Arbeiderpartiets forslag til revidert budsjett: Naturen taper igjen

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett lagt frem 12. mai er for svakt, og nok en gang lar Arbeiderpartiet det være opp til budsjettpartnerne å sikre at Norge faktisk følger opp naturavtalen og stanser tapet av naturmangfold. 

Sabima håper forhandlingene kan føre til at Norge får et nasjonalt mål om å bli arealnøytralt.  

– Arealnøytralitet styrer utbygging fra grønt til grått og sparer all viktig natur. Å innføre arealnøytralitet er ikke svært kostbart, og det er flertall for arealnøytralitet på Stortinget, sier Wilhelmsen. 

Et arealnøytralt Norge sikrer naturmangfold

En ny rapport fra Riksrevisjonen understreker annen kjent kunnskap om at natur i Norge bygges ned bit for bit, uten styring.  

– Natur som bygges ned er for dårlig kartlagt.
– En overvekt av nedbyggingen er irreversibel.
– Kommunene har ikke fått gode nok verktøy til å ta vare på naturen de forvalter.  

Riksrevisjonens rapport føyer seg inn i rekken av faktagrunnlag som understreker at det trengs handling.  

– I budsjettforliket må det komme finansiering og verbaler som sikrer et arealnøytralt Norge,sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima. 

Les Sabima sitt innspill til et statsbudsjett som redder natur 

Sabima foreslår at partiene i forhandlingene tar sikte på å enes om noen konkrete punkter: 

• Et fastsatt mål om arealnøytralitet – null netto tap av natur for alle sektorer, som sikrer at Norge blir arealnøytralt innen 2030. 

• En standard og veiledning for økologisk kompensasjon som sikrer at alle byggeprosjekter kan oppnå mål om null netto tap av naturmangfold. 

• Igangsette arbeidet med NOU om juridisk og administrativt rammeverk for å oppnå arealnøytralitet i Norge innen 2030. Arbeidet skal ferdigstilles innen 2027. 

• Videreutvikle det nasjonale kartet over grå areal, slik at det blir forvaltningsnyttig for kommuner og utbyggere. 

• Utrede juridiske og økonomiske virkemiddel som gjør grå areal enklere og billigere å ta i bruk til utbyggingsformål enn natur. 

– Til nå har det vært frivillige organisasjoner som oss i Sabima, WWF og DNT, for ikke å snakke om NRK, som betaler for og kartlegger planlagt nedbygging av natur i Norge. Sammen med konsulenter i Norkart og Asplan Viak har vi fremstilt kunnskap og laget løsninger som vi mener det offentlige burde lage og tilby kommunene. Vi forventer at det finnes penger til dette arbeidet gjennom forhandlingene, sier Wilhelmsen.

Ikke bare grått – kanskje

–  Det er bra med et villreinfond og styrket tilsyn med nullfiskeområder i Oslofjorden, men det er to små grep som ikke løser en stor utfordring som naturkrisen er, sier Wilhelmsen. 

Sabima har heller ikke skaffet oversikt over hvilke kutt som er gjort, eller hvilke naturødeleggende tilskudd som er lagt til, så totalen kan vi ikke kommentere på. 

– Vi er svært overraska over at det ikke kommer mer ressurser til Oslofjorden og vern av natur. Statsminister Jonas Gahr Støre sier stadig vekk at han er opptatt av å redde Oslofjorden, men pengene mangler. Det er store behov som kunne vært dekket, for eksempel når det gjelder skogvern og kompetanse hos kommunene, sier Einar Wilhelmsen. 

Mer om Riksrevisjonens rapport

Riksrevisjonens undersøkelser viser at ansvarlige departementer ikke har sikret tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt, og de har heller ikke lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer. Dette til tross for at et kunnskapsbasert forvaltningssystem har vært et mål i 25 år. 

Særlig vurderinger av samlet belastning på naturen er ofte mangelfull. Dette er etter Riksrevisjonens vurdering ikke i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger om en kunnskapsbasert forvaltning, og kan gi betydelige negative virkninger for naturmangfoldet. 

Bare 10 prosent av kommunene mener de har tilstrekkelig kunnskap om natur når den skal bygges ned.  

Så mye som 76 prosent av naturen som blir bygget ned, har ikke blitt tilstrekkelig kartlagt.