24 luker med kunnskap

En lærerik og morsom adventskalender krydret med kunnskap om enkeltarter og artsmangfold, sammenhenger i naturen, poetiske skråblikk og kuriosa. 

Her deler vi noe nytt hver dag frem til jul. Følg oss også på Facebook og Instagram.

De fabelaktige hule eikene og de over 1000 artene som kan bo i slike gamle eikekjemper utgjør den røde tråden i årets kalender.

God advent!

24. desember

God jul, kjære eikevenner!

Vår julegave til dere er en liten film, syv minutter med eikelykke, som kan sees på Instagram og Facebook fra klokken 08:00.

Vi håper dere har hatt en god advent med oss og de hule eikene!

23. desember

TUSEN TAKK TIL ALLE ARTSJEGERE! Dere er fantastiske!

Vil du bli en av dem? Les mer om det å kartlegge natur.

På Facebook finner dere i dag bilder fra kartleggingsturer og -samlinger i året som har gått.

22. desember

Vi er så heldige at Magne Flåten jobber hos oss. Og da vi spurte om han ville skrive litt om flaggermus for dere, fikk vi disse fine linjene og bildene. God fornøyelse:
Jeg er blitt mer og mer glad i flaggermus. Det er en veldig gammel dyregruppe, fossilfunn viser at de fløy omkring og fanget insekter for mange titalls millioner år siden. Før var det nesten ingenting vi visste om dem, men nå går det an å skaffe seg en flaggermusdetektor for noen hundrelapper, og en flaggermuskasse kan lages av to plankebiter – lettere enn en fuglekasse! Noe av det som gjør det mest gøy, er at vi ennå vet så lite om dem at vi kan hjelpe vitenskapen å oppdage nye sider ved dem hele tiden, og det vil jeg være med på.
En flaggermusmor må være veldig nøye med å finne et sted å gjemme ungene sine som er både varmt og trygt, så ingen skal spise ungene. Katter er nok det aller farligste. Hule trær var det mest brukte sove- og ynglestedet for flaggermus tidligere. Men nå finnes nesten ikke gammelskog lenger i Norge, og det er boligkrise for både fugl og flaggermus siden nesten all skogen hogges før gamle, hule trær blir gode boliger for alle artene som trenger dem. Derfor er det en god hjelp å henge opp kasser for både fugler og flaggermus, for å bøte på noe av savnet vi har skapt. Rundt i Vestfold har vi (Norsk Zoologisk Forening) hengt opp ca 200 kasser av forskjellige slag og vi ser at det hvert år kommer stadig flere dyr i kassene, av flere arter. Det ser vi når vi hvert år sjekker kassene og gjør dem rene.
Én flaggermus kan spise 3000 mygg hver natt, så du hjelper både flaggermusa og deg selv om du henger opp en kasse. Se nederst for lenker til oppskrift for å lage kasse og hvordan henge den opp, men på sørveggen blir bra: Ungene må ha det varmt for å klare å fordøye maten så fort at de kan vokse seg så store og feite at de ikke sulter i hjel før våren. Tenk å måtte sulte en hel vinter! Det klarer de ved å la seg bli så kalde at hjertet slår bare et par ganger i minuttet, og de puster bare ett eller to pust i timen.
Noen ganger får jeg telefon fra noen som har funnet en flaggermus. Ville dyr skal være ville og frie, men det er lov å hjelpe dem et par dager hvis det er nødvendig. En flaggermus som har vært innestengt eller kanskje er skadet, kan få vann (ikke melk!) og litt mat for å komme seg. Etterpå må flaggermusa settes tilbake i naturen og klare seg selv.
Flaggermus er de eneste pattedyra som kan fly, det er tøft. Og flaggermus kan bli over 40 år gamle, en mus av samme størrelse er jo en olding når den er over ett år. Flaggermus klarer bare å fore opp én unge hvert år, og klarer det ikke alltid hvis det regner mye den sommeren. Og de er kjempeforsiktige, hvis du lager en kasse undersøker de nok kassa både ett og to år før de tør å ha ungene sine der.
Hvis du veier bare fem gram, blir du ikke 40 år hvis du ikke er forsiktig!
Vil du se bilder, finner du det i Facebook-posten vår fra 22. desember.

21. desember

Kattugla elsker hule eiker. Høyt oppe i treet kan den og ungene være i fred i romslige hulrom. I dag har vi klippet sammen flere snutter av kattugler og kattugleunger, som dere finner i våre kanaler i sosiale medier.

20. desember

Det er mange som lar seg inspirere av naturen. En av dem som lar seg inspirere av hule eiker, er forfatter Sigmund Løvåsen. Hør ham lese «Mistelteinen» på vår Facebook-side og på vår Instagram-konto.

