NY RAPPORT: SLIK KAN NORGE REDDE GAMMELSKOGEN

Norge har vedtatt å verne 10 prosent av skogen, men mangler en god strategi for hvordan det skal skje. I en ny rapport viser fire miljøorganisasjoner hvordan Norge kan oppfylle sine egne skogvernforpliktelser innen 2030.

Det er WWF Verdens naturfond, Sabima, Naturvernforbundet og Natur og ungdom som står bak den nye rapporten.

Rapporten kan leses her.

Norske skoger huser sjeldne arter

Skog er det økosystemet på kloden som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Men siden skogen også er blant de naturtypene vi mennesker utnytter hardest, har den også den største andelen truede arter, både internasjonalt og her hjemme.

Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet.

 Norge har skoglevende arter som er sjeldnere og mer truet enn pandaen. Skogene de lever i må bevares før det er for sent, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Under 4 prosent vernet

Det er seks år siden Stortinget vedtok at 10 prosent av norske skoger skal vernes, men uten å sette noen klar frist eller konkret plan for når målet skal være nådd. Fortsatt er under 4 prosent av det produktive skogarealet i Norge vernet.

Med dagens tempo kommer vi ikke til å nå målet om 10 prosent vern før i 2051. Da er det antageligvis for sent for mange av våre mest verdifulle skoger og artene som lever der.

– Det haster å få gjennomført skogvernet. Mens miljømyndighetene jobber på sparebluss, hogges de verdifulle skogene. Norge har så lite gammel naturskog igjen at det sannsynligvis må restaureres for å nå Stortingets mål om 10 prosent vern, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Norge kan nå målene innen 2030

Miljøorganisasjonene krever at målet om 10 prosent vern nås innen 2030, og har laget en plan for hvordan bevilgningene til skogvern bør trappes opp for å nå dette. Planen innebærer at det i 2024 settes av 1 milliard kroner til skogvern, og at dette beløpet må dobles innen fem år.

I tillegg foreslår organisasjonene flere tiltak for å styrke forvaltningen av og miljøtilstanden i skogen, for eksempel ved å fjerne miljøskadelige skogbrukssubsidier, kartfeste og kartlegge gammelskogen, innføre meldeplikt på hogst og sikre bedre informasjon til skogeierne.

Et tiltak for å redusere kostnadene er at staten slutter å betale seg selv for vern ved å utbetale erstatning til Statskog. Disse pengene går uansett tilbake til statskassa og bør derfor holdes utenfor skogvernbudsjettet, sier generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Foreslår 200 viktige områder for vern

Rapporten viser hvilke skogtyper som mangler eller er underrepresentert i skogvernet, og foreslår hvordan dette kan rettes opp.

Skogvernet har hittil i for stor grad blitt gjennomført i høyereliggende skog med lav produktivitet, og det må satses mer på produktiv skog i lavlandet og i kyststrøk i sør. Det er også behov for flere skogvernområder i Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal.

 Miljømyndighetene må begynne å bestille hva slags skogområder de ønsker å verne, heller enn å vente på at grunneierne skal finne på det selv. Ellers er faren stor for at de mest verdifulle skogene hogges i mellomtiden, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

På oppdrag fra organisasjonene har BioFokus plukket ut 200 verdifulle skoger som må prioriteres for vern. Bevaring av disse vil dekke viktige mangler i det norske skogvernet og på den måten ivareta naturarven vår. Områdene er nærmere beskrevet i rapporten.

Miljøorganisasjonenes krav til regjeringen

Strategi for 10 prosent skogvern av produktiv skog

  • Sett en forpliktende frist for når skogvernmålet skal være gjennomført.
  • Lag en målrettet opptrappingsplan for skogvernet.
  • Øk skogvernbudsjettet – en årlig norsk skogvernmilliard i 2024 er et minimum.
  • Kartfest den gamle naturskogen som ikke har vært flatehogd og kartlegg naturmangfoldet der.
  • Innfør hogststopp i biologisk gammel skog og meldeplikt på all hogst.
  • Fjern miljøskadelige skogbrukssubsidier som skader gammel naturskog som aldri har vært flatehogd.
  • Bestill vern av prioriterte og hogstutsatte skogtyper.
    • Sikre representativitet og økologiske nettverk i skogvernet.
    • Statsforvalteren må opplyse om frivillig vern og ta grunneierkontakt.

Andre krav med indirekte betydning for skogvernmålet

  • Gjennomfør uavhengig kartlegging av miljøverdier i skog.
  • Likestill miljø og næring i skogloven.
  • Innfør nærnaturlov for å sikre vern av friluftslivsområder.
    • Prioriter skogtiltak som er positive for både klima og miljø. Fleralderskogbruk må i langt større grad overta for skogbruk basert på snauflater og granplantasjer.
    • Restaurer minst 15 % av forringet skogareal.
    • Rett klimafokuset i skogforvaltningen mot skogens karbonlager.
  • Fjern avkastningskravet til Statskog.
  • Innfør fullstendig forbud mot bruk av utenlandske treslag.

Kategori: Nyheter, Skog

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82