Alle rekorder ble slått i årets store artsjakt

Aldri har så mange deltatt i "Den store artsjakten" samtidig, aldri har de funnet så mange ulike arter og aldri har det blitt registrert flere artsobservasjoner i løpet av ett døgn.

Publisert juni 2021

– Interessen for artsjakt eksploderer og det er utrolig bra for kunnskapen om norsk natur, sier Helene Lind Jensen, kartleggingskoordinator i Sabima.

På ett døgn fant artsjegere over hele landet så mange som 1981 ulike arter, og de fikk registrert hele 17.959 artsobservasjoner.

Det var organiserte artsjakt-turer i samtlige fylker.

Flere enn noensinne, 744 personer, registrerte arter i kunnskapsdatabasen Artsobservasjoner under «Den store artsjakten» lørdag 5. juni.

– At vi slår alle rekorder, er helt nydelig. Det betyr jo at flere vil lære om artsmangfoldet, og bidra til å ta vare på naturen gjennom å kartlegge. Vi takker alle trofaste kartleggere for suveren innsats, og ønsker alle nye hjertelig velkommen til en ny hobby, sier Lind Jensen på vegne av alle arrangørene.

Les mer om økende interesse for kartlegging: Pandemien ga rekord i funn

Har du lagt merke til merkelige misdannelser, kule eller vorteformede utvekster på blad, stengel, grein eller rot? Disse er forårsaket av insekter, bakterier eller noen typer sopp, og kalles galler. Inne i denne gallen lever larvene til en gallveps. Gallene er både barnerom og mat for insektene. Foto: Helene Lind Jensen

Hobby for livet

Å lære om biologisk mangfold er en hobby for livet – du blir aldri utlært. Og det er en hobby som gir deg tilgang til et kunnskapsrikt og raust miljø. Samtidig som du får flotte naturopplevelser, bidrar du med viktig informasjon om hvor artene befinner seg og forskere kan bruke dataene til å studere utbredelsesmønster eller endringer.

– Vårt beste tips til nybegynnere er å bli med i en biologisk forening. Foreningene samler både de profesjonelle og amatørmiljøer, og skaper et nettverk med kunnskap og kompetanse om arter i Norge, sier Lind Jensen.

Om man er usikker på hva man har funnet, er det god hjelp å spørre ekspertene på nettet om hjelp til artsbestemmelse. Gjennom tjenester som Spør en biolog, ulike grupper på Facebook og appen Artsorakelet er det god hjelp å få.

– Det har aldri vært enklere å få svar på spørsmål om arter. Når man er helt sikker på hvilken art man har funnet, kan man registrere den, sier Lind Jensen.

Takket være en enestående innsats fra frivillige i de biologiske foreningene Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Norsk entomologisk forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund og Norsk Botanisk Forening blir store deler av artene i naturen kartlagt hvert eneste år.

Hva er artsjakt?

Å gå på artsjakt er å lete etter dyr, planter og sopp i naturen og registrere dem i kunnskapsdatabasen Artsobservasjoner, som eies og driftes av Artsdatabanken.

Hvert år arrangerer vi i samarbeid med de biologiske foreningene «Den store artsjakten», der artsjegere over hele landet går på artsjakt i ett døgn for å skape et øyeblikksbilde av artene vi kan finne i Norge. Hvert eneste funn er viktige brikker i arbeidet med å bevare artsmangfoldet.

Bærtege er svært vanlig i Norge. Bærtege suger plantesaft vanligvis fra bær. Når tegen blir skremt utskiller den vond lukt og derfor ofte kalt bærfis. Du kan lese om og registrere funn av bærtege i appen Artsjakten. Foto: Helene Lind Jensen

Den store artsjakten er et eksempel på arbeidsmetoden citizen science, som betyr at vanlige folk bidrar til økt kunnskap innenfor et vitenskapelig felt. Kall det gjerne en nasjonal dugnad! Etter artsjakten vil eksperter validere og tolke funnene, og bruke dem til å finne ut om det er interessant å undersøke mer i de ulike områdene.  Artsjakten er vår variant av det som mange steder kalles “bioblitz”, hvor man i løpet av ett døgn prøver å registrere så mange arter som mulig.

Mens noen sitter i solveggen med kikkert og registrerer fuglelivet ved hytta eller hjemme, går andre mye mer offensivt til verks. De som finner flest arter bruker fallfeller, vindusfeller, håv, viltkamera, lydopptak og flaggermusdetekor. De bruker flere dagsverk på å gå gjennom alt materialet for å artsbestemme og rapportere i Artsobservasjoner. Mange deltar på turene som de biologiske foreningene arrangerer, og flere deltar som lag.

Å kartlegge naturen er et viktig bidrag til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur, hvilke arter som er i tilbakegang og hvilke arter som lever hvor. Funnene som er registrert kan få en stor betydning. De blir umiddelbart tilgjengelig for forvaltningen, forskere og andre som jobber med funn av arter. For eksempel kan artsfunnene hos kommuner og Statsforvaltere bidra til å hindre naturinngrep der det finnes truede arter.

Anbefalt NRK-program: Grasrotforskerne

Hva fant de i år?

Resultater fra Artsobservasjoner viser at i løpet av ett døgn, lørdag 5.juni, ble det gjort 17.959 observasjoner og totalt ble hele 1981 forskjellige arter funnet!

Blant disse var 141 rødlistearter og 61 fremmede arter av svært høy og høy risiko.

Løvsanger, som er Norges mest tallrike fugl, ble registrert flest ganger i løpet av artsjakten, med fiskemåke og svarttrost på plassene bak.

Og vinnerne er

Den store artsjakten er en kunnskapsdugnad, men også en konkurranse om å finne flest arter. Resultatene er hentet ut av Artsdatabanken.

Foreninger og enkeltpersoner som fant flest ulike arter

På første plass med 306 ulike arter kommer det tverrfaglige laget fra Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening, Norsk ornitologisk forening avdeling Finnmark, Norsk entomologisk forening og Norsk Botanisk Forening. På andre plass med 294 ulike arter kommer Larvik Botaniske Forening. Rett bak på tredjeplass med 291 ulike arter kommer Tønsberg sopp- og nyttevekstforening, og med 273 ulike arter finner vi Norsk Lavforening.

Blant dem som ikke deltok via et lokalt artsjakt-arrangement, finner vi Unni R. Bjerke og Torbjørn Alm, som sammen fant hele 242 ulike arter. Sissel Rohølhaugen fant alene 217, og Fredrik Broms kom seg også inn i den gjeve klubben av dem som fant over 200 arter, med sine 202.

Lokalforening Deltagere Antall arter 
Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening Sissel Goodgame, Ingrid Golten, Åse-Karin Mikkelsen, Roger Johansen, Tomas Aarvak, Nigel Goodgame, Elin Moldekleiv, Esther S. Lønmo, Iselin Sandmo, Kaisa (6) og Nikolai (8) Håkonsen, Anthon Sivertsen, Olaug Eriksen og Maret Jovnna Biret Frøydis. 306
Larvik Botaniske Forening Dagny Mandt og Tor Harald Melseth 294
Tønsberg sopp- og nyttevekstforening Per Marstad, Tore Gjelsås, Terje Høiland, Turid Nakling Kristiansen, Knut Grytnes, Thore Grytnes, Vibeke Korneliussen, Star Lee og Thor-Erik Rødland 291
Norsk Lavforening Gaute Eiterjord, Vemund Opedal, Einar Timdal, Annie Beret Ås Hovind, Erik Kagge, Kamilla Svingen, Erlend Grindrud, Metteline Dydland Larsen, Rune Søyland, Siri Rui, Ann Ewankow og Helene Lind Jensen, Domenica Naranjo og Erik Möller. 273

Kommunene der det ble funnet flest arter

  1. Larvik            345 arter og 504 observasjoner
  2. Færder          315 arter og 456 observasjoner
  3. Porsanger     304 arter og 653 observasjoner

Flest arter fordelt på artsgruppe

Artsgrupper Hvem Antall arter
Karplanter Larvik Botanisk Forening 248
Moser Norsk Botanisk Forening – Trøndelagsavdelinga og Trondheim sopp- og nyttevekstforening 14
Lav Norsk Lavforening 83
Sopp Norsk Lavforening 24
Alger Fredrik Broms 19
Småkryp Jostein Austevik, Even Mjaaland og Sveinung Larsen 130
Fugler Gunnar Gundersen 80
Amfibier Olve Johannessen 3
Pattedyr Jon Arne Wilhelmsen 5
Flaggermus Mari Aas Fjelldal 3
Fisk Jon Arne Wilhelmsen 11

Lapprose er en av to Rhododendronarter i Norge. Den vokser på kalkrike bergarter i fjellet, fra Jotunheimen og nordvestover mot kysten, dels i Nord-Norge opp til 1600 meter over havet. Blomstringa skjer kort tid etter at snøen har smeltet og varer kun 1–2 uker. Funnet av Porsanger sopp- og nyttevekstforening. Foto: Ingrid Golten.

Totalt antall arter fordelt på artsgruppe

Arter karplanter 775
Antall moser 30
Antall lav 108
Antall sopp 98
Antall alger 30
Antall småkryp 623
Antall fugler 257
Antall reptiler 8
Antall pattedyr 26
Antall flaggermus 3
Antall fisk 23

Norsk lavforening fant den nydelige laven tussepraktlav (Cetrelia cetrarioides) på sommereik. Foto: Helene Lind Jensen

Takk for innsatsen til alle fantastiske frivillige!

Frivillige kartleggere bruker mye av sin fritid på å oppsøke forekomster av arter, registrere tilstanden og rapportere disse i Artsobservasjoner, som er utviklet og driftes av Artsdatabanken. I tillegg til å være et avgjørende bidrag for norsk forvaltning, gir det også et løft for de frivilliges aktivitet, og øker folks kunnskap om hva som finnes i norsk natur og engasjementet for naturen.

Anbefalt: Derfor er amatører en verdifull ressurs for forskningen

Det årlige arrangementet «Den store artsjakten» er et samarbeid mellom Sabima, Norsk Botanisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Norsk entomologisk forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund og Norsk ornitologisk forening.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Kristoffer Bøhn

Naturforvalter

Kartleggingskoordinator, zoologi

E-post: kristoffer.bohn@sabima.no

Telefon: 97 61 92 11