19. desember

Dagens luke finner dere på vår Instagram. Vi har spurt om Ivar Lien, på Instagram kjent som Nysgjerrivar, vil ta over kontoen for en dag.

Ivar Lien er utdannet naturforvalter, naturveileder og pedagog, og jobber som lærer.

Målet hans med Nysgjerrivar er å inspirere til å holde liv i vår medfødte følelse nysgjerrighet.

– Det som vises fram av natur er ofte spektakulær, sjelden og eksotisk. Men hva med den vi møter hver dag på tur? Den som de fleste kan kjenne igjen? Den viser seg å ha svært underholdende, spennende og viktige arter den også! sier Lien.

Nysgjerrivar bruker funfacts for at folk lettere skal kjenne igjen, huske og se betydningen av arter.

– Ønsket er at folk i alle aldre selv oppdager noe nytt og gøy om vanlig natur, hjulpet av en fortelling med helt vanlige ord. Som regel er det med noe for alle; alt fra de som ikke vet forskjell på gran og furu til de som har studert biologi.

Høres perfekt ut til vår adventskalender, altså! Og det skal selvsagt handle om eik.

Finn oss på Instagram, og følg med!

18. desember

Ta kaffepausen klokka 14 i dag med Sabimas eikenøtter: Live-sending på Facebook klokka 14:00.

17. desember

I dag forteller Martin Eggen fra Norsk Ornitologisk Forening litt om nøtteskrika på en video på vår Facebook-side. Men det er utrolig mye god informasjon å finne om nøtteskrike og andre arter der ute. Her er noen gode steder å se etter informasjon om nøtteskrika:

Artsdatabanken

Artskart

Miljølære

Fuglevennen

16. desember

Vi kaller en art for eikespesialist når den er helt avhengig av eika for å overleve. I Norge er mange eikespesialister, både sopp, lav og insekter, regnet som utrydningstruet. Keisersmeller, eremitt og kardinalsmeller er spesialister på eik. I dag ser vi nærmere på eremitten.

Har eremitten en fremtid i Norge?

Eremitten er ikke lenger ensom

Norsk institutt for naturforskning: Om eremitten

15. desember

14. desember

Sabima jobber for å gi mer informasjon til flere om viktigheten av biologisk mangfold. I dag vil vi tipse om noen gode bøker som gir dere kos med kunnskap om naturen. Vi vet det finnes svært mange dyktige forfattere innenfor tema, og oppfordrer dere til å dele tips i kommentarfeltet på Facebook. Her har vi valgt ut to som vi har samarbeidet tett med i året som har gått:

Den prisbelønte illustratøren og tegneserieskaperen Jenny Jordahl og hennes makker og journalist i Aftenposten Ole Mathismoen har sammen skapt bøkene «Grønne greier» og høstens nye «Ville greier». Anbefalt!

Tidligere i høst gav vi og rause givere sammen med Anne Sverdrup-Thygeson hennes bok «På naturens skuldre» til samtlige stortingspolitikere. Anbefalt!

13. desember

DER MANGFOLDET BOR
Det er ikke tilfeldig at du har bosatt deg der du bor. De fleste byer ligger nær sjøen, ofte ved elveutløp. Du liker kanskje god utsikt fra huset ditt, eller kanskje vil du tvert om ha store trær rundt deg?
Det er også alt annet enn tilfeldig at deler av naturen rundt oss har et ekstra rikt mangfold av arter. Alle bor der de finner det de trenger for å leve.
Hele 60 prosent av artene vi kjenner i Norge, bor i skog. «Gammel naturskog» er mange ganger så artsrik som “plantasjeskog”. De fleste planter, dyr og sopper foretrekker livsmiljøer med variasjon i type, alder og høyde på trærne. I en gammel, hul eik finnes alle disse livsmiljøene på ett sted. Ikke rart mer enn tusen arter er knyttet til denne utvalgte naturtypen!
Vi må ta vare på hule eiker og på de varierte, artsrike gammelskogene. Det er ekstremt viktig for verden å bevare biologisk mangfold, vårt livsgrunnlag. Samtidig vet vi godt at trevirke er en fantastisk ressurs. Derfor skal vi fortsette å drive skogbruk. Men vi må gjøre det på en mer bærekraftig måte enn i dag. Det er mulig å både bevare skogens mangfold og drive et aktivt skogbruk. Det jobber Sabima for, selv om det er vanskelig.
Sabima har deltatt aktivt i forhandlingene for å få en norsk utgave av skogsertifiseringsstandarden FSC. FSC-standarden stiller strengere krav til at skogeier skal la artsrike skogområder stå, og til andre miljøhensyn, enn reglene som gjelder for det meste av norsk skogbruk i dag. DU kan også hjelpe ved å kjøpe produkter som er merket med FSC-logoen i stedet for andre produkter. Og se nøye etter! Du bør IKKE kjøpe produkter merket “FSC MIX” hvis du kan velge rene FSC-produkter, for i dem er det blandet inn trevirke fra skogbruk som ikke er FSC-sertifisert.
Vi har også engasjert oss i den norske skogsertifiseringsstandarden PEFC. Dette er komplisert og kontroversielt, men Sabima ønsker å gjøre et forsøk på å få til innstramminger også i denne. Det blir harde forhandlinger, men vi tror det blir bedre av at vi er med. Vi jobber blant annet for at det skal bli mer av det som kalles “fleralderskogbruk” gjennom flere lukka hogster og færre flatehogster. Vi jobber også for strengere og tydeligere regler for ulike miljøhensyn, og for mer åpenhet.
Hule eiker er beskyttet som “utvalgt naturtype” etter naturmangfoldloven, men ikke i den produktive skogen der det drives skogbruk. Det er vanvittig, og Sabima jobber for at forskriften endres. Selvsagt skal også de store, eldgamle eiketrærne som står i skogen også ha den beste beskyttelsen loven kan gi dem! De fantastiske skogens eiketrær, med sitt enorme mangfold av insekter, sopp, lav og fugleliv.

12. desember

Gode naboer er kjekt å ha. Også for biller som bor i eiketrær. Det bor nemlig færre eikebiller i hule eiketrær som har stått uten nabotrær lenge.
Les om den store eikehogsten på 1500- og 1600-tallet. Og mulige konsekvenser av den.
Saken er skrevet av Tone Birkemoe, Hanne Eik Pilskog, Marianne Evju og Anne Sverdrup-Thygeson og publisert på forskerbloggen Insektøkologene i desember 2018. Bloggen er tilknyttet NMBU.

11. desember

Sabimas ansatte får stadig forespørsler om å holde foredrag for ulike forsamlinger. Da vi i vår fikk spørsmål om å møte en influenser for å snakke om biologisk mangfold på film, stilte generalsekretæren opp. Det ble ikke én film som planlagt, men tre. Og i den ene fikk han vist frem både blomsterenger og en hul eik.

10. desember

Eik er et sørlig treslag. I Norge vokser eika langs store deler av kysten fra svenskegrensa til Trøndelag, men finnes også i indre fjordstrøk og i lavereliggende, varme områder i innlandet.
Det er to ulike arter eik i Norge, vintereik Quercus petraea og sommereik Quercus robur.
Vintereik har lang bladstilk, og nøttestilken er kort. På sommereika er det omvendt. Lær forskjellen på sommer- og vintereik, så kan du notere det når du registrerer arter i Artsobservasjoner. I Artsobservasjoner er det også ønskelig at du registrerer på prosjektet «Gamle, grove eller hule lauvtrær».
Og svaret på hvilke treslag vi har bilder av på Facebook og Instagram? 
1. Sitkagran
2. Vintereik
3. Gran
4. Rogn
5. Lind
6. Osp
7. Sommereik
8. Furu

9. desember

Når du har lært deg en art og funnet den i naturen, kan neste steg være å registrere den i Artsobservasjoner, slik at flere enn deg kan vite at arten lever akkurat der.

Les mer om hvorfor det er viktig å kartlegge naturen, og hvordan du kan bli en kartlegger.

8. desember

Også nybegynnere kan kartlegge arter!

Mange av dem som kartlegger arter, har utrolig mye kunnskap om naturen. Innsatsen fra de erfarne kartleggerne er svært viktig! Men er det interessant å lete etter arter når man er nybegynner, og ikke kan noe særlig om naturen? Javisst!

I dag har en av våre få ansatte uten naturfaglig bakgrunn dratt ut på en liten artsjakt til noen gamle eiker i nabolaget. Hun fant blant annet den nydelige lille soppen eikehårskål. Eikehårskål er ikke registrert i akkurat dette nabolaget tidligere, så det var ekstra stas. Funnet er nå lagt inn i Artsobservasjoner, med fotografier og det hele.

Etter dette har hun besøkt eikene i nabolaget flere ganger, og hun koser seg like mye hver gang hun finner igjen bittesmåene.

Vi anbefaler alle, uansett kunnskapsnivå, å dra ut og lete etter arter. Det er kjempemorsomt, også for folk som ikke har greie på arter. Et sted på kunnskapsstigen må man jo uansett begynne, eller hva?

Det ble en hyggelig og lærerik tur, som dere kan se resultatet av på Facebook.

