På besøk i sommernaturen

Svaberg, sol og saltvann trekker mange av oss til kystnære strøk i sommerferien. Sjeldne og trua arter som bor og lever der vi ferierer, trenger at vi er gode feriegjester for å overleve.

Naturen vi oppsøker når vi er på sommerferie i Norge er ikke bare vakker og helsebringende, den er også uendelig rik. Enten du søker mot folketomme fjell, travle strender eller usjenerte svaberg vil du ved nærmere ettersyn oppdage at du ikke er alene.

Les mer: Flueinvasjon i Nord-Norge: – De er naturens vaktmestere!

Vis naturvett

Naturen vi besøker er allerede hjem for tusenvis av arter. Du som gjester naturen kan gjøre mye for å være en god gjest som tar hensyn til artene som bor der.

Gjør deg kjent med artsmangfoldet der du tilbringer ferien, og du kan med små justeringer ta vare på mangfoldet.

I sommer deler vi mye kunnskap om naturen mange besøker på våre sider på Facebook og Instagram. Følg oss gjerne!

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjorden finner vi gjerne på bergarter av kambrosilurisk opprinnelse.

Kystnatur

Vi er svært mange som søker til svaberg, til fjæra og tar båten til øyer for å svømme, grille og nyte sol, varme og ferie i sommermånedene. Vi bader, padler, slikker sol, SUP-er, kjører båt og vannskuter, snorkler og dykker.

Både nye aktiviteter, nye fremkomstmåter og reiserestriksjoner i koronatider endrer hvordan vi påvirker og sliter på naturen i områdene vi bruker om sommeren. Befolkningsvekst i pressområdene byr også på utfordringer for artsmangfold og naturtyper ved kysten.

Der du satte grillen din og der du kastet anker bor det allerede noen. Stranda og tangklasene du rydder er matfat for flere; steiner du kaster unna eller bruker til bålplass, gamle trestokker du kaster på bålet, sand grunneieren fyller på stranda – alt berører livsmiljøer i kystnatur som er uvurderlig for mange arter.

Nesten tusen av artene på rødlista finner vi i havet, i fjæra og på land langs kysten. Vet du nok om mangfoldet vi deler naturen med, og hvorfor det er viktig å ta vare på? 

Les mer: Sommerfuglene som forsvinner

På fastlandet bygges det tett. Og jo flere som bor der, desto flere søker til øyene for rekreasjon. Her fra Malmøya mot Nordstrand i Oslofjorden.

Havet og båtfolket

Nordmenn eier til sammen om lag 1 million fritidsbåter. Det gjør sommeren mindre trivelig og noen ganger direkte farlig for marine arter. Sjøvettregel nummer sju sier at alle skal vise hensyn – også til naturen. Slik blir sommerferien fin for alle som deler kysten.

10 naturvettregler for båtfolk

  • Senk farten på båten. Oppdag heller naturen rundt deg.
  • Hold øye med fugl på vannet. Ikke alle sjøfuglunger kan ikke fly vekk. Sjøfugl som jages opp taper krefter og mister tid til å spise.
  • Hold god avstand til sel som ligger på skjær og hviler. Ikke vær så nysgjerrig at de skremmes på vannet.
  • Ikke spill høy musikk i båten. Støyforurensning er allerede et stort problem for arter i havet. Lyder fra båter gjør at dyr flykter, får problemer med å kommunisere med hverandre, får hørselsskader m.m. Bidra til å redusere mengde støy.
  • Vær oppmerksom når du går i land på øyer og skjær. Sjøfugl som varsler eller viser tegn til uro betyr at det er unger i nærheten.
  • Hold hunder i bånd når du går i land. Det er båndtvang for hunder i Norge fra 1.april til  20.august. 
  • Ikke brenn bål eller grill på grassmark, svaberg eller rullesteiner. Husk generelt bålforbud fra 15. april til 15. september.
  • Sett deg inn i regler som gjelder for verneområder før du besøker disse. Her finner du informasjon om norske nasjonalparker og andre verneområder.
  • Ta med eget og andres søppel hjem. Rydd plast, men ikke tang og sjøgress fra stranda. Det inneholder blant annet tanglopper som er viktig mat for sjøfugl.
  • Spre kunnskap og kjærlighet for livet i havet med andre båtfolk slik at flere vil bidra til å ta vare på det.

