Kunnskap vi trenger

Det grundige, norske forvaltningssystemet holder orden i økonomi, helse, utdanning og en rekke andre viktige samfunnsområder. Men myndighetene har liten oversikt når naturverdier blir borte. Det er et stort problem.

Vi må ta bedre vare på naturen og artene som lever der. Men nå forsvinner norsk natur bit for bit, uten at noen har oversikt. Vi har derfor samlet tilgjengelige naturdata fra kommunene, og rangert dem etter ti valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet.

Sjekk din kommune!

Se for deg reaksjonene dersom statsministeren måtte svare «Det har vi ikke oversikt over» på spørsmål om befolