Norge må ut av luksusfellen for natur

Enten det skal bygges sykehus, veier, boliger, hyttefelt, vindkraftverk eller fabrikker trengs arealer. Men har vi natur til alt dette? Klimakrisen og naturkrisen sier nei, og forskningen er svært tydelig på at norsk arealpolitikk krever nye rammer.

Naturen blir overkjørt

Innlegget er skrevet av generalsekretær Christian Steel.
En kortere versjon ble publisert i Nationen 4. juli 2022.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide anerkjenner situasjonen. I Nationen 13. juni skrev han at vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense – fordi vi forbruker natur i et omfang som gjør at den forsvinner for alltid. Blir statsminister Støre, finansminister Vedum og resten av regjeringen med Barth Eide på en forpliktende ny kurs bort fra ukontrollert forbruk av natur?

I TV-programmet luksusfellen møter vi deltakere som ikke har kontroll over hva de bruker penger på, og som havner i stadig dypere i gjeld. I luksusfella for natur har vi havnet fordi vi verken har budsjett eller regnskap, og naturgjelden øker med en mengde arter og naturtyper på rødlista og et klima i endring. Første skritt mot bedring i TV-programmet å få oversikt over situasjonen, synliggjøre forbruket på en tavle og forplikte seg til et nytt liv. Et naturregnskap, som regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen, kan gi akkurat en slik tavle for naturen. Men det haster, for gjelden fortsetter å øke!

Skritt nummer to er å bruke oversikten til å endre handlinger og få luksusforbruket ned. Å følge naturregnskapet betyr å styre utbyggingen bort fra viktig natur og hindre at utbygging forverrer klimaendringene, og i stedet beskytte enorme naturlige karbonlagre og kantsoner som hindrer erosjon. Som med annen økonomistyring, må vi komme i balanse. For naturen heter det arealnøytralitet, som vil si at natur som bygges ned alltid må føre til restaurering av tilsvarende naturverdier.

Vi kommer ikke ut av luksusfella for natur før alle som bidrar til å ødelegge natur har et naturregnskap og forholder seg til det. Dette vil faktisk også gi bedre, mer langsiktig og mer rettferdig planlegging i kommuner og i sektorer. Det vil dempe konflikter, øke forutsigbarhet, effektivisere beslutningsprosesser og alt i alt være bra for investorer, beslutningstakere, planleggere, utbyggere og innbyggere. Og ikke minst bidra til å ta vare på mer natur.

Regjeringen må umiddelbart bruke penger på første steg: Få på plass oversikten over naturen. Vi trenger teknologiutvikling for å kunne bruke data fra satellitter, vi trenger biologer i felt, vi trenger troverdige systemer for økologisk kompensasjon, og staten må utvikle felles regnskapssystemer som kan brukes av alle.

Viktigst er at naturregnskapet kan brukes når man skal gjøre arealvedtak på kommunenivå. En politiker skal kunne ha nytte av naturregnskapet i kommunestyresalen. Kommunepolitikeren trenger heldekkende kart over kommunens økosystemer og deres tilstand, kunnskap om utviklingen til arter og naturtyper, og oversikt over økosystemtjenester (karbonlagring, flomdemping, pollinering m.m.) Dette har vi ikke nå, og daglig fattes arealvedtak om avskoging, ødeleggelse av myr og bygging i strandsonen som står i grell kontrast til krisen naturen står i.

En rekke undersøkelser og forskningsrapporter, deriblant OECDs ferske gjennomgang av norsk miljøforvaltning, fastslår at norske kommuner i dag verken har verktøy, rammer, kapasitet eller kompetanse til å styre i tråd med målene om bærekraftig arealforvaltning. Som en representant for Kommunal- og distriktsdepartementet treffende sa i et seminar om naturregnskap: «Mange kommunale planavdelinger består av en person som jobber 50 % med plan og 50 % med barnevern». Derfor trenger vi i tillegg til et naturregnskap også et kraftig løft på kompetanse og kapasitet på natur i kommunene. Og vi trenger en gjennomgang av naturens faktiske rettssikkerhet i lovverket.

Miljøminister Barth Eide sier at om vi hadde sett på norsk natur som en bedrift, hadde vi ikke visst hvor mange som jobbet der, hvor mange fabrikker vi hadde, eller hva vi laget. Slikt fører til mange røde tall. FN har allerede vedtatt et system for naturregnskap, og EU stiller krav om rapportering innen 2026. Norsk natur og vi venter desperat på en strategisk satsning på naturregnskapet i høstens statsbudsjett. Da vil vi se om dette blir handling, og ikke bare flotte ord fra miljøministeren.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82