Lovendringer som truer naturen

For å bevare biologisk mangfold, må vi bevare artenes levesteder. Dermed må vi være opptatt av hvordan kommunene forvalter arealene sine, og av utformingen av lovene som skal beskytte natur.

Selv om vi har naturmangfoldloven, er det plan- og bygningsloven som gjerne blir omtalt som naturens viktigste lov. Det er slett ikke uten grunn. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for forvaltning og bruk av arealer i Norge, og nettopp arealbruk er den største trusselen mot naturmangfold.

Regjeringen Solberg ved kommunalminister Nikolai Astrup foreslo våren 2020 endringer i plan- og bygningsloven. Endringene som ble foreslått har vi forklart grundig i denne saken.

Sabima arbeidet for å stanse de delene av forslaget som ville hatt store konsekvenser for lokaldemokrati og natur.  Og vi ble lyttet til. Da regjeringen 9. april la frem proposisjonen, var det med vesentlige endringer på punktet om dispensasjon. Regjeringen skriver at de har «merket seg den store motstanden mot å endre andre ledd andre punktum, og har kommet til at forslaget ikke videreføres».

Regjeringen Solberg hadde også tidligere, i 2017, forsøkt å få gjennom et slikt forslag.

Fryktet store konsekvenser

Videre i saken kan dere lese hvorfor det er så kritisk at det ikke blir lettere å få dispensasjon fra planer.

I dag har vi medvirkning og forutsigbarhet

I Norge er det kommunene som i svært stor grad bestemmer hvordan arealene skal benyttes, og plan- og bygningsloven regulerer hvordan det foregår. Hvilke områder som skal brukes til hva i årene som kommer, blir bestemt gjennom grundige prosesser rundt arbeidet med kommuneplanen.

Innbyggere, organisasjoner og myndigheter skal inviteres inn i prosessen for å belyse konsekvensene av det som planlegges. Det er gjennom slike prosesser du og vi kan si fra om verdifulle naturområder som ikke bør bli byggesone, om hundremeterskoger vi ønsker å bevare, om bekkeløp, salamandergater og tilgang til badeplasser. På samme måte får utbyggere legge frem sine ønsker i denne prosessen.

Denne medvirkningen gir lokalpolitikerne mer kunnskap og sikrer at saken blir bedre belyst før de veier interesser mot hverandre og fatter vedtak om hvilke arealer som skal brukes til hva.

Naturen taper på lovendringene

Kommuneplanen er altså et resultat av åpenhet og lokaldemokrati, og den gir forutsigbarhet – vi vet hvordan arealene er tenkt brukt i flere år av gangen. Lovendringen regjeringen foreslo ville fått konsekvenser for din og vår rett til å gi våre innspill når natur og matjord foreslås ødelagt. Lovendringen ville ha svekket lokaldemokratiet og ført til tap av mer naturmangfold.

Konstant unntakstilstand

Kommunene skal styre arealbruken sin ut fra de langsiktige planene. Men loven gir dem en avgrenset mulighet til å gjøre unntak fra planene; man kan søke om dispensasjon. I dag er loven utformet slik at kommunene bare kan gi dispensasjon dersom fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Regjeringen ville gjøre det lettere for kommunene å gi dispensasjoner. En slik endring ville vært dramatisk for din og vår mulighet til å medvirke, og for kommunenes mulighet til å styre arealbruken på en måte som ivaretar fellesskapets interesser.

Når noen søker om dispensasjon, betyr det at de ber kommunen gjøre unntak fra en forutsigbar plan som har blitt til gjennom grundige lokaldemokratiske prosesser. Prosessen rundt dispensasjonssøknader er – i motsetning til prosessene rundt kommuneplanene – svært begrenset og lukket. Bare de som er direkte part i saken gis mulighet til å påvirke.

Miljøorganisasjoner og andre som gjerne skulle snakket naturens sak, blir ikke invitert inn. Vi mister muligheten til å gi naturmangfoldet en stemme når arealbruk endres etter dispensasjonssøknader. Den grønne flekken vi kanskje fikk reddet i den forutsigbare planen, kan brått være borte.

Med endringene regjeringen foreslo, ville man fått en konstant unntakstilstand og en åpen bakdør for dem som ikke forholder seg til langtidsplanene. Det er ikke bra for naturen, det er ikke bra for demokratiet, det er ikke bra for kommunenes styringsevne og det er heller ikke bra for utbyggere som ønsker forutsigbarhet for sine investeringer.

Skal heller ikke kunne kontrolleres

Sikkerhetsventilen i at høyere instanser kan prøve kommunens dispensasjoner, ble også fjernet i regjeringens forslag. Regjeringen vil begrense fylkesmannens og domstolenes kontroll med kommunens dispensasjoner fra loven. Når forskere vet at lokalpolitikere ofte gir dispensasjoner i strid med faglige anbefalinger fra egen administrasjon og andre myndigheter, er endringsforslaget høyst urovekkende.

Stikk i strid med faglige råd

Dersom vi skal unngå nedbygging av natur i samme tempo som nå, må kommunene basere sin arealforvaltning på langsiktige planer, og ikke dispensasjoner.

