Trollsmellerens siste smell?
Vi gir en stemme til arter som står i fare for å forsvinne. Nå står trollsmelleren, lindepraktbillen og klapregresshoppen og krever oppmerksomhet i hovedstaden gjennom en kunstinstallasjon av Nora Olafsdatter Krogh.
Bildet over: De store kunstkubene er ment å vekke oppmerksomhet om noe lite, men uendelig viktig – artsmangfoldet.
Trollsmelleren, lindepraktbillen og klapregresshoppen er alle trua. Sabima jobber for å bevare artsmangfoldet, og vi gjør vårt for at ingen arter skal forsvinne i stillhet på vår vakt. I år har vi bistått kunstner Nora Krogh i et kunstprosjekt som løfter frem tap av biologisk mangfold på en helt ny måte. Hennes utstilling «Trollsmellerens siste smell?» har fra januar 2020 og til nå vært å se på et svært synlig sted i hovedstadens bybilde, rett ved Oslo rådhus.
Nå flyr utstillingen videre, og møter et nytt publikum på Øvre Fossum gård.
2020 – året vi skulle ha stanset tap av biologisk mangfold
Fordi 2020 er et særlig viktig år for naturen, passer det ekstra godt å markere året med en utendørs kunstinstallasjon som løfter frem tre trua arter.
Tapet av natur fortsetter på tross av at hele 195 land og EU har signert Konvensjonen om biologisk mangfold, inkludert Norge. Denne globale avtalen forplikter oss. Blant annet har det vært et mål å stanse tap av naturmangfold innen 2020. Det er for seint å nå målet. Men det er ikke for seint for naturmangfoldet. Ennå.
Les mer på Miljødirektoratets nettsider: Konvensjonen om biologisk mangfold
2020 var året vi skulle ha stanset tap av biologisk mangfold. Det klarte vi ikke. Men det er ikke for seint for naturmangfoldet. Ennå.
I oktober skulle FNs naturtoppmøte forhandle frem en ny naturavtale, men det er utsatt på grunn av covid-19. I vårt innspill til statsbudsjett 2021, presiserer vi uansett hvor viktig det er at Norge står klare til å følge opp en ny naturavtale umiddelbart etter at den blir inngått. Den norske handlingsplanen som skulle følge opp 2010-avtalen kom først etter hele seks år! Ambisiøse mål langt frem i tid holder ikke lenger – artene som holder på å forsvinne trenger effektive tiltak nå.
Trollsmellerens siste smell?
Kunstner Nora Olafsdatter Krogh skriver følgende om kunstprosjektet, der vi har vært ansvarlig for det naturfaglige:
Prosjektets omdreiningspunkt er tap av biodiversitet. Det blir tydeligere og tydeligere at menneskenes framferd på jorden fortrenger mangfoldet av arter som omgir oss. Dette er både et globalt problem og et lokalt problem. Det er likevel for mange et abstrakt problem. Dette prosjektet tar sikte på å formidle forskernes innsikter forsterket av et kunstnerisk uttrykk, og med inngang via et visuelt kunstuttrykk vise fram hva vi er i ferd med å miste.
Ved å gi det usynlige en synlighet, gir jeg mitt lille bidrag til å konkretisere de abstrakte tallene på arter vi aldri har hørt om, som nå er i ferd med å gå tapt for oss. Som skapende kunstner er jeg opptatt av å berøre flest mulig. De visuelle arbeidene, de iøynefallende mønstrene, skal trekke publikum inn og gjøre dem nysgjerrige. Ved å bruke offentlig rom som ytringsarena, vil mine visuelle ytringer møte mange flere blikk enn om arbeidene vises i en vanlig kunstarena. Satt ute i offentlig rom blir kubene en forstyrrelse, en uventet barriere, en insisterende tilstedeværelse som ikke lar seg ignorere. De store kubene som tar plass i gatebildet og i parker er også en måte å rope «varsko her». Det er en visuell påstand som vil bli sett. Samtidig er det kunst som tåler å bli brukt.
Når vi studerer insektene nærmere, har de fascinerende detaljer og er ofte vakre i all sin underlighet. Det å gi dem fokus, blåse opp kunstnerens fortolkning av dem på store flater, synliggjør dem på en ny måte. Ønsket er at kunsten bidrar til at publikum ønsker å vite mer om disse artene og samspillet i vårt lokale økosystem. Samarbeidet mellom kunstnerisk fortolkning av artene og vitenskapelige fakta kan styrke forskningsformidlingen og skape økt interesse for, og kunnskap om, den krisen vi står overfor. Ved å fokusere på lokale arter knyttes det bånd til informasjonen. Nærhet til artene gir en mer intuitiv interesse enn om fokuset ligger på mer eksotiske arter langt borte. Vi hører oftere om froskene i Amazonas enn salamanderne i Oslo. Denne gangen ønsker vi å snakke om det som skjer akkurat der vi befinner oss. Det er ikke abstrakt, det er konkret. Det skjer NÅ og det skjer HER.
De tre artene
Lindepraktbille
Lamprodila rutilans
Vurdert som stert truet (EN) på rødlista for arter.
Denne middelstore, avlange billen skinner vakkert metallisk i flere sterke farger, og har svarte prikker på dekkvingene.
Hvor lever den?
Billens larver utvikler seg under barken på nylig død lindeved. Den er i Skandinavia kun kjent fra fem lokaliteter i Norge, fortrinnsvis lindeskoger i Asker, Oslo, Hole og Porsgrunn. Dette til tross fro at vertsplanten lind vokser i mange alleer og parkalegg i Oslo.
Hva truer den?
Lindepraktbillen er knyttet til arealer som er kraftig presset av utbygging og skjøtsel.
Hvordan hjelpe den?
Ved å sikre de typiske levestedene, som å bevare store lindetrær, også syke og døde trær, inkludert død, liggende lindeved.
Detaljer hos lindepraktbillen, hentet frem av kunstner Nora O. Krogh.
Trollsmeller
Danosoma fasciatum
Vurdert som sterkt truet (EN) på rødlista for arter.
Denne billen er nydelig, silkeaktig svart, med små paljetter i sølv og gull. Om den føler at den er i knipe, som om den havner på ryggen, spenner den en tapp på undersiden av brystet og spretter opp i været med et hørbart klikk.
Hvor lever den?
Trollsmelleren lever bare noen få steder på Østlandet. Den finnes på solrike og varme lokaliteter i gammel barskog med god kontinuitet av død ved. Den lever under barken og spiser diverse insekter som den treffer på der.
Hva truer den?
Billen er svært kravstor til leveområdenes kvaliteter. Hogst i gammel naturskog er den største trusselen.
Hvordan hjelpe den?
Ved å verne skog.
Mer om trollsmelleren: Hils på arter i gammelskogen
Detaljer fra trollsmelleren.
Klapregresshoppe
Psophus stridulus
Vurdert som truet (VU) på rødlista for arter.
Denne gresshoppen har flotte signalrøde og oransje bakvinger og lager en klaprende lyd når den flyr.
Hvor lever den?
Klapregresshoppe finnes på varme, soleksponerte lokaliteter på Øst- og Sørlandet. I Oslo finner vi den bare på én øy i dag, tidligere var den kjent fra Grefsenåsen, Ryenberget, Ekeberg og Tøyen. Rundt Oslofjorden finnes den på knauser og lune, litt snaue enger, gjerne på kalkgrunn. I innlandet foretrekker den varme, sørvendte skråninger.
Hva truer den?
Rundt Oslofjorden er arten truet av utbygging og annen ødeleggelse av lokalitetene. Innover i landet er endringer i kulturlandskapet den største trusselen.
Hvordan redde den?
Ved å sikre leveområdene.
Detaljutsnitt fra klapregresshoppen gjort om til kunst av Nora O. Krogh.