Kommune dømt for hogst i naturreservat

Livet langs vannkanten er taperne i denne saken, men Moss kommune har også tapt. I retten ble de dømt for brudd på både naturmangfoldloven og vannressursloven, for sin hogst i et naturreservat.

Publisert 26. november 2021

Sabima anmeldte våren 2020 Moss kommune for hogst i Vardåsen naturreservat.

– Når natur med landets strengeste vern ødelegges, stikk i strid med lovverket som skal beskytte den, og dessuten av myndigheten som skal forvalte denne verdifulle naturen, må det bli en sak for politiet, sa generalsekretær Christian Steel da.

Les mer: Sak om anmeldelsen, og begrunnelsen (april 2020)

I november 2021 var saken for retten, og Moss kommune ble dømt for brudd på både naturmangfoldloven og vannressursloven.*

– Dette er en knusende dom. Retten finner ingen formildende omstendigheter. Det er en viktig dom og vi håper den kan bidra til å hindre at slike ulovligheter skjer igjen, sier Christian Steel.

Om saken

Da kommunen fikk forvaltningsansvar for naturreservatet ved nyttår 2020, tok det ikke lang tid før de hogde nesten all skog mellom veien og vannet. De kalte det et skjøtselstiltak.

Av dommen fremgår det tydelig at hogsten ikke er et skjøtselstiltak. Retten legger til grunn at «skjøtsel» kun omfatter tiltak som fremmer interesser som er fastslått i det relevante verneområdets verneforskrift.

I dommen står det: «Etter rettens syn fremgår det klart både av naturmangfoldloven § 47 og forskrift om Vardåsen naturreservat § 9 at når formålet med tiltaket ligger utenfor det som er formålet med vernet av naturreservatet, kan tiltaket ikke iverksettes som et skjøtselstiltak»

Det betyr ikke at det er ulovlig å gjennomføre hogst, men at kommunen da må gå gjennom den mer omfattende prosessen med en dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48.

Fra dommen:

[…]selv felling av et enkelt tre av hensyn til trafikksikkerheten for en tilgrensede vei utenfor reservatet, vil være avhengig av dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48

Retten er også klar på at en slik søknad om dispensasjon ikke ville blitt behandlet av kommunen selv, men av statsforvalter, og at:

«En søknad om dispensasjon skulle vært ledsaget av nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. Begrunnelsen for vedtaket skulle videre vist hvordan forvaltningsmyndigheten hadde vurdert virkningene som dispensasjonen kunne få for verneverdiene, og hvilken vekt som var lagt på dette, jf. naturmangfoldloven § 48 fjerde ledd. Formålet med bestemmelsen er å sikre at miljøhensyn blir dokumentert og vurdert i dispensasjonssaker, og forhindre at det utvikler seg en praksis med standardiserte dispensasjoner.»

En slik prosess ville med andre ord ha kartlagt miljøverdiene og sørget for at de kom frem på en mye bedre måte.

Les mer: Dommen fra Søndre Østfold Tingrett (november 2021)

Det er også gledelig at retten fastslår at:

[..] bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil den hogsten kommunen har gjennomført som tiltakshaver ikke opprettholder et tilstrekkelig naturlig vegetasjonsbelte mot Botnertjernet, som motvirker avrenning og som gir levested for planter og dyr, jf. vannressursloven § 11.

 

*Dommen er ikke rettskraftig. Moss kommune kan anke dommen.

Kategori: Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82