Regjeringen velger med sitt lovendringsforslag å ikke lytte til forskning, landets kontrollorganer og et bredt organisasjonsliv.

Lyttet ikke til forskning i forslaget som var på høring

Ti år etter at plan- og bygningsloven ble revidert i 2008, bestilte regjeringen en uavhengig forskingsrapport, der man skulle se på hvordan den reviderte loven hadde fungert. Forskningsprosjektet EVAPLAN konkluderte med at hensynet til naturmangfold og jordvern ikke ivaretas i så stor grad som lovgivers intensjon har vært. EVAPLAN sine tre hovedgrep er:

• Styrk plansporet. Få bedre kommunale planer som også viser oversikt over sumeffekter av arealplanlegging.
• Styrk rettsvernet til naturmangfold og jordvern gjennom materielle krav
• Opprett uavhengige kontrollorganer som sørger for at myndighetene ikke går ut over de rettslige rammene om Stortinget har fastsatt, gjennom etaleringen av miljøklagenemd.

I EVAPLAN påpekes det at dispensasjoner ofte blir brukt som en sikkerhetsventil for å «modernisere planen». Når kommuner har gamle planer og lite kapasitet, svekkes kommunens styringsevne. I rapporten beskrives små kommuner med gamle reguleringsplaner som burde vært revidert opp mot nye styringssignaler og miljøutvikling, men der kapasitet setter en stopper for det. Og der det «repareres» med dispensasjoner.

Forslaget til lovendring la opp til å belønne kommuner som ikke har oppdaterte arealplaner, gjennom at de lettere skulle kunne gi dispensasjon.

Lyttet ikke til Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen har gjentatte ganger uttalt at den klare hovedregelen er at planer skal følges inntil de endres eller oppheves. Permanente endringer i arealutnyttelsen av et område skal skje i plan og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner. Det vises blant annet til ombudsmannens uttalelse 23. oktober 2015 (SOM-2015-1365) med henvisninger, og ombudsmannens uttalelser 15. desember 2017 (SOM-2017-27) og 23. april 2018 (SOM-2017-2921). Noen eksempler på saker fra Sivilombudsmannen:

• Dispensasjon fra bestemmelse om utnyttelsesgrad i reguleringsplan
• Dispensasjon til oppføring av hytte i randområdet for villrein
• Dispensasjon fra byggegrense i detaljreguleringsplan
• Dispensasjon fra eldre reguleringsplan 
• Byggeforbudet i strandsonen og forholdet til eldre reguleringsplaner
• Krav til begrunnelse for vedtak om despensasjon etter plan- og bygningsloven

Stortinget har sagt nei før

Stortinget har understreket at det er de langsiktige kommuneplanene som skal styre arealbruken – ikke dispensasjoner. Det ble gjort gjennom innstramminger i plan- og bygningsloven i 2008.

Dessuten er regjeringens nye forslag ikke et nytt forslag, men en omkamp. I 2017 sa flertallet på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, nei til et svært likt forslag til endringer i den samme loven.

Slik stemte Stortinget: Voteringsoversikt

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget var tydelig, da departementets forrige forslag til endringer i dispensasjonsbestemmelsen ble behandlet i 2017:

«Komiteen legger til grunn at utbygging som hovedregel skal skje i medhold av plan og etter behandlingsreglene og oppfyllelse av materielle krav i lovens byggesaksdel med forskrifter. Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er rettslig bindende etter sitt innhold med arealformål og bestemmelser. Fra ovennevnte hovedregel er det gitt en åpning for å gi dispensasjon fra planer. Dispensasjonsbestemmelsene er begrunnet ut fra at det i enkelte tilfeller er behov for å gjøre unntak eller tillate avvik. Grunnlaget for å kunne gi dispensasjon må betraktes som en praktisk sikkerhetsventil.»

• Lovproposisjonen ved forrige runde (2015-2016) 
• Innstilling fra Energi- og miljøkomiteen (181L 2016-2017) 

Lyttet ikke til et samlet organisasjonsliv

Stortingets nei var støttet av et bredt organisasjonsliv.

Les mer: Henvendelse til Energi- og miljøkomiteen fra alle organisasjonene i forkant av komitebehandling 

Lyttet ikke til Riksrevisjonen

Riksrevisjonen har gjort flere undersøkelser som regjeringen burde lagt vekt på før de foreslo lovendringer:

• Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge (2006-2007).
• Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (2011-2012)
• Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker (2019) og Sabimas omtale av rapporten: Riksrevisjonen i rapport: Regjeringen tar ikke hensyn til naturen

Dette har Sabima gjort

Sabima gikk gjennom forslaget og skrev et tydelig høringssvar.

Vi formidlet videre både våre og andres funn om mulige konsekvenser av lovendringen, for å bidra til å opplyse et tema som er komplisert og vanskelig tilgjengelig.

Vi samarbeidet bredt med andre organisasjoner i arbeidet for å sikre naturmangfold og vår rett til å si fra på vegne av naturen – før det er for seint.

Dette kan du gjøre

Sjekk om din kommune gir mange dispensasjoner til tiltak som berører naturen på naturkampen.no.

Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram, og del gjerne våre innlegg.