Myra, rasteplassen til trekkfuglene

Foto av myrhauk: Rolf Jørn Fjærbu

I myra er det et yrende liv! Her finner fuglene insekter og frø, og de får som oftest være i fred. Derfor er myra viktig for svært mange fugler.

Den sky tranen for eksempel, som reiser fra Spania i februar og mars, hekker på myrer her i Norge. Tranen legger to egg, som den plasserer på en plattform av gress ute på den blauteste delen av myra, langt unna mennesker og rever.

Orrfuglleiken foregår på myra, med trolske lyder om vårmorgenen. Det er et flott skue! Orrhanene er avhengig av å sette hverandre i stevne og avgjøre hvem som skal få rett til å pare seg med orrhønene. Både orrhøna og hunnen til tiur, røya, tar gjerne med seg de små ungene sine til fuktige drag i skogen og myrkanter der det er mye insekter å finne.

Dobbeltbekkasinen har også sin spillplass på myrer, vanligvis i bjørkebeltet i fjellet, der hannene med noen underlige boblelyder forsøker å imponere hunnene sent i tussmørket. Dobbeltbekkasinen er en trekkfugl. Den står på rødlista som «nær truet».

Myrhauk er en trekkfugl som vender tilbake til de vide fjellmyrene i bjørkebeltet i andre halvdel av mai. Hannen har en vakker gråblå fjærdrakt med svarte vingespisser, og er et syn der den elegant danser lavt bortover myrene på jakt etter smågnagere og småfugler. Hunnen har brun kamuflasjefarge, som beskytter henne når hun ligger på reiret skjult i et vierkratt. Myrhauken har forverret sin status på rødlista, og er nå i nest verste kategori: «sterkt truet». Ifølge Artsdatabanken skyldes dette få hekkende par i Norge og ødeleggelse av leveområdene deres på myrene.

Jordugla hekker i vierkjerr eller ved fjellmyrene våre. Hunnen legger eggene sine etter bare å ha sparket en liten grop i bakken på en tørr tue, og hun ligger og ruger mens hannen jakter på smågnagere. Også etter at ungene har klekket, er det hannen som gjør det meste av matsankingen. Byttet overleveres akrobatisk i lufta til hunnen, som så flyr ned til ungene med det. Om høsten trekker jorduglene til Sør- og Mellom-Europa.

Jordugle og myrhauk er rovfugler. Rovfuglene er vakre, elegante og spennende fugler. Det er alltid en opplevelse å se en rovfugl, også fordi det indikerer at økosystemet er rimelig sunt – med komplette næringskjeder. Uten godt med byttedyr, klarer ikke rovfuglene seg. Rovfuglene utrydder på sin side ikke byttedyrene sine, men rovfuglbestandene reguleres i stor grad av byttedyrtilgangen. Blant annet blir det flere av mange arter av rovfugler og ugler i gode smågnagerår. Det er da urovekkende at vi mange steder ikke har så markante smågnagerår som vi hadde før i tiden, noe som går ut over de rovfuglene og uglene som er smågnagerspesialister. Ugler, rovfugler og rovpattedyr bidrar til å holde naturen vital ved å ta ut syke og svake byttedyr. Det kan virke brutalt, men er en del av naturens gang.

Dverggås er en av våre sjeldneste fuglearter og er rødlista som kritisk truet (CR). Den hekker på myrer i Finnmark og er avhengig av intakte og uforstyrrede hekkeplasser for ikke å forsvinne fra Norge. De viktigste truslene mot dverggåsa finnes nok allikevel langs en lang og farefull trekkvei mot overvintringsområdene i Sørøst-Europa.

Fuglene spiller en viktig rolle i økosystemene våre blant annet ved at de regulerer insektbestandene. Verken for mange eller for få insekter er gunstig for blant annet mye av matproduksjonen i Norge. Fugler som er avhengige av myr og våtmark for å overleve, forsvinner når myrene ødelegges. Historisk sett er det gjort store skader på myrer i Norge, og de fleste lar seg ikke reparere.

Det yrende mangfoldet av arter som finnes på myrene våre gjør naturen vår mer robust overfor klimaendringer. Ikke alle fugler vil overleve de varslede klimaendringene – derfor er det viktig at vi har mange forskjellige fugler. 1/3 av myrene under skoggrensa i Norge er ødelagt. Vi har ingen flere å miste til dårlig forvaltning av myrene våre.