Gammelskogen hogges med subsidier

Det er for seint å ta vare på en skog som er hogd, skriver Sabima-nestleder Anna Blix i Klassekampen. Sabima er svært kritiske til at staten subsidierer hogst av gammelskog.

I de bratteste områdene av landet vårt klorer det seg fast noen skikkelig gamle trær. De kan være flere hundre år gamle, der de står med knudrete røtter og grov, gammel bark på stamme og greiner.

I kraft av å være gamle gir de levesteder til mange andre arter – fra meldråpelav, som trives på gamle grantrær, og klengekjuke, som lever på stokker som på forhånd er nedbrutt av slektningen granrustkjuke, til den lange, trådete laven mjuktjafs, hengende som nettopp mjukt tjafs fra greinene til grantrær som har vokst veldig sakte langs bekker, myrer og sumpskoger. Det er i disse gamle skogene den rustrøde lavskrika flakser rundt, for her finner den mat og kan lettere skjule seg for hønsehauk.

gammelskog, huldrestry

Skog i Norge

Skog dekker 38 % av fastlandet.

Halvparten av de rødlista artene lever i skogen.

3% av den produktive skogen i Norge er verndet.

Sabima jobber for 10 % vern av den produktive skogen.

Les mer om hvorfor vi må verne mer skog!

Grunnen til at mye slik gammelskog finnes i de bratteste områdene vi har, er at det har vært lite lønnsomt å hogge her. Terrenget er rett og slett vanskelig å gå i, og enda vanskeligere å sende inn hogstmaskiner i. Disse oasene av gammel skog, som altså er rike på arter, holder vi nå på å miste. Det aller meste av den gamle skogen i Norge er allerede hogget ned, og nå står også den gamle skogen i bratt terreng bokstavelig talt for fall – med regjeringas penger og velsignelse.I Norge er bare ni prosent av skogen «biologisk gammel», og bare 2,4 prosent er eldre enn 160 år.

Halvparten av våre trua arter i Norge lever i skog
, og 84 prosent av disse finnes i gammel skog. De trenger død ved, gamle trær, knudrete bark og andre spesielle forhold som finnes i gammelskoger. Til gjengjeld gir de oss medisiner, rent vann, hindrer erosjon og er enormt vakre og mystiske turområder.
I 2017 kommer landbruksminister Jon Georg Dale fra Fremskrittspartiet til å gi over 130 millioner kroner i subsidier til å bygge skogsbilveier og rigge opp taubaner til ulønnsom skogsdrift i bratt og vanskelig terreng. Pengestøtten fra Dale gjør at det akkurat blir lønnsomt å ta ut den gamle, artsrike skogen, en praksis som både Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Grønn skattekommisjon har kritisert. Det bredt sammensatte utvalget med representanter for forskning og industri som sto bak stortingsmeldinga om økosystemtjenester fra 2013, konkluderte med at tilskuddet til hogst av skog i bratt og ulendt terreng måtte avvikles.
Den gamle skogen er altså for det første full av trua arter, og for det andre lite lønnsom å hogge. Det i seg selv gjør jo at enhver burde rynke brynene når det gis støtte til å hogge den. Et annet aspekt som gjør hele denne hogst-affæren merkelig, er at vi ikke vet når det er biologisk verdifull skog som hogges, og når mindre artsrik skog ryker. Over en tredjedel av den skogen som ble målt til å være gammelskog for 20 år siden er nå borte. Dersom avvirkningen fortsetter i samme takt som i dag, mener forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) at all gammel skog som ikke er verna, vil være flathogd i løpet av 50 år.

Dagens regelverk for hogst skal i prinsippet bidra til at man vet hvilken type skog man skal hogge. Men praktiseringa av regelverket er lemfeldig. I 2011 gjennomgikk Sabima 241 søknader om statsstøtte til skogsbilveier og drift i bratt terreng i åtte fylker. Bare fem prosent av sakene ble riktig behandlet etter naturmangfoldloven. Nær halvdelen av sakene ble behandlet uten at det fantes kart over området inngrepene skulle skje i. Kunnskapen om trua arter i områdene var nær ikke-eksisterende. Vi har med andre ord ingen garanti for at disse tilskuddene ikke går til å hogge biologisk verdifull gammelskog.

Med statsstøtte blir altså skog som burde vært vernet, hogget ned i raskt tempo. Regjeringen er åpenbart klar over mangelen på kunnskap om hvor den gamle og verneverdige skogen er, siden de varslet at den gamle skogen skal kartlegges i skogmeldinga si i høst. Men kartlegging og verning må skje før hogst. Det er for seint å ta vare på en skog som er hogd.

Kategori: Skog

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789