Oljerør og overbeite

Siden april i år har medlemmer av Standing Rock Sioux Tribe hatt en protestleir mot bygginga av en enorm oljerørledning som truer drikkevannet deres. I forrige uke nådde protestene brede lag av den norske befolkninga da det ble kjent at DNB har gitt lån til utbyggerne. Nå krever flere organisasjoner at DNB stanser finansieringen av oljerørledninga. Kampen mot rørledninga har blitt miljøkamp og klimakamp. Vi må ikke la urfolkskampen drukne i miljøengasjementet.

Etter det ble offentlig at den 1825 km lange oljerørledninga Dacota Access Pipeline (DAPL) skulle bygges fra Nord-Dakota til Illinois i 2014, har urfolket i området protestert. Rørledninga vil gå rett ved indianerreservatet Standing Rock, og skal krysse under drikkevannskilden deres, Missouri-elva, flere ganger. Først skulle rørledninga gå nærmere byen Bismarck, men ruta ble endra fordi ledninga representerte en risiko for Bismarcks vannforsyning. At ledninga ikke på samme måte regnes som en trussel mot reservatets innbyggeres vannforsyning, har av menneskerettighetsforkjemperen Jesse Jackson blitt karakterisert som «miljø-rasisme».

Oljen som transporteres i oljerørledninga vil når den brennes gi utslipp på over 100 millioner tonn CO2 i året. Dette er enorme utslipp i en verden der klimaavtalen i Paris nettopp har trådt i kraft, på en klode som på grunn av utslipp som dette er på vei til å bli totalforandret. I tillegg er det stor fare for enorme miljøødeleggelser hvis det går hull på rørledninga. Sunoco, selskapet som skal drifte denne rørledninga, har de siste seks årene hatt over 200 oljelekkasjer fra rørledningene sine. Oljelekkasjer forurenser grunnvannet, ødelegger leveområdene til mennesker og andre arter, og forurenser elver i store områder. Dette er viktige grunner til å være mot oljerørledninga, men den aller viktigste grunnen er at urfolks rettigheter nok en gang blir brutt.

Sametingspresident Aili Keskitalo har uttalt til NRK at Standing Rock-saken har blitt verdens Altakamp. På 1970-tallet gikk samiske interesser og miljøverninteresser sammen mot en storskala vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Altakampen fikk stor betydning for utviklinga av norsk samepolitikk. For vi må ikke glemme at vi her i vår demokratiske høyborg har gjort store overgrep mot den samiske befolkninga. Jordlova av 1902 tillot ikke salg av jord til folk med samisk etternavn. Loven ble ikke opphevet før i 1965. Den norske stat tillot ikke å bruke samisk i skoleundervisninga før i 1959, og undervisning i samisk språk ble ikke en rettighet før i 1967. Vi fikk et Sameting i 1989 som en direkte konsekvens av demonstrasjonene, debattene og sultestreikene under Altakampen. På tross av at andre urfolksgrupper ser til samene og rettighetene de har fått i Norge, opplever norske samer fremdeles mye diskriminering.

I internasjonal feminisme har interseksjonalitet blitt et buzzord. Interseksjonalitet er et rammeverk for å studere hvordan ulike former for makt og diskriminering virker sammen. Og på samme måte som feminismen tar opp i seg at ulike grupper diskrimineres på ulikt vis, må også miljøbevegelsen gjøre det. Oljerørledninga ble ledet utenom drikkevannskilden til byen Bismarck. Den blir bygget rett under drikkevannskilden til indianerreservatet. En interseksjonell miljøkamp er en kamp for natur og miljø, med en maktanalyse som viser at noen grupper i større grad enn andre diskrimineres, også i miljøsaker.

Urfolks interesser sammenfaller ikke nødvendigvis med klima-, miljø- og naturinteresser. I Norge planlegges det store vindkraftutbygginger i viktige reinbeiteområder. Her står heldigvis miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet og NU sammen med samiske organisasjoner mot utbyggingene. Men hva mener miljøpartier som SV og MDG? Reindrifta er den viktigste samiske kulturbæreren i Norge. Dette må vi også huske når vi diskuterer problemene med overbeiting på Finnmarksvidda som truer det biologiske mangfoldet – problemet kan og må ikke løses ved å ytterligere redusere reindriftssamenes mulighet til å føre sin kulturarv videre.

Kampen mot DAPL er den samme kampen som norske samer fører mot gruveutbygginger, vindmøller og kraftledninger. Det er for retten til en framtid der urfolk fremdeles kan uttrykke og utvikle sin kultur. Og denne retten kan ikke miljøbevegelsen glemme når våre og samiske interesser ikke er helt like.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 11. november 2016. Artikkelforfatter Anna Blix jobbet i Sabima som politisk rådgiver fram til 22. desember 2017.