Vilt ved kysten

En rekke viltarter har sitt matfat, sin lekeplass og sine hjem der land møter hav. Strandsonen er blant de mest artsrike leveområdene vi har i Norge.
Bli kjent med sjøfuglene!

Lundefugl stuper mot hav med beina først

Vår svært lange kystlinje gir varierte levesteder og stort mangfold i planter og dyr. De lever i fjæra, i fjorden, på skjær og holmer, i det dype havet og ved iskanten.

Alt naturmangfold vi finner i havet er brikker i økosystemer som gir oss naturopplevelser og naturgoder vi er fullstendig avhengige av.

De ville, vakre, smarte, svevende og dykkende sjøfuglene er en viktig del av dette økosystemet. Og de har noe å fortelle oss.

MØT GRÅMÅKA

Denne smarte fuglen har mange triks i ermet. Gråmåker leter etter blåskjell i fjæra, tar seg en flytur og slipper skjellet ned på harde steiner. Middagen er servert!

Har du sett en fiskemåke danse regndans for å lokke frem mark? En svevende gråmåke slippe blåskjell mot stein for å åpne dem? Gråmåker har også lært seg kunsten å knuse sylskarpe stillehavsøsters!

Gråmåka er langt fra kresen og svært tilpasningsdyktig! Når gråmåka ikke rydder opp i matrester og søppel i byen, jakter de små fisk, krepsdyr og andre fugleunger i fjæra og fjorder. De finner snegler, meitemark og insekter i hager, på jorder og i kulturlandskap, og spiser døde dyr som de kommer over. Vi sier derfor at gråmåka er en opportunistisk art.

Gråmåke. Foto: Hauk Are Fjeld

Lær mer om sjøfugler

Norsk Ornitologisk Forening har svært mye og god informasjon om de enkelte sjøfuglene. Vi deler lenker til noen av dem her:

Fiskemåke

Tjeld

Toppskarv

Gråmåke

Teist

Gråmåka hjelper til i kampen mot stillehavsøsters. Noen steder i Norge har de lært seg å knuse stillehavsøsters som er en uønsket, fremmed art som fortrenger andre arter og skjærer opp beina til badegjester langs norskekysten. Gi en takk til gråmåka neste gang du bader!

Måkene har god oversikt over hvor det er mest mat. Derfor er det ikke så rart at gråmåka liker seg der hvor vi mennesker kaster og mister pølser, hamburgere og is. Byene våre er et stort matfat for gråmåkene og de følger nøye med på hva vi driver med. På de dagene eller stedene i byen hvor folk samles, er det også mye gråmåker. De følger fiskebåter fordi de vet at det er mye fiske rundt båtene. Og fiskerne kan få hjelp av måkene til å lokalisere fisken.

De hekker på øyer i saltvann, nært ferskvann eller i urbane strøk på tak eller lignende. Foreldrene bygger reir av tang den finner i fjæra og mose på land. Hunnen legger tre egg som de bytter på å ruge ut over ca. en måned. Hvor mange unger som vokser opp, avhenger av hvor mye mat foreldrene klarer å finne.

Etter en måned med intens foring i reiret er ungene klare til fly ut i verden med sine gråbrune fjærdrakter. Da skal de trene på å finne maten selv, men ofte kan man se unger som tigger etter mat av foreldrene sine – og andre voksne gråmåker. Gråmåka har nemlig en smart strategi: Dersom du gir litt mat til andres unger, selv om de ikke er dine, så vil det alltid være noen andre som gir mat til dine egne tiggende barn. Og klarer ungene dine seg gjennom de første leveårene, vil de selv kunne legge egg når de er 4-6 år gamle.

Gråmåka har en utrolig variasjon i fjærdrakta, spesielt unge fugler. Den brunspraglete drakta til ungfuglene varierer enormt både i mønster og farge, og de bruker opptil fem år på å utvikle voksen drakt. En voksen gråmåke er lett å kjenne igjen hvis du husker på to kjennetegn: grå overside og grårosa bein.

Gråmåker som hekker i Norge, overvintrer i områder rundt Nordsjøen. Mange trekker sørover innad i landet eller forblir på samme sted hele året. De som blir igjen, får også besøk av russiske gråmåker som overvintrer her.

