Skjebnevalg for naturen

Dette debattinnlegget ble publisert i Bergens Tidende søndag 5. september, og er signert lederne i Den norske turistforening, WWF Verdens naturfond, Sabima. Naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Etter FNs klimapanels dystre prognoser er det åpenbart at enhver politiker som sikter mot en plass på Stortinget, må stå fram med ambisiøse klimamål og utslippsreduksjoner i valgkampen. Men de siste ukene har vi også sett et voksende naturopprør. Forskere roper varsku, og sentrale kulturpersonligheter slår alarm om klimakrise og naturtap.

Den viktigste milepælen var likevel Oljefondet, som forrige uke varslet at bærekraftig bruk av økosystemene skal være et prioritert område for eierskapsarbeidet framover. Endelig ser det ut til at flere og flere innser at naturkrisen vi står i, er like alvorlig som klimakrisen.

Det er på høy tid at politikerne nå tar beskjeden: De som vil ha en plass på Stortinget, må ta både klimaets og naturens parti. En gulrot er ferske tall fra en undersøkelse Opinion har gjennomført på vegne av DNT, som viser at 72 prosent av det norske folk mener at politikerne må bruke sterkere virkemidler for å ta vare på naturen vår.

Det internasjonale naturpanelet dokumenterer det alvorlige naturtapet, og i fjor erklærte statsminister Erna Solberg og 80 andre statsledere naturkrise. Naturen bygges ned bit for bit. Noen steder i store jafs. Flere arter er nå truet enn på noe annet tidspunkt i menneskehetens historie.

Tross Solbergs internasjonale erklæring, fortsetter vi å forsyne oss av natur her hjemme. Veiutbygging, vindkraftanlegg med tilhørende infrastruktur, kraftledninger, hytter, reiselivsanlegg, industri, fiskeoppdrett, monokultur i skogbruk, bygging i strandsonen og tusen andre inngrep bidrar alle til at natur forsvinner – bit for bit.

Ni av ti truede norske arter er truet fordi leveområdene deres er ødelagt. Dessverre er det heller ingenting med dagens politikk som tilsier at naturtapet stopper, eller i det minste bremser opp.

Det spiller liten rolle for en art som forsvinner, om det er fordi klimaet blir varmere eller fordi den får et hyttefelt eller energianlegg i hodet. Problemet er at den blir borte for alltid. Nok en brikke i naturens kompliserte og nesten uforståelige nettverk er forsvunnet.

Vi vet ikke alltid hva hver art betyr for naturen, for økosystemet den er en del av, eller for oss mennesker. Det vi vet, er at når mange slike brikker blir borte, blir det følgefeil som til slutt setter hele systemet i fare.

Konsekvensene av sammenbrudd er katastrofale. Derfor er naturkrisen like alvorlig som klimakrisen. Og derfor kan ikke den ene krisen løses på bekostning av den andre.

Vi trenger mer natur, ikke mindre. Og vi trenger konkret og effektiv politikk for å stoppe naturtapet. For bak hver bit av natur som har gått tapt, ligger det enten en konkret politisk beslutning eller manglende politisk besluttsomhet.

Derfor er det kommende stortingsvalget så viktig. Derfor er din stemme viktig.

Godt valg!