Stort frivillig engasjement for å restaurere naturen

Publisert 20. mai 2026

Engasjementet for naturrestaurering er stort. Det ble veldig tydelig da Sabima lyste ut den nye frivillighetssatsingen Restaureringslaget. Over 100 personer meldte sin interesse for å bidra.  

– Jeg ønsker å være med på restaurering, og vil lære hvordan man kommer i gang og hvordan man kan bidra, sier Aurora Kampenes, en av de frivillige.  

Restaureringslaget er et landsdekkende nettverk av frivillige som får opplæring, verktøy og støtte til å bidra i planlegging, gjennomføring og oppfølging av restaureringstiltak. 

Satsingen er en del av prosjektet Ta naturen tilbake, et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Sabima, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Naturhistorisk museum, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. De skal styrke arbeidet med naturrestaurering i Norge ved å koble frivillige, fagmiljøer og konkrete tiltak i felt. 

Gjennom prosjektet skal naturrestaurering i Norge løftes til et nytt nivå. Det skal bli lettere for alle aktører, også frivillige og næringsliv, å komme i gang og i mål med å restaurere natur. 

– Jeg vil være med på å bidra til at ting blir bedre og formidle om restaurering slik at det blir allmennkunnskap på lik linje med resirkulering, sier Dag Lennart Nielsen, en annen av de frivillige.  

Læringsfellesskap og praktisk arena

Restaureringslaget skal gjøre det enklere for frivillige å delta i restaureringsarbeid ved å koble mennesker, kunnskap og konkrete tiltak. Nettverket fungerer både som et læringsfellesskap og som en praktisk arena for å teste og videreutvikle restaurering i felt, og gir frivillige en tydelig rolle i arbeidet med å ta naturen tilbake.  

– Jeg har mye å bidra med, og vi trenger hverandre i arbeidet. Dette kan også hjelpe med å bringe prosjekter til distriktene og skape et større fellesskap, sier Nina Johnsen.   

Intens og lærerik oppstart

Som et første steg inviterte Sabima 25 engasjerte frivillige til en oppstartssamling en helg i april. Med det var Restaureringslaget etablert.  

Deltakerne kommer fra hele landet og har ulik bakgrunn, erfaring og inngang til naturrestaurering. De kunne dra nytte av hverandres kompetanse som blant annet landskapsarkitekter, naturkartleggere, naturforvaltere og økologer, og ikke minst et felles ønske om å få fart på restaureringa i Norge.   

Det ble tre intense og lærerike dager i felt.   

NINA-forsker Astrid Brekke Skrindo ga deltakerne en innføring i hva naturrestaurering er, fortalte om frivillighetens rolle i arbeidet, og om hvilke utfordringer og muligheter som finnes i Norge i dag.  

Det var flere faglige innlegg, diskusjoner og refleksjoner rundt alt fra økosystemer og tiltak i felt til roller, ansvar og samarbeid med forvaltning og fagmiljøer.   

– Jeg vil hjelpe til å gjøre noe med lovverket i Norge ettersom vi bygger ned landet vårt, og jeg vil være med å finne en løsning på det, sier Jamila Saber, en av deltakerne på samlinga.  

De frivillige var også på befaring i Østmarka med Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og fikk se og høre hvordan restaurering ser ut i praksis.  

Fellesskap og læring gir motivasjon

Oppstartssamlingen markerte bare begynnelsen. Fremover skal Restaureringslaget videreutvikles som et lærings- og praksisfellesskap.  

For deltakerne er fellesskapet en viktig drivkraft: 

– Det er veldig inspirerende og motiverende å se at det er flere som vil jobbe for det samme. Nå vet jeg også hvordan jeg kan starte og hvem jeg kan spørre angående restaureringsprosjekter, sier Aurora Kampenes.  

Etter samlingen sitter deltakerne igjen med både ny kunnskap og inspirasjon. Flere trekker fram hvor tilgjengelig naturrestaurering kan være:  

–  Jeg har lært hva restaurering er, og at det ikke trenger å være så komplisert, sier Nina Johnsen etter samlingen.  

Samtidig har møtet med andre engasjerte gitt nye perspektiver: 

– At det finnes så mange flinke folk og mange unge krefter som kan mye, sier Dag Lennart Nielsen.  

– Hvor mye folk kan og hvor spredt kunnskapen er. Jeg har også lært hvor lett det er å få hjelp til å begynne med og utføre tiltak, og fått inspirasjon til prosjekter, sier Aurora Kampenes.  

–  Jeg føler meg ikke alene i restaureringsarbeidet, det er mange som er opptatt av det samme, sier Jamila Saber.  

En viktig brikke i et stort prosjekt

I prosjektet Ta naturen tilbake jobbes det videre for å tilgjengeliggjøre og oppskalere kunnskap, verktøy og muligheter for naturrestaurering i Norge på ulike måter.  

Blant annet skal det i prosjektet restaureres et utvalg forbildeprosjekter, som dekker ulike økosystemer og forskjellige typer tiltak. Allerede i sommer starter forskerne opp med feltarbeid i flere av forbildeprosjektene. 

På bakgrunn av erfaringene fra forbildeprosjektene skal forskere utvikle en mal for restaureringsprosjekter. Denne malen vil også videreutvikles basert på erfaringer fra restaureringslaget.