TALLRIKE, MEN TRUET

Gråmåka er en av sjøfuglartene som klarer seg relativt bra i Norge, og er registrert som livskraftig i rødlista. Men bestanden i Oslo er på vei nedover. Her har den hatt en negativ trend de siste 20 årene. Hvorfor er det slik?

Les mer: Slår alarm om Oslofjorden – krever vern 

Sjøfuglene lever av det havet har å gi. Så hva betyr det når sjøfuglene sliter?

Sjøfugl er blant de mest trua dyregruppene i verden. Dagens situasjon for sjøfugl er prekær, både globalt og i Norge. Norske havområder huser mer enn 5,5 millioner par hekkende sjøfugler, og Norge har ansvaret for å ta vare på hovedtyngden av sjøfugl i Nord-Atlanteren. Hele 13 norske sjøfuglarter er på den norske rødlista over arter som er naturlig sjeldne eller i klar tilbakegang.

Her hjemme har enkelte sjøfuglbestander slitt med å få unger og overleve helt siden tidlig 70-tallet. Sjøfugler lever lenge, gjerne i flere tiår, og er vant til å droppe ungeproduksjonen når det er turbulens og vanskelige år. Men uårene må ikke komme for tett og ofte. Sviktende rekruttering av fugleunger har gjort mange norske fuglefjell og kyststrøk til gamlehjem.

Krykkjer som hekker tett i tett på tak

Krykkjer hekker på hustak. Foto: Hauk Are Fjeld

Flere og flere krykkjer velger å hekke blant folk og ikke i fuglefjellene, fordi de er blitt for få til å motstå havørn og andre rovfugler. Da søker de til hustak og brygger for beskyttelse.

HVORFOR SLITER SJØFUGLENE?

Årsakene bak nedgangen i sjøfugl er sammensatt, men menneskeskapte årsaker er definitivt dominerende. I dag er 66 prosent av verdenshavene sterkt negativt endret av menneskelig aktivitet. Vi presser på fra mange ulike hold samtidig: vi konkurrerer med sjøfuglene om matressurser, vi endrer klimatiske forhold i et rykende tempo, introduserer fremmede arter inn i sjøfuglens hjem, vi bygger ned viktige leveområder, jakter på dem, forstyrrer, forsøpler og forurenser.

De raske klimaendringene viser seg både i næringskjedene på sjøfuglenes hekkeplass, ved at gytefeltene og fiskenes vandring forskyves, reduserer mat i vinterhalvåret og endrer bunnflora og tareskog.

«GI OSS EN REDNINGSVEST» ROPER DE KANSKJE

Sjøfugl lager tidvis mye lyd, og hva de skråler om er ikke lett å vite. Men vi som lytter til sjøfuglenes behov, vet at det er mye vi kan gjøre for å bedre deres levekår langs vår langstrakte kyst:

«Vern våre leveområder»

Høye klipper, lange strender, tangkledte steinurer og tørre enger – landskapet langs kysten er rikt og variert. Sjøfuglene spiser, hekker og trekker i disse områdene. Norge har vernet de største fuglefjellene langs kysten av Norge og Svalbard hvor sjøfuglene hekker. Men sjøfugl må ha mat, både der de hekker, der de overvintrer og langs trekkruter. Vi må unngå inngrep i biologisk viktige områder, slik som grunne sjøområder langs kysten, områdene nær større sjøfuglkolonier, og områder for næringssøk for sjøfugl til havs. Listen over globalt viktige fugleområder er kjent, og kalles «Important Bird and Biodiversity Areas»(IBA). Mange slike globalt viktige fugleområder i Norge er helt ubeskyttet i dag.

Trekkfugler.

«La oss slippe mer konflikt»

At vi nå ser mot havet på jakt etter den «nye olja», betyr også økt konflikt med sjøfugl, både om areal og mat.

Fiskeridirektoratet vil tillate fiskeoppdrett i flere viktige sjøfuglområder. Ikke bare vil sjøfugl miste matfatet sitt, men risikerer også å bli skutt av oppdrettsnæringen når de fisker etter mat i mærene.

Lærdom fra vindkraft i utlandet viser oss at når vindkraftverkene planlegges enten nært land, gjennom trekkruter eller i beiteområdene til sjøfugl påvirker dette fuglesamfunnet langs kysten. Fuglene både kolliderer med installasjonene og unngår disse områdene. Resultatet er flere døde sjøfugl, færre trekkfugl og mindre mat til ungene som venter på foreldrene.

Vi må si nei til fiskeoppdrett og vindkraftanlegg i viktige sjøfuglområder!

«Stans fremmede arter!»

Norske havområder opplever et inntog av arter som ikke hadde kommet hit uten menneskelig hjelp. En slik fremmede art er minken, sjøfuglenes verste fiende. På én sommer kan én enkelt mink spise opp nesten alle egg i en sjøfuglkoloni. Norge må få på plass en nasjonal handlingsplan mot mink.

«Reduser klimagassutslippene»

De raske og menneskeskapte klimaendringene gjør det vanskeligere for sjøfuglene. Klimaendringene endrer tilgangen på mat, øker mengden miljøgifter, og gir mer ekstremvær og hyppigere stormer som tar liv av sjøfugl. Norge må gjøre mer for å redusere norske og internasjonale klimagassutslipp.

«Ikke la oss gå i garnet»

Det er estimert at garnfiske og fiske med line dreper et stort antall sjøfugler hvert år, opptil 10.000-20.000 i norske farvann. EU har en handlingsplan mot slik bifangst, det bør også Norge få på plass.

«Hold hekketiden hellig»

Mens sjøfugler hekker trengs et klarere og sterkere vern rundt etablerte hekkeplasser. Det forebyggende arbeidet mot forsøpling i havet må intensiveres, så plastavfall ikke ender opp i reir og små fuglemager. Og sjøfugler og ungene deres må få fred fra vannscootere.

«Vi er ikke verpehøns»

I dag tillates jakt på ærfugl og svartand. Jakt på trua eller nær trua sjøfugler må avvikles, det samme må vårjakta på ender i Kautokeino i Finnmark. Med den omfattende tilbakegangen for våre store måker i Nord-Norge, bør det nå også spøke for sankingen av egg, som mange steder er ute av kontroll. Sjøfugler blir aldri verpehøns! Vi kan ikke tillate høsting og jakt på sjøfugler i tilbakegang.

«Vi er også en del av økosystemet»

Sjøfuglene må i sterkere grad tas hensyn til i flerbestandsmodellene som er ment å ligge til grunn for fiskeriforvaltningen, spesielt med tanke på høstingen av raudåte, leppefisk og tare. Sjøfuglenes håp er at miljømyndighetene har en tydelig stemme når ulike næringsdepartementer legger planer.

«La naturen få bestille forskningen»

Nytteverdien av norsk havforskning er definert av sterke næringsinteresser. Målet er å sikre økonomisk vekst til havs. Men en slik forskningspolitikk er ignorant i seg selv, og gir ikke god nok kunnskap om hele økosystemet. Vi trenger forskning som er til nytte for å ta vare på sjøfuglene og vår marine natur.

Kvinne med havørnfjær i hånda speider mot Lofot-øyer i havet

I havørnas rike kan man være heldig å finne fabelaktige fjær. Foto: Hauk Are Fjeld

HVA KAN DU GJØRE?

Vi mennesker oppsøker kysten i hopetall og gjør den til vår på en annen måte enn før.

Vi bygger brygger, lager sandstrender, rydder tang og sprenger fjell. Vi strømlinjeformer hulrom, kriker og kroker som ellers gav grunnlag for tang, tare og ålegras. Vi endrer rett og slett levesteder og viktige matfat.

Vi har et særlig ansvar for å være gode naboer, enten vi bor eller har vår næring ved kysten, eller om vi oppsøker kysten for å oppleve natur og bruke natur, som dykkere, kajakkpadlere, fritidsfiskere, båtfolk, vannskuterførere, strandløver og jegere. Hver og en av oss kan gjøre noe.

Våre viltarter langs kysten fortjener gode livsvilkår. Nesten all sjøfugl takker ja til det rike, uforstyrrede og varierte livet i fjæra. Og du kan være heldig å oppleve det. Bare ta turen til et svaberg, en strandeng, et fjell i havgapet. Til et besøk i sjøfuglenes rike, passer det å ta med kikkert, god tid og en raus holdning til at landskapet langs kysten ikke er vårt til å bruke opp, men alles til å leve i og av. Også sjøfuglenes.

God tur.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Norith Eckbo

Senior politisk rådgiver

E-post: norith.eckbo@sabima.no

Telefon: 97 16 10 19