismer på Lovdata

Miljødirektoratets tilråding til forskrift om fremmede arter som handler om hvordan forskriften skal tolkes

Veileder til søknad etter forskrift om fremmede arter

Miljøvedtaksregisteret over søknader om tillatelse til import, omsetting og utsetting av fremmede arter

FAGUS fakta om bekjempelse av en rekke fremmede arter. Faktablad fra Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

 

Kategori: Fremmede arter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: