Endelig! Norge kan få mål om arealnøytralitet før neste stortingsvalg!

Publisert 7. august 2026 

Regjeringa offentliggjorde i dag at de har oppnevnt et utvalg som skal utrede arealnøytralitet.

– Vi er svært stolte i dag. Og nå ser vi virkelig frem til å bistå utvalget som skal skrive den offentlige utredningen om en løsning for naturmangfoldet som vi har arbeidet frem og for siden vi lanserte arealnøytralitet første gang i 2013, sier Ellen Hestnes Ribeiro, fungerende generalsekretær i Sabima. 

Dersom Stortinget vedtar at Norge skal være arealnøytralt, vil det være et ekstremt viktig bidrag til å bremse naturkrisen og beskytte livsgrunnlaget vårt. 

Sabima er stolt opphavsorganisasjon til arealnøytralitet

Da Sabima i 2013 klekket ut arealnøytralitet, var den klare tanken at arealforvaltningen i Norge måtte endres dersom vi skulle stanse tapet av naturmangfold. Vi hadde en visjon om at Norge på lik linje med å bli klimanøytrale måtte bli arealnøytrale. Null netto forbruk av natur. Gjøre det vanskelig å ødelegge artenes levesteder. Krav om å unngå viktig natur i utbygging. Kompensere dersom en absolutt må ødelegge.  

– Siden 2013 har vi skrevet og fortalt og vist frem løsningen arealnøytralitet over alt. Når vi snakker om hvorfor granmeis, trollsmeller, dragehode og så mange andre arter sliter i norsk natur. Når vi forklarer naturkrisen. Når vi møter folk, folkevalgte, bedrifter og byråkrater. Vi kan ikke fortsette å forbruke natur. Arealer er ikke en fornybar ressurs, og vi må få arealforbruket i balanse, sier Hestnes Ribeiro. 

Les mer om arealnøytralitet: Et arealnøytralt Norge 

Den viktigste naturen skal spares

At det nå skal skrives en NOU kan bli vendepunktet for hvordan vi forvalter naturen i Norge og et viktig steg videre for å oppnå et arealnøytralt Norge. Det må til dersom vi skal ta vare på naturmangfoldet og stanse den voldsomme nedbyggingen av naturen. 

– Vi er glade for at Arbeiderpartiet nå ser at det er rom for å gjennomføre dette punktet i deres partiprogram. De vet også at det er flertall for arealnøytralitet på Stortinget når man leser andre partiers programmer, sier Hestnes Ribeiro. 

Sabima forventer at utvalget som skriver NOUen tar utgangspunkt i den grunnleggende tanken bak arealnøytralitet: Arealnøytralitet handler om å alltid beskytte den viktigste naturen, og at dersom man absolutt ikke kan unngå å ødelegge annen natur, må naturverdiene erstattes gjennom å restaurere ødelagt natur.  

Vi forventer også at utvalget gjør seg god nytte av kommuner og utbyggere med erfaring på feltet, og at arbeidet med en NOU får flere til å sette i gang med å høste erfaringer.  

– Kommuner og utbyggere har gått foran og det må de fortsette med. Jo flere som kommer i gang med arealnøytralitet, desto kjappere kan vi bremse nedbyggingen av norsk natur, sier Hestnes Ribeiro. 

Med denne NOUen vil vi få utredet mange spørsmål og detaljer som er viktige når et nytt forvaltningsprisnipp skal innføres; hva vil være tilstrekkelig økologisk kompensasjon, hvordan skal et nytt regelverk hjemles i lov, og hvilke kostnader følger av endringene, for eksempel.  

Fotfeste hos folk, folkevalgte og foreninger

De siste årene har stadig flere kommuner vedtatt å jobbe for arealnøytralitet. Klima- og miljøministre har snakket varmt om arbeidet, og lovet oppfølging.  Andre miljøorganisasjoner har også fremsnakket dette som en løsning på naturkrisen, og Sabima har sammen med Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond laget en felles definisjon av arealnøytralitet: 

“For å bli arealnøytral må grå areal fortettes og gjenbrukes før natur bygges ned, og den viktigste naturen må unngås. Dersom det er uunngåelig å bygge ned noe natur, må dette kompenseres ved at minimum tilsvarende naturverdi restaureres et annet sted. Slik oppnås null netto tap av naturmangfold i utbygginger.” 

Nå er visjonen vår i full bruk der ute! Og, som en kuriosa, ordet kom på tredjeplass av årets nyord i 2021. Språkrådet (NO) legger i sin kåring vekt på aktualitet og at ordet er mye brukt, på levedyktighet og språklig kvalitet.  

– Arealnøytralitet er kommet for å bli – og for å bli gjennomført! avslutter Ellen Hestnes Ribeiro.