Naturkampen 2025: Slik vurderes kommunene

På Naturkampen rangeres landets 357 kommuner etter 32 indikatorer som sier noe om hvordan kommunen ivaretar naturen. Hver indikator er basert på fakta fra kommunenes egne plankart, deres rapportering til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), tall fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og Norsk institutt for naturforskning, samt kommunenes svar på spørreskjema fra Sabima. Indikatorene er fordelt tematisk i fem kategorier. 

Nytt i 2025 

Naturkampen ble første gang lansert og utviklet i 2020 i samarbeid med Kantega. Siden da har vi funnet frem til flere kilder som gir oss mulighet til å måle kommunenes naturinnsats basert på fakta. For 2025 har vi hele 32 ulike indikatorer, fordelt på fem ulike kategorier, som ligger til grunn for rangeringen av fylker og kommuner fra best til dårligst. Tre av indikatorene gjelder bare for kommunene i Østfold, Buskerud og Akershus, fordi de er basert på på data utviklet av de tre fylkeskommunene. Det er også noen av indikatorene som ikke er relevante for alle kommuner, eksempelvis indikatorer knyttet til kystlinje.  

Den oppdaterte utgaven av Naturkampen viser for første gang også fylkesvis rangering, basert på hvordan alle kommunene i hvert fylke gjør det på hver enkelt indikator, og samlet i kategoriene. Det gjør det lettere å få en rask oversikt over regionale forskjeller, for så å kunne dykke ned i kommunene i hvert fylke.  

Helt nye data

I 2025 har Norkart, på oppdrag fra Sabima og WWF, analysert areal planlagt utbygd i alle kommunenes arealplaner. Vi har brukt disse nye dataene for å vise hvor mye natur som ligger inne i kommunenes planer, fordelt på 8 indikatorer. I korte trekk bygger dette på kommunens digitaliserte arealplan og reguleringsplaner tilgjengelig i GeoNorge i mars-april 2024. All metode og resultater finnes i Norkarts rapport Analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge. 

Vi presenterer også en ny kategori, tapt natur, der vi bruker helt nye data fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) basert på satellittdata og kunstig intelligens (KI), og oppdatert status for inngrepsfri natur fra Miljødirektoratet. Fordi mange av indikatorene og datagrunnlaget er nytt i år, kan man ikke sammenligne kommunens plassering fra i fjor. 

Åpne data og tilgjengelige kilder 

På Naturkampen.no kan man se rangeringen av kommunene og fylkene sammenlagt, innenfor hver kategori og også sammenligne kommuner og fylker. Vi har erfart at det er stor interesse for grunnlagsdataene vi bruker. Derfor kan man enkelt både finne kildene til hver indikator og laste ned excel-filer som viser data for alle kommunene per indikator.  

Om rangering, utregning og kilder 

Vi har fått en matematiker til å utvikle et rettferdig system for rangering, basert på Copeland-metoden. Kort sagt legges kommunens verdi på indikatornivå til grunn; for eksempel på indikatoren «myr planlagt nedbygd» gir 0 høyest verdi. Kommuner med høyest verdi for hver indikator rangeres øverst. På den måten vil den kommunen som får høyest rangeringer innenfor alle indikatorene totalt, vinne. For noen indikatorer er det kun ja/nei spørsmål, og dermed vil mange kommuner få samme rangering på disse indikatorene, i motsetning til indikatorer som baserer seg på areal, der det går gradvis fra dårligst til best. 

Copeland-metoden, som vi bruker i rangeringen av kommunene, benyttes ofte ved rangeringsbaserte konkurranser og stemmegivning. I Naturkampen regnes hver indikator som en like viktig “stemmegiver”, og kommunene er “kandidater”. Systemet gir en rettferdig og transparent sluttrangering som viser hvilke kommuner som gjør mest for naturen – basert på en lik vekting av alle tellende indikatorer. 

Nytt i denne utgavener at også fylkene rangeres. Dette gjøres ved å aggregere kommunenes rangeringer, som igjen er basert på deres Copeland-poengsum. Rangeringen følger dermed samme inndeling som på kommunenivå, med totalrangering, rangering innenfor hver kategori og per indikator. Dette fører til at de fleste fylkers resultater trekkes noe mot midten. 

Det er viktig å merke seg at Oslo fylke kun består av Oslo kommune, og derfor skiller seg ut fra mønsteret man ser i de øvrige fylkene, siden fylkesresultatet ikke er et snitt av flere kommuner. 

Les mer på Kantegas nettside: Hvordan vi kom frem til metoden 

Verdiene som ligger til grunn for rangeringen, basert på de 32 indikatorene, kommer fra følgende kilder: Norkart (10 indikatorer), Statistisk sentralbyrå (7 indikatorer), Miljødirektoratet (6 indikatorer), Fiskeridirektoratet (1 indikator), Norsk institutt for naturforskning (1 indikator), Sabimas egen spørreundersøkelse til kommuner (5 indikatorer) og BioFokus (3, men kun for Akershus, Buskerud og Østfold). For hver indikator står kilde oppført, og interesserte kan kontrollere hva som ligger til grunn for kommunens verdi på indikatoren. 

Dette er andre gang Sabima har gjennomført en egen spørreundersøkelse til alle kommuner for å innhente data til indikatorer. Årsaken er at dataene ikke er tilgjengelig gjennom offentlige databaser, som er vår foretrukne kilde. Totalt svarte 204 av 357 kommuner på spørreundersøkelsen, noe som gir svarprosent på 57 prosent. 

Smilefjes for å vise resultater

Vi bruker også smilefjes for å visualisere hvor godt kommunen eller fylket ligger an i forhold til de andre kommunene eller fylkene. Det gir et raskt overblikk, men det er rangeringen som er den mest presise målingen. Rangeringen viser hvilken plass kommunen har kommet på, for eksempel plass nr. 52 av 357 kommuner, eller at fylket har fått plassering som nr. 12 av 15 fylker på en gitt indikator. I kartene på førstesiden av Naturkampen som viser fylkenes plassering på utvalgte indikatorer, er samme metode brukt, og fargene, og fargene som fylkene har fått på kartet tilsvarer smilefjesene.

Les mer om hvordan smilefjes-skalaen fungerer her: Valg av smilefjes for en indikator. 

Ikke rapporterte tall gir laveste rangering 

En forutsetning for å kunne måle utviklingen for naturen, er at det finnes tall. Det er et krav at kommunene skal digitalisere sine arealplaner. For analysen Norkart gjennomførte, har kommuner som ikke har digitalisert arealplanen laveste rangering. Det gjelder 5 kommuner, som også fikk mulighet til å ettersende data, men ikke leverte dette. Det samme gjelder indikatorene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom den årlige KOSTRA-rapporteringen. Her er det også et krav at kommunene rapporterer, og de kommunene det ikke er tall for i SSBs tabeller får laveste rangering.  

Når det gjelder indikatorene fra Sabimas spørreundersøkelse, følger de samme mal, der ubesvarte spørsmål gir laveste rangering. Alle kommuner fikk tilsendt undersøkelsen, og de kommunene som ikke svarte, fikk påminnelse.  

Presiseringer på kategorien “Planlagt nedbygd natur” 

I denne nye kategorien skiller vi mellom hvilket naturareal som er satt av til ulike arealformål (hytter, bolig og næringsformål) og ulike kategorier naturareal planlagt utbygd (myr, naturskog, flomsone, strandsone, villreinområde, IBA-område , og inngrepsfri natur). 

For arealformålene bolig og næring deler vi kvadratkilometer planlagt nedbygd natur på folketall i kommunen i 2025. Det er fordi vi ønsker å vise sammenhengen mellom befolkningsstørrelse og planlagt utbygging til bolig og næring. Vi mener det er en mer rettferdig måte å rangere kommunene på enn kun å vise totalt planlagt utbygd areal til disse formålene. Areal avsatt totalt vises også, men er ikke grunnlaget for rangeringen. Når det gjelder de spesifikke typene naturområder bruker vi absolutte tall. Det er fordi myr, flomsoner, naturskog, strandsone, villreinområder, IBA-områder og inngrepsfri natur er like viktig i alle kommuner og bør unngås helt ved utbygging. 

