Vi vil gjøre kunnskap om naturverdier tilgjengelig før nedbygging finansieres

Hvert år bygges områder med viktig natur ned. I et nytt prosjekt skal forskere, finansnæring, forvaltning og frivillige organisasjoner samarbeide om å gjøre det lettere å identifisere verdifull natur før utbygging finansieres.

Sabima deltar i et nytt prosjekt kalt NaturAktsomhet, sammen med NINA, CICERO, Holth & Winge, Eika Gruppen og Kartverket. Vi har fått støtte til prosjektet fra Sparebankstiftelsen DNB. Gjennom prosjektet skal vi samle kunnskap om naturverdier og gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig for aktører som tar beslutninger om arealbruk. Dette skal inspirere bank- og finansbransjen til å utvikle en allmennyttig løsning slik at bransjen kan bidra til å unngå nedbygging av særlig viktig natur i Norge.

Behov for å vurdere aktsomhet for natur

Norge bygges ned bit for bit. Vi mistet om lag 260 km2 natur fra 2018-2024. Naturen selv, befolkningen og samfunnet som helhet taper på dette. Fordi natur er livsnødvendig for folkehelsen vår, for vår økonomi og samfunnssikkerhet.

– Naturmangfoldloven stiller krav om aktsomhet for naturen. Likevel blir utbygginger gjennomført i områder med verdifull natur. Undersøkelser av konsekvensutredningsprosesser i hundre av Norges største nedbyggingsområder viser at det i denne fasen allerede er for sent, sier Nikolai Winge, jurist hos Holth & Winge.

Les også: Norge i rødt, hvitt og grått (NRK)

Risikoen for å bygge ned verdifull natur på konkrete lokaliteter blir ofte ikke vurdert før prosjektet er vedtatt.

– Da har tomtekjøper hoppet over første bud i tiltakshierarkiet. Dersom ikke lånekunden eller investor vet nok om naturverdier på de aktuelle stedene, risikerer også banker og investorer å opptre uaktsomt, sier David N. Barton, seniorforsker og prosjektleder hos NINA.

EU har vedtatt et regelverk med krav til vurdering av bærekraftsrisiko på kort, mellomlang og lang sikt. Bærekraftsrisiko inkluderer vurderinger av miljø, sosiale forhold og styresett. Naturrisiko inngår i miljøvurderingen. Dette kapitalkravsregelverket stiller krav om at banker skal inkludere bærekraftsrisiko i sine vurderinger av samlet kapitalbehov og som en særlig påvirkning av kredittrisiko.

– Våre saksbehandlere har behov for systemer som integrerer aktsomhet for natur inn i kapital- og risikovurderingene våre, sier Anders Firing Aardal i Eika Gruppen.

Skal bidra til bedre arealbeslutninger

NaturAktsomhet er inspirert av at det allerede finnes godt merkede og systematiserte aktsomhetskart over naturfarer som flom og skredområder. Naturfarekart er allerede i bruk i forsikringsbransjen. Men vi har ennå ikke systematisert og merket aktsomhetskart for naturverdier.

– Målet er å forhindre gradvis ødeleggelse av naturen ved å synliggjøre spesielt viktige naturområder tidlig nok til å unngå at nye prosjekter planlegges der, ettersom det å beskytte naturen bidrar til å redusere klimarisikoen, sier Anne Sophie Daloz, seniorforsker ved CICERO.

Naturen taper ofte i små steg. Hvert enkelt inngrep kan virke lite, men summen av mange beslutninger fører til omfattende tap av biologisk mangfold.

– Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. Vi ønsker å gjøre det lettere for bank- og finansnæringen å være aktsomme for naturverdier som frivillige i våre medlemsforeninger kartlegger, før investeringsbeslutning om lokalisering, sier Ellen Hestnes Ribeiro fra Sabima.

Gi naturen en plass i aktsomhetsvurderinger av investeringer

En viktig problemstilling er hvordan natur- og klimarisiko kan vurderes tidligere i beslutninger om finansiering – før arealforslag sendes inn til kommunene og før store investeringer er gjort.

Forskere og forvaltning ønsker blant annet å undersøke kartdatabaseløsninger for natur- og klimarisiko som bank og finans kan integrere i sine risikovurderingssystemer.

– Kart over særlig viktige naturverdier og naturfarer kan samles på ett sted, merkes som aktsomhetskart og formidles på samme måte i nasjonale kartdatabaser, sier Arvid Lillethun i Kartverket.

Gjennom sammenstilling og standardisering kan de lettere tas inn i eiendomsregistre som bank bruker i blant annet kredittvurderinger. Da vil risiko for tap av naturverdier og klimarisiko kunne vurderes samtidig med andre heftelser på en eiendom, og tas inn i finansielle aktsomhetsvurderinger (“due diligence”).

Samler kunnskap på ett sted

Prosjektet skal i første fase identifisere kunnskapsgrunnlaget, og teste en prototype for hvordan kart og indikatorer kan gjøre naturinformasjon lettere å forstå og bruke for saksbehandlere i bank og finans.

– Vi skal jobbe for at NaturAktsomhet inspirerer bank- og finansnæringen i Norge til å finne felles løsninger for utfordringer ingen enkeltaktør er villig til å løse. Norsk finansnæring har vist vei tidligere med Bank.ID. Når kan vi få se en «aktsomhets.ID» for natur til risikovurderinger ved alle transaksjoner med eiendommer i Norge? Hvor fort kan bank- og finansnæringen bidra med konkrete løsninger for å redusere bit for bit-nedbygging av naturen her hjemme, avslutter Barton.

Kategori: Arealendringer, Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ellen Hestnes Ribeiro

Fungerende generalsekretær

Sosialantropolog

E-post: ellen.ribeiro@sabima.no

Telefon: 40281386