7. desember

En flott boligblokk

Eika huser i sannhet mange skatter. Noen sammenligner de gamle, hule eikene med bygårder eller boligblokker. (De ville i så fall vært meget arealeffektive boligblokker!) Alle artene er beboerne i blokka.
Leillighetene er individuelt tilpasset. Ytterst på en kvist, i kroken der en grein deler seg i to, innerst i en sprekk av barken på den solrike siden av stammen på eika, nede under rota … Hver innflytter får selv finne en leilighet som passer.
En av de mest oppsiktsvekkende leilighetene er den vakre og gul-gule svovelkjuken. Her bor blant annet skyggebillen Eledona Agricola. Hvilke andre arter tror du kan finne seg en leilighet i svovelkjuken?

6. desember

Bli med ut

I går oppfordra vi dere til å finne nye turmål, som hule eiker. Vi har også utfordra noen på forhånd. Martin Skadal er bergenser, influencer og svært opptatt av å ta vare på naturen – vårt livsgrunnlag. Han deler glimt fra turen med oss på Instagram i dag. Et lite glimt får dere også på Facebook.

5. desember

Naturen er åpen, når mye annet er stengt i et spesielt år. Et nytt turmål kan være en god hjelp til å komme seg ut, og å komme seg ut i det grønne er godt for kropp og sjel.

I denne saken finner dere et kart som viser noen gode turmål, de utvalgte naturtypene, og deriblant registrerte hule eiker: Vi skal redde hule eiker

God tur!

4. desember

Under eikebladene kan man finne noe som ser ut som grønne klinkekuler. Det er galler. Inni hver av gallene ligger larven til en eikegallveps. Det finnes flere arter av gallveps på eik. Eikegallvepsene er blant de mange vepsene som ikke stikker. Hunnene legger eggene sine i ulike plantedeler på trær, busker eller urter. Treets reaksjon mot inntrengeren er å lage en unormal utvekst, en såkalt galle. Gallen fungerer som et lite hus og matpakke til larven. Om høsten løsner gallene fra eikebladet og faller ned på bakken. Der blir de liggende til neste vår. Da klekkes en ny generasjon med eikegallveps.

Bilder av eikegaller finner dere på vår Facebook-side.

Les mer om dem her:

Vepsen i blekkhuset

Den snille vepsen

Lær å lage blekk slik de gjorde på 1700-tallet

3. desember

Til den tredje luken er vi så heldige å få en hilsen fra selveste Anne Sverdrup-Thygeson. Den kan dere lese og se på vår Facebook-side. Her inne gir vi dere lenkene til virkelig langlesing. Anne og flere andre har skrevet mye om hule eiker.

God langlesing!

Annes temasider om hule eiker

MINA fagrapport 50: Nasjonal overvåking av hule eiker: Resultat første omløp og forslag til videreføring.
Av: Anne Sverdrup-Thygeson, Marianne Evju, Olav Skarpaas, Rannveig M. Jacobsen, Tone Birkemoe.

MINA fagrapport 62: Nasjonal overvåking av hule eiker: resultat andre omløp
Av: Kristina Hatlevoll, Ryan Burner, Hans Ole Ørka, David Arnott, Lisa Fagerli Lunde, Marianne Evju, Tone Birkemoe, Anne Sverdrup-Thygeson.

NINA-rapport 631: Faglig grunnlag for handlingsplan for hule eiker.
Av: Anne Sverdrup-Thygeson, Harald Bratli, Tor Erik Brandrud, Frode Ødegaard.

NINA-rapport 1007: Nasjonal overvåking av hul eik. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet.
Av:  Anne Sverdrup-Thygeson, Marianne Evju, Olav Skarpaas.

Biofokus-rapport 2018-13: Veileder om skjøtsel og hensyn i forvaltningen.
Av: Stefan Olberg, Sigve Reiso, Erik Solfjeld.

Veileder til forskrift om utvalgte naturtyper

2. desember

GRUNNKURS I HUL EIK
Det bor over tusen arter i gamle hule eiker! Visste du at hule eiker har en helt egen beskyttelse i Norge? Det er ikke arten eik som er beskyttet, men hule eiker som bolig for alle disse artene.

I dag kan dere lese denne helt nye saken: Vi skal redde hule eiker

Facebook kan dere bli med generalsekretær Christian Steel ut i skogen. Han er veldig glad i disse eikekjempene, og viser frem en av sine favoritter. Han forklarer dere hva en utvalgt naturtype er, og hvilke eiker som har beskyttelse gjennom forskrift om utvalgte naturtyper.

1. desember

KJÆRLIGHET TIL MANGFOLDET
Uten naturen har vi ingenting. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe punkt i menneskets historie. I Norge står hver femte art på lista over arter som er i ferd med å forsvinne fra vår natur. Verdens forskere varsler naturkrise. Naturkrisen truer vår sivilisasjon slik vi kjenner den. For å stanse krisen, må vi stanse tapet av biologisk mangfold. Vår adventsgave til dere er kunnskap. For med kunnskap kommer endring.

Les dagens luke: «Vi er avhengige av mangfoldet»

Kategori: Utvalgt naturtype