Miljøfiendtlige subsidier i skog

I Norge gis det tilskudd til hogst av skog som kan være verneverdig gammelskog. Sabima jobber for å stanse disse miljøfiendtlige subsidiene.

gammelskog, huldrestry

I Norge er 9 prosent av skogen biologisk gammel (se faktaboks for definisjon), og bare 2,4 prosent er eldre enn 160 år. Dessverre hogges det i denne skogen i dag, til tross for at den er viktig å ta vare på for å stanse tapet av biologisk mangfold. Skogbruket er hoveddriveren til at over 2000 skogarter er utrydningstruet, 84 prosent av disse lever i gammelskog.

Hva er gammelskog?

Biologisk gammel skog er definert som skog med høy biologisk alder med begrenset påvirkning fra skogbruk.

Biologisk gammel skog utgjør litt over 9 % (768 000 ha) av skogen i Norge.

Den eldste skogen (over 160 år) utgjør bare 2,4 % av skogen i Norge.

31 % av den biologisk gamle skogen står i bratt terreng.

Alle tall i artikkelen gjelder for produktiv skog, det vil si skog det kan drives skogbruk i fordi vekstforholdene er gode nok til å produsere en viss mengde tømmer.

Miljøfiendtlige subsidier

Til tross for at forskning har vist at skog i bratt terreng oftere er verneverdig, gammel skog enn i vanlig skog, gis det subsidier til å hogge i den. Subsidiene går til utstyr for å kunne hogge i bratt terreng, og til veibygging for å komme seg til og fra skogen det skal hogges i.

En uproblematisk andel av dette går til å hogge flatehogget og plantet industriskog, men vi vet også at gammelskog, som er viktige leveområder for de trua artene, blir hogd med disse tilskuddene. En undersøkelse Sabima gjorde i 2011 viste at dagens regelverk rundt skogbruk ikke brukes godt nok til å unngå at det skjer.

Miljøfiendtlige subsidier er tilskudd fra staten som går til en aktivitet som har direkte skadelig effekt på miljøet. Ifølge FNs konvensjon for biologisk mangfold skal subsidier som er skadelige for biologisk mangfold være fjernet, faset ut eller endret innen 2020.

Sabima jobber for at disse tilskuddene kun skal gå til hogst av åpenbar industriskog – inntil Norge har kartlagt hvor de siste gammelskogene i landet finnes.

I 2017 skrev Sabima et notat om tilskudd til hogst i bratt terreng, og hvordan disse var fordelt i statsbudsjettet. Vi sendte også et eget innspill til Landbruks- og matdepartementet, som belyser problemet.

Hva er gammelskog?

Biologisk gammel skog, i denne artikkelen bare kalt gammelskog, er definert som skog med høy biologisk alder med begrenset påvirkning fra skogbruk. Denne skogen er langt eldre enn det som regnes som hogstmoden skog. Alderen varierer fra 80-180 år etter hva som er det dominerende treslaget og hvor gode vekstforholdene er. Det tar kortere tid før en løvskog regnes som gammel, enn en gran- eller furuskog.

Skog huser flere utrydningstrua arter enn noen annen naturtype. Så mange som halvparten av de trua artene lever i skog, og skogbruket er hoveddriveren til at så mange arter sliter med lave bestander. 84 prosent av disse finnes i gammelskog, og mange av dem vil ikke klare seg andre steder. Derfor må vi være ekstra varsomme med å hogge i bratte terreng.

Fordi skog i bratt terreng er vanskelig tilgjengelig, har den dobbelt så stor andel gammelskog som annen skog, viser tall fra Landskogtakseringen. Det har ført til at det er sammenfall mellom skog i bratt terreng og skog med livsmiljøer som er viktige for å bevare trua skoglevende arter. Når vi vet at tre fjerdedeler av den norske skogen vår er flatehogd og tilplantet med plantasjeskog, og at gammelskog er avgjørende for overlevelsen til mange dyr, planter og sopp, er det en miljøskandale at vi deler ut millioner av kroner til å hogge den.

Det anslås at rundt 30 prosent av gammelskogen står i bratt terreng.