 

Åpen grunnlendt kalkmark – en hotspot for arter

Vi mennesker bosetter oss gjerne på steder der vi har tilgang til alt vi trenger for å overleve. Slik er det også for artene. Og noen steder er mer populære enn andre. I Oslofjorden gir kalkrik berggrunn og varmt og tørt klima svært gode levekår for en rekke sjeldne og trua arter. På noen av øyene er det registrert så mange som 130 rødlistearter.

Naturtypen mange av disse artene lever i, åpen grunnlendt kalkmark, er en skikkelig «hotspot». Den er også sterkt trua. Naturtypen finnes bare i områder med kalkrik berggrunn, som samtidig har varmt og tørt klima. Vi finner den naturlig i tilknytning til åpne kyst- og innsjønære områder. Rundt hundre rødlista arter av karplanter, sopp, virvelløse dyr, lav og moser er tilknyttet naturtypen. Flere av dem finnes bare her. Vi må ta vare på naturtypen som er deres livsgrunnlag.

Nikkesmelle og blodstorkenebb i åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.

Utvalgt naturtype

Helt spesiell og trua natur, trenger helt spesiell beskyttelse. Og det har heldigvis naturtypen vi kaller åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone fått. Naturtypen fikk i 2020 status som utvalgt naturtype.

Les mer: VIP-status gir sjelden naturtype spesialbehandling

Bare åtte naturtyper er utvalgte naturtyper i Norge. Disse naturtypene er beskyttet av en egen forskrift etter naturmangfoldloven. At en naturtype har status som utvalgt, betyr at det skal tas særlig hensyn til forekomster av den i arealplanlegging, utbygging og ved andre naturinngrep.

Og det trengs virkelig for åpen grunnlendt kalkmark!

Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark er markert i grønt. Det er stort arealpress i disse områdene.

Går du til kartet over i klikkbar versjon, kan du se at det også er noen få forekomster av naturtypen i Trondheimsfjorden og i Hardangerfjorden.

Ikke en kvadratmeter å miste

Åpen grunnlendt kalkmark er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper. Naturtypen finnes få steder, på små arealer og dessuten i områder med stort utbyggingspress. Artsdatabanken vurderer at rundt halvparten av arealene med denne naturtypen er gått tapt de siste 50 årene som et resultat av nedbygging og gjengroing. Naturtypen reduseres også når fremmede arter brer seg, blant annet fra hyttehager på øyene. På øyene er rekreasjon, vår ferdsel, en tillggstrussel. Stiene blir breiere og kalkbergene smuldres opp der vi setter oss til.

Både slitasje, gjengroing og fremmede arter kan skape problemer for aksveronika, dragehode, smaltimotei, knollmjødurt og de andre truede artene som lever i denne naturtypen. I videoen under kan dere se dragehode i blomst på øyene i Indre Oslofjord.

Sjekk naturen der du er

Det er mange andre fantastiske, vakre, artsrike og trua naturtyper i strandsonen og andre steder vi ferierer. Strandenger, slåttemarker, kystlyngheier, høymyrer, sumpskoger, setervoller, raviner, fosseberg, meandere, fuglefjell, sanddyner, tareskoger. Hold øynene åpne! Du kan finne ut mye om artene i området du besøker i sommer. Året rundt jobber biologiske foreninger og frivillige med å kartlegge norsk natur, og de registrerer funnene i åpne databaser.

Gå til artskart for å se hvilke rødlistearter som er registrert der du ferierer
Skriv inn stedsnavn øverst i vinduet.

Men husk at artene lever der de lever, uavhengig av om de er kartlagt og registrert eller ikke. Se etter dem, og se etter dem.

Artsobservasjoner

Artsdatabanken

Økologisk grunnkart

Miljøstatus

Usikker på en art? Prøv Artsorakelet.

 

Kilder

Artsdatabanken: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone

NINA.no: 10 år med overvåkning gjør oss rustet til å ta vare på ny utvalgt naturtype

NINA Rapport 713: Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspothabitat

Regjeringen.no: Høring av åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype

Regjeringen.no: Beslutningsgrunnlag for åpen grunnlendt kalkmark 

Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020. NINA Rapport 1910. Norsk institutt for naturforskning.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82