Unntak 

Noen indikatorer gjelder kun for kommuner som har disse verdiene. De vil da ikke vises for kommuner som ikke har de aktuelle indikatorene. Det gjelder følgende tema: 

Kommuner som ikke har villrein- eller IBA-områder, blir ikke vurdert på disse indikatorene, og deres totale rangering vil derfor beregnes ut fra færre indikatorer. Disse kommunene kan likevel oppnå høyeste rangering totalt. 

Indikatoren hummerfredningsområder inngår heller ikke i den sammenlagte rangeringen, da det kun gjelder kystkommuner sør for Lofoten.  

For indikatorene som har med naturskog å gjøre (skog etablert før 1940, ikke flatehogd), er ikke kommuner i Møre og Romsdal, Rogaland og Vestland inkludert. Det er fordi datagrunnlaget for naturskog-indikatorene ikke er godt nok i disse fylkene.  

De tre indikatorene som kun gjelder for Akershus, Buskerud og Østfold, er ikke med i den totale rangeringen av kommuner, men man kan se rangeringen internt mellom kommunene i de tre fylkene. 

Om kategoriene og indikatorene 

Kommunenes sammenlagte rangering viser i hvilken grad kommunens folkevalgte tidligere har vedtatt nedbygging av natur og dyrka eller dyrkbar jord, om de har planer som vil føre til nedbygging av natur hvis de realiseres, om de har gitt få eller mange dispensasjoner, i hvilken grad de satser på å ivareta naturen i sin kommune, og naturens tilstand i kommunen. Alle indikatorer vektes likt, med noen få nevnte unntak som beskrevet over, for kommunene som ikke måles på enkelte indikatorer.  

Utdypende tekster om hvorfor hver av alle disse indikatorene er viktige for norsk naturmangfold, finnes for hver indikator på Naturkampen. Under «kilde» ligger forklaring av kildebruk og lenke til kilder. 

Vi har valgt å dele indikatorene på fem kategorier, basert på ulike måter kommunene kan gjøre en innsats for naturen. 

Kategori 1: Tapt natur 

Kommunens tidligere vedtak av arealplaner og byggesaker har ført til nedbygging av natur, også den mest verdifulle naturen, samt dyrka eller dyrkbar jord. Det er vanskelig å få tilbake disse tapte verdiene, og mye tapt natur og jordbruksjord gir dårlig rangering.  

I denne kategorien har vi tre indikatorer som viser resultatet av nedbygging de senere år:  

• Tapt natur 2017- 2024 

• Tapt inngrepsfri natur 2018-2023 

• Tapt dyrka eller dyrkbar jord 2024 

Kategori 2: Planlagt nedbygd natur 

Kommunene lager og vedtar planer for hvor mye og hvilken natur som kan ødelegges, og hva som kan bygges der naturen må vike. Mye planlagt nedbygd natur truer artsmangfoldet og gir dårlig rangering. 

Derfor har vi målt hvor mye natur kommunen har satt av til ulike formål i sine arealplaner: 

• Naturareal satt av til hyttebygging 

• Naturareal satt av til bolig (per innbygger) 

• Naturareal satt av til næringslivsformål (per innbygger) 

Vi har også målt hvor mye verdifull natur som er satt av til utbygging: 

• Myr planlagt nedbygd 

• Naturskog planlagt nedbygd (skog etablert før 1940, ikke flatehogd) 

• Flomsone planlagt nedbygd (elvekanter) 

• Strandsone planlagt nedbygd (kun kommuner med strandsone) 

• Villreinområder planlagt nedbygd (kun kommuner med villreinområder) 

• IBA-områder (viktige fugleområder) planlagt nedbygd (kun kommuner med IBA-områder) 

• Inngrepsfri natur planlagt nedbygd (naturområder mer enn én kilometer unna tyngre tekniske inngrep) 

For kommunene i Østfold, Akershus og Buskerud fylker har vi i tillegg indikatorer basert på mer detaljert info om inngrepsfri natur, helt ned til 250 meter fra tyngre tekniske inngrep: 

• Inngrepsfri natur planlagt nedbygd 

• Andel inngrepsfri natur av all inngrepsfri natur planlagt nedbygd 

Kategori 3: Satser på natur  

Kommunene kan satse på naturen ved å investere i kompetanse, hente inn ny kunnskap, ha oppdaterte arealplaner og sette mål om arealnøytralitet. De som har tatt ekstra grep for å ivareta natur rangeres høyt. 

I denne kategorien har vi følgende indikatorer: 

• Arealnøytrale kommuner: måler i hvilken grad kommunene oppgir at de arbeider med å bli arealnøytrale 

• Kommunedelplan for naturmangfold 

• Søkt tilskudd for å ta vare på natur (Miljødirektoratets tilskuddsordninger for natur) 

• Planansatte fordelt på innbyggertall (stillingsprosent som jobber med arealplaner per innbygger) 

• Naturansatte fordelt på innbyggertall (stillingsprosent naturforvalter/miljørådgiver per innbygger) 

• Hummerfredningsområder (kystkommuner sør for Lofoten) 

• Alder på kommuneplanens arealdel (når den sist ble rullert) 

• Grad av naturkartlegging (naturtyper, gjelder kun kommunene i Østfold, Akershus og Buskerud fylker) 

• Fremmede arter – bruker kommunen ressurser på kartlegging og bekjempelse 

Kategori 4: Naturens tilstand 

Kommunen kan beskytte naturen gjennom å bevare strandsone og inngrepsfri natur, foreslå verneområder, ha en mer aktiv rolle for en bærekraftig skogforvaltning og arbeide for god økologisk tilstand i vann.  

Her har vi med følgende indikatorer: 

• Gjenværende strandsone (kun kommuner med strandsone) 

• Gjenværende inngrepsfri natur (mer enn en kilometer unna større naturinngrep) 

• Andel skog flatehogd 1959-2024, prosent av all skog (gjelder ikke kommuner i Møre og Romsdal, Rogaland og Vestland fylker) 

• Økologisk tilstand vannforekomster  

• Andel verna natur (alle verneformål) 

Kategori 5: Dispensasjoner 

En kommune som gjennom dispensasjoner gjør mange unntak fra vedtatte langtidsplaner mangler helhetlig styring på arealbruken, og tillater at bit for bit-nedbygging av naturen skjer på udemokratisk vis og med manglende kunnskap. 

Vi måler kommunene på: 

• Dispensasjoner i strandsonen (kun kommuner med strandsone) 

• Nydyrking av myr 
• Dispensasjoner i LNFR-områder (Landbruk, natur, friluftslivs- og reinbeiteområder) 

Burde kommunen din gjort det bedre – eller dårligere? 

De folkevalgte i din kommune kan ha vært flinkere til å ta vare på naturen enn resultatet i Naturkampen tilsier. Det er dessverre overraskende mye som ikke måles, og som vi ikke har nasjonal statistikk over, som gjør det vanskelig å gi et nøyaktig bilde. 

Siden Sabima lanserte Naturkampen første gang i 2020, har vi videreutviklet den hver gang vi har lansert en ny versjon. Vi kan måle kommunene på stadig mer, men ikke på alt; vi er en ideell organisasjon, med få ressurser. Samtidig er vi veldig fornøyde med Naturkampen 2025. Aldri har vi fått målt kommunene bedre! Vi håper at mange tar i bruk demokrativerktøyet vårt. 

Utviklingen av Naturkampen 2025 hadde ikke vært mulig uten den økonomiske støtten vi har fått fra Norges forskningsråd, Akershus fylkeskommune og Kantega. 

Vi retter også en varm takk til våre samarbeidspartnere, Norkart, WWF, Norsk Institutt for Naturforskning, alle kommunene som har bidratt, Østfold, Akershus og Buskerud fylkeskommuner og ikke minst Kantega, som har designet og programmert Naturkampen.