Vi trenger mer fremmedfrykt i dette landet

Hvorfor er det ikke gratis jakt på villsvin i Norge? Villsvin er en fremmed art som står på svartelista og gjør stor skade på kornåkere, grønnsaksbed og skogbunn? Samtidig som én bonde legger ut fôr for å lokke til seg villsvin, ødelegger dyrene naboåkeren.

Den nødvendige fremmedfrykten overgås av næringsinteresser. Gartnernæringa har insistert på å importere jordbærplanter for å forlenge sesongen. Da regelendringen kom utløste det ikke mer kontroll. Den ble overlatt næringa selv. Og fortsatt vil skogeiere plante den nordamerikanske sitkagrana. Kystlynghei, som er en truet naturtype oppstått i samspill mellom bønder og våre egne norske saueraser, er i ferd med å forsvinne. Blant annet fordi vi planter fremmede treslag som sprer seg på en måte vår natur ikke klarer å stå imot. Forstå det den som kan.

LES: Ubehagelig om Sitkagran

Import av mat har en lang historie som synder når det kommer til fremmede arter. Ved de to største soyafabrikkene, i Fredrikstad og Larvik, er det fra 1960 til 2000 registrert mellom 50 og 100 fremmede arter som spesifikt har kommet inn med soyabønner, blant annet fem arter av praktvindel.

Fremmede arter er også en stor trussel mot landbruket selv, som potetcystenematode og furuvednematode. Den første er allerede en kjenning som kom med import av poteter, mens den andre kan komme til Norge som blindpassasjer med tømmer og treemballasje. En temperaturøkning på to grader frem til 2050 vil gjøre at furuvednematoden kan gi furudød i Norge, hvis vi ikke hindrer at den kommer hit.

I 1986 var det ikke brunskogsnegler i Norge. Er du gammel nok, er det et deilig minne å hente fram. Kjøkkenhagen fikk alltid stå i fred og man løp ubekymret over gressplenen.

Brunskogsnegla kom sannsynligvis med jordklumper av tuja som selges på hagesentrene. Man skulle tro at siden nesten hele landet nå er infisert med denne fremmede arten som invaderte oss, så skulle hagesentrene for lengst vært underlagt streng kontroll av hva mer av invasjonsstyrker som kan følge importen? Nei, det er kun noen få stikkprøver hver sommer.

Det ryktes også at det finnes kommuner hvor de husker de første fem stillehavsøstersene. Nå er situasjonen så prekær at forsker Sigurd Øines ved Nofima i en kronikk på Forskning.no tidligere i år skrev at «hytte- og friluftsliv i fjellet eller innlandet er et godt alternativ som kan by på mange flotte opplevelser.» Underforstått: En hytte ved sjøen er ikke lenger det samme.

Hvorfor settes det ikke i gang strakstiltak med en gang det oppdages en fremmed art i Norge? Samfunnskostnadene blir enorme jo lengre tid det tar før tiltak settes inn. Fremmede arter koster samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig bare i Norge, viste en undersøkelse utført av Vista Analyse i 2014.

1180 fremmede arter reproduserer i norsk natur. Det er i hovedsak handel og transport som er årsaken til de fremmede arter som gir oss seriøs trøbbel.

Det er lagt for stor vekt på at forbrukere skal ordne opp selv. Det blir for enkelt at det er den enkelte nordmann som skal løse problemene når systemet svikter. Vi får hvert år mediesaker om «Slik blir du kvitt brunsnegla». Men hva gjør det offentlige med å kontrollere næringsinteressene og importveiene?

Samtidig som vi har fått de synlige truslene som villsvin, brunskogsnegla og lupin inn i norsk natur, så dukker det opp mange «usynlige». Den nyeste burde ha fått større overskrifter enn villsvinene, nemlig soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) Den har bidratt til en dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Nylig ble soppen funnet i fem dammer i Akershus.

Funnet av froskesoppen har ikke utløst forskningsmidler eller forholdsregler for å hindre smitte til andre dammer. Amfibier utgjør en svært viktig del av økosystemene våre. Vi vet ikke engang hvordan Bd kom til landet.

Bønder som ellers er veldig for importvern som beskytter egne muligheter for produksjon, burde være de første som ser potensial av strengere kontroll og import av fremmede arter. Fremmede arter ødelegger den totale produksjonsevnen til den mangfoldige naturen vår.

Fremmede arter er regnet for å være blant de største truslene mot biologisk mangfold både i Norge og globalt. Når en fremmed art begynner å dominere, mister vi viktige norske arter som spiller nøkkelroller i økosystemene. En fremmed art kan altså ødelegge hele økosystemer.

Vi trenger mer fremmedfrykt i landet. Naturressursene vi skal leve av i generasjoner framover kan ikke settes ut av spill av kortsiktige næringsinteresser.

FOTO: Roger Brendhagen

Bildetekst:  Villsvin står på svartelista, men mange tror villsvinet er kommet for å bli.