Passer norske politikere godt nok på naturen?
Sabima har sammen med åtte andre miljø- og utviklingsorganisasjoner vurdert hvor godt norsk politikk følger opp målene i den globale Naturavtalen. Konklusjonen er nedslående.
Norge har utilstrekkelig eller ingen fremgang på 20 av 23 mål i FNs naturavtale.
Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS), Forum for utvikling og miljø (ForUM), GRID-Arendal, NOAH – for dyrs rettigheter, Regnskogfondet, Sabima, Spire, Utviklingsfondet og WWF Verdens naturfond har gått gjennom og vurdert Norges oppfølging av målene.
Vurderingene er samlet i rapporten «Naturavtalen i praksis» og bygger på Norges nasjonale målsettinger, myndighetenes rapporterte fremdrift og faktisk utvikling.
Norge er ikke i rute mot 2030
Vi ser at det er stor forskjell på hvordan myndighetene vurderer fremdriften, og hva vi har funnet ut i rapporten. Flere steder sier myndighetene at Norge er «på vei» mot å nå målet – samtidig som de melder om fortsatt naturtap og økende press på økosystemene.
Vi ser også at mange av målene i naturmeldingen er formulert med intensjoner om «å styrke», «å arbeide for» eller «videreføre». Det gjør det vanskelig å både styre innsatsen og ikke minst vurdere om Norge er på vei mot å nå målene i 2030.
De nasjonale målene er mindre ambisiøse og mindre konkrete enn naturavtalens mål. Flere områder mangler målbare og tidsbestemte krav eller gode måter å måle fremdriften på.
Mangler oppfølging
Vi ser videre at det ofte er laget planer og satt i gang prosesser. Men oppfølging som dokumenterer hvordan tiltakene har redusert naturtap eller forbedret naturens tilstand, mangler. Og det mangler en helhetlig plan for hvordan alle enkelttiltak virker sammen.
Gjennomgangen vår viser også at naturhensyn er for dårlig integrert i landbruk, skogbruk, fiskeri, samferdsel, og de øvrige sektorene.
Og vi ser at økonomiske ordninger trekker i feil retning. Norge mangler både en samlet plan for å endre skadelige insentiver og en nasjonal finansieringsplan.
Mange av utfordringene vi finner i denne gjennomgangen handler ikke først og fremst om at Norge mangler kunnskap, men om hvordan denne kunnskapen omsettes til politiske prioriteringer. Manglende politisk vilje og lederskap, og motstand fra sektormyndigheter er blant barrierene.
Nå må politikerne prioritere
Med få år igjen til 2030 er det ikke nok å videreføre dagens innsats. Derfor har vi fem hovedprioriteringer frem mot 2030:
1. Den varslede samlede rapporteringen til Stortinget høsten 2027 bør brukes til å styrke nasjonale mål der de er svakere enn naturavtalen, og gjøre dem konkrete, målbare og tidsbestemte.
2. Norge må stanse naturtap og trappe opp restaurering og bevaring mot 30 prosent målene. Og sette tydelige rammer for arealnøytralitet.
3. Naturhensyn må bli førende i sektorpolitikken, naturmålene må inn i landbruk, fiskeri, energi, samferdsel og andre sektorer. Og det må følge med sterkere virkemidler, regelverk og reell oppfølging.
4. Pengestrømmene som bidrar til naturtap, må identifiseres og endres. Norge må få på plass en kostnadsberegnet finansieringsplan for gjennomføringen av naturavtalen.
5. Og Norge må bevege seg fra planer til handling og resultater. Oppfølgingen må handle om faktiske endringer i naturens tilstand, og for å få endring må gjennomføringen styrkes.
Den varslede gjennomgangen til Stortinget i 2027 må brukes til en tydelig kursendring hjemme.
Takk!
En stor takk til alle organisasjonene som har bidratt til rapporten. Vi håper den blir mye brukt som det den er: et nyttig grunnlag for debatt og for en sterkere gjennomføring av naturavtalen i Norge.
Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:
