Trenger vi norsk natur?

All den tid Norge bruker milliarder på å redde torvmyr i Indonesia for å stoppe klimaendringene, men ikke vil hindre torvuttak eller nydyrking av myr i Norge, er det betimelig å spørre om hva vi skal med norsk natur. Hva er vel norsk natur sammenligna med regnskoger og tropiske myrer?

Alle arter er like viktige

Norge har få arter sammenligna med Indonesia, men våre arter er like viktige i en framtid preget av store klimaendringer. Et rikt naturmangfold er vår viktigste ressurs på en klode i dramatisk endring.

Menneskelig påvirkning de siste 50 årene har ført til større endringer i økosystemene enn noen gang tidligere i menneskets historie. I følge Stockholm Resilience Center har planeten ni tålegrenser, som for eksempel bruk av ferskvann, havforsuring og klimaendringer. Hvis menneskeheten holder seg innenfor tålegrensene, kan vi fortsette å utvikle oss og trives i mange generasjoner. Krysser vi tålegrensene kan det føre til irreversible miljøendringer, som igjen vil endre våre levekår drastisk.

Utrydder arter 1000 ganger raskere enn normalt

Forskning publisert i Science i 2015 viser at vi har krysset tålegrensen for naturmangfold, i tillegg til grensen for endringer i de biokjemiske syklene for nitrogen og fosfor. I et geologisk perspektiv på hundrevis av millioner av år er det vanlig for en art å være utdødd, men vi mennesker utrydder i dag arter tusen ganger raskere enn normalt.

Økosystemer er samfunn av arter. Avhengig av levebetingelsene på bestemte steder vil økosystemene bestå av ulike arter. Noen arter liker for eksempel å leve under vann, mens andre ikke vil bli våte på tærne. Alle arter har en funksjon i økosystemet. Noen blir spist, noen pollinerer, noen regulerer andre arter ved å spise dem, noen graver opp jorda og gir andre et levested, noen bryter ned døde planter og dyr, noen er gjemmested, noen samler opp vann og så videre. Når arter blir borte, enten de utryddes eller dør ut naturlig, blir det en ledig nisje i økosystemet. Hvis det bare er en og annen art som blir borte, vil andre arter kunne ta over for den utdødde artens funksjon. Når mange arter dør ut, sånn som nå, klarer ikke andre arter å ta over raskt nok, og artsutryddelsen kan eskalere og økosystemene endres drastisk.

114 norske arter er utdødd

Norsk natur er økosystemer og arter. Vi har funnet 44 000 arter i Norge, og man antar at vi totalt har omtrent 60 000 arter. I følge norsk rødliste er 2355 norske arter trua. I tillegg er 114 arter allerede utdødd. I tillegg kommer artene vi ikke kjenner til, og artene vi ikke har data nok om.

Hvorfor trenger vi naturmangfold, og norsk naturmangfold? Naturen er grunnlaget for vår eksistens. Naturen er alle artene og økosystemene. Alle artene til sammen er det som gir oss så basale ting som reint vann, rein luft og mat. En av våre viktigste flomdempere i Norge, myra, er summen av alle artene den består av og nedbørsmengden i området. Uten moseartene, ingen myr.

Naturen er vår viktigste buffer mot klimaendringer

I en verden med store klimaendringer trenger vi robuste og intakte økosystemer. Jo flere gjenlevende arter, desto flere gener har evolusjonen å jobbe med for at naturen skal kunne tilpasse seg de nye klimatiske betingelsene. Kanskje var det den billearten vi nettopp utrydda som hadde potensialet til å pollinere en sær plante med unike egenskaper som i framtiden blir viktig for oss?

Det er ikke bare utryddelse som er problematisk. Det kan også gi oss problemer når det blir færre individer av hver av artene. Reduksjonen gjør at økosystemene svekkes. Fiskebestander kan for eksempel være «kommersielt utrydda» og dermed ikke mulige å høste fra, selv om arten fremdeles finnes. I Norge har flere bønder som dyrker kløver for produksjon av kløverfrø måtte legge ned fordi det er for få humler i landskapet til å pollinere skikkelig. Humlene er ikke utrydda, men det er ikke mange nok til at det lønner seg å produsere kløverfrø, som er viktig både for jordforbedring og fôr.

Fossesprøytsoner og palsmyrer

Selv om norsk natur har færre arter enn Indonesia, har vi en rik natur med mange ulike naturtyper. Vi har myrer, kulturlandskap, fjell, fosser, fjorder og innsjøer. Vi har for eksempel fossesprøytsoner der helt spesielle lav og moser trives, slåttemarker fulle av orkidéer, vi har palsmyrer og høymyrer med øyenstikkere og fugler, alpine steinurer med røyskatter og kystlyngheier med over hundre billearter. Vi har også ekstreme miljøer der vi finner spesielle forhold med temperatur, saltholdighet og store svingninger. Her finner vi arter med uvanlige egenskaper som kan bli nyttige for oss. I dag kan vi for eksempel vaske klær reine på 30 grader fordi vi har tatt i bruk enzymer fra organismer som lever i kalde miljøer.

Lettere å ta vare på natur andre steder

Poenget er at naturmangfold ikke er noe vi bare finner i regnskogen. Alt henger sammen med alt. Det er bra at Norge bidrar til å ta vare på Indonesias myrer. Det betyr store reduksjoner i klimagassutslipp. Men hvorfor er det så mye lettere å ta vare på natur andre steder enn her hjemme? Norske myrer er også store karbonlagre. Hvorfor ødelegger vi dem da for å lage dårlig blomsterjord, eller dyrker opp myrer til åkre istedenfor å ta vare på den jordbruksjorda vi allerede har?

Norsk miljøpolitikk har på mange områder fått et stygt utslag av NIMBY-effekten – «not in my back yard». Vi vil gjerne bidra til å redusere klimautslippene, men vi vil helst ha våre egne utslipp i fred. Vi vil gjerne redde artene i regnskogen, så lenge vi kan mose en stor motorvei gjennom våre egne unike våtmarksområder. Det er på tide å innse at norsk natur også er en del av det globale naturmangfoldet, og handle deretter.

Teksten stod først på trykk i Klassekampen 27. juni 2016. Artikkelforfatteren Anna Blix jobbet i Sabima fram til desember 2017. 

Bildet øverst er av Tom Hellik Hansen som er på artsjakt etter storporet flammekjuke. Foto: Julie Lunde Lillesæter.