Nydyrking av myr totalt unødvendig

Nydyrking av myr er ikke lønnsomt, gir oss ikke fruktbar matjord, ødelegger levestedene til en rekke arter og slipper ut enorme mengder karbon.

Artsrikdom på myrer

  • Artsmangfoldet er ofte størst på de grunne myrene, særlig der det er kalkrik mineraljord.
  • En rekke plante- og dyrearter i Norge har våtmark som sitt eneste levested.
  • Dette gjelder spesielt moser, karplanter og insekter.
  • Sommerfuglen emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet på grunn av grøfting av myrer.
  • Den sjeldne orkidéen myrflangre vokser bare å¨rikmyr.
  • Dype myrer har størst karbonlager, men dype myrer har en gang vært grunne myrer.
  • Torvdybde er helt uegnet til å vurdere myras verneverdi.

Vi trenger et forbud mot nydyrking av myr nå. Samfunnsøkonomiske beregninger viser at vi tjener 500 kr per dekar/år på å ikke dyrke opp myra.

  • Norske myrer er levesteder for en rekke arter, er en naturlig og gratis flomdemper og er et enormt karbonlager.
  • Myr dekker 5 prosent av landarealet i Norge.
  • Myrer vokser med opp til en millimeter i året.
  • Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Den 11. oktober utløper høringsfristen for forslaget om forbud mot nydyrking av myr.

Artsmangfold størst på grunne myrer

–  Biologisk er det helt ukorrekt å dele myrer opp etter hvor dype de er. Et skille der man åpner for å dyrke myrer grunnere enn en meter, åpner for å ødelegge de myrene med størst artsmangfold, sier politisk rådgiver i Sabima, Anna Blix.

Bønder bør støttes til å bruke annet areal

Et forbud mot nydyrking av myr vil ramme enkelte gårdsbruks mulighet til å øke sitt dyrkningsareal, noe som er uheldig.

– Vi har stor forståelse for de enkeltbøndene dette vil gå ut over. Derfor må jordvernet styrkes, og areal som i dag går ut av drift må bli mer interessante å dyrke. Og bøndene må også se fordelen av at myra opprettholdes, og fungerer som flomdemper og vannregulerer, en tjeneste også bøndene nyter godt av.

Et forbud mot nydyrking av all myr vil imidlertid ha vesentlig virkning for bare 12 kommuner, som dekker et jordbruksareal på i underkant av 200 000 dekar. Disse bidrar bare med en ubetydelig del av kornproduksjonen i Norge (NIBIO rapport 43 2016).

Et forbud mot nydyrking av bare dyp myr vil påvirke 9 kommuner som dekker et jordbruksareal på i overkant av 150 000 dekar.

– Forskjellen på et forbud mot nydyrking av all versus bare dyp myr er følgelig minimal, og klima- og naturvernhensyn bør derfor gå foran, sier Anna Blix.

 

 

Klimagassutslipp fra nydyrking av myr

  • De siste årene har i snitt 6000 dekar myr blitt nydyrka
  • Effekten av et forbud vil bety en beregnet utslippsreduksjon med opp mot 615 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.
  • Et forbud mot nydyrking av bare dyp myr vil gi en beregnet utslippsreduksjon med opp mot 450 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.

 

 

Det er lønnsomt å la myra ligge

Konklusjonen fra NIBIOs rapport om det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om nydyrking av myr er følgende:

«På generelt grunnlag finner vi at et forbud mot konvensjonell dyrking av myrjord er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en gevinst i størrelsesorden 500 kr pr dekar og år for jord som ellers ville blitt dyrket. Selv om dyrket jord har en verdi som går tapt for eieren, er effektene på CO2-utslipp av slik dyrking så vidt store at det generelt sett blir en positiv gevinst.»

Det er på høy tid at forskriftsendringen og et forbud mot nydyrking av all myr kommer nå.

 

 

 

 

 

Kategori: Myr, Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789