Hvert år deles det ut flere millioner kroner i tilskudd til drift i bratt terreng som går til bygging av nye skogsbilveier og utstyr for å kunne hogge ned skog i bratte lier. Disse er et problem av to grunner: manglende kunnskap om hvor gammelskogen finnes og slett saksbehandling.

En gjennomgang Sabima gjorde i 2011 av 241 søknader om statsstøtte til skogsveier og drift i bratt terreng viste uforsvarlig saksbehandling. Blant annet ble flere av tildelingene gitt med svært liten dokumentasjon over hvilke områder som skulle hogges eller bygges vei i og hvilke miljøverdier som derved kunne berøres. 112 saker ble behandlet uten kart over hvor det skulle hogges eller bygges vei, og mange av de med kart hadde dårlige kart. Kun 5 prosent av sakene ble riktig behandlet etter naturmangfoldloven. Ingen saker ble avvist av hensyn til miljø.

Når vi i tillegg vet at vi har dårlig kunnskap om miljøverdiene i skog er det all grunn til å tro at det hvert år hogges gammelskog – med støtte fra staten.

Regjeringen varslet med skogbruksmeldingen at de skulle kartlegge gammelskogen i Norge, og erkjente med det at vi ikke har en god nok oversikt over hvor gammelskogene er.

Vi har med andre ord ingen garanti for at disse tilskuddene som bare burde gå til å hogge plantasjeskog, som plantefelt med sitkagran, ikke også går til å hogge biologisk verdifull gammelskog.

Stemplet som miljøfiendtlige siden 2007

Subsidiene har blitt stemplet som miljøfiendtlige i en rekke gjennomganger av det norske skattesystemet. Først i en rapport bestilt av Finansdepartementet i 2007, så i en offentlig utredning om økosystemtjenester, og av grønn skattekommisjon. I sistnevnte gjennomgang står det blant annet:

Støtten til taubaner bidrar til hogst i uberørte områder med lav lønnsomhet og potensielt betydelig tap av biologisk mangfold.

I tillegg til disse direkte tilskuddene gis det skattefordeler gjennom den såkalte skogfondsordningen. I 2015 var skatteutgiften fra denne ordningen på 105 millioner kroner. Hvor mye av dette som går til naturfiendtlig hogst og vegbygging vet vi ikke nøyaktig, men nok til at grønn skattekommisjon anbefaler å fjerne skattefordelen i skogfondsordningen for disse aktivitetene.

Gammelskog god klimatilpasning

Gammelskog har også en viktig økosystemtjeneste vi nyter godt av. Den styrker landskapets evne til å redusere faren for ras og erosjon. Med klimaendringene vil vi få mer og kraftigere nedbør og mer ekstremvær. Å forebygge og betale erstatninger for naturkatastrofer koster oss milliarder.

Et tiltak som er gratis, er å la skog i bratt terreng få stå.

 

Skog som fjernes, svekker aktive røtters bindende effekt på jordsmonnet, og den gamle skogen holder bedre på jorda enn både en hogstflate eller et plantefelt med gran.

I rapporten Naturtyper i klimatilpasningsarbeid fra 2015 står det at «ivaretakelse av løvskogen i bratte lier kan spille en viktig rolle i å begrense jorderosjon og jordras samt regulere vann». Det advares også mot å etablere granplantasjer i disse liene, som ofte er tiltaket etter hogst.

Krever moratorium 

Sabima er for et aktivt skogbruk, men mener at 10 prosent av den produktive skogen må vernes for å hindre at arter dør ut. Det har Stortinget også lovet, men arbeidet med skogvern går ikke raskt nok. I dag har vi vernet nær 5 prosent. Gammelskog er nesten alltid verneverdig skog, og det betyr at mye gammelskog risikerer å bli hogd før den blir vernet om ikke vernetempoet øker.

Målet med å dele ut disse millionene fra regjeringens side er å øke aktiviteten i skognæringen i områder som fra før er ulønnsomme. Vi mener at så lenge de bidrar til å hogge gammelskog, må det inn et moratorium i statsbudsjettet. Derfor har Sabima krevd at det i statsbudsjetter tydeliggjøres at det ikke skal gis tilskudd til hogst av annen skog enn åpenbar plantasjeskog, inntil all gammelskog i Norge er kartlagt og 10 prosent vernet.

 

Foto: Roger Brendhagen

Kategori: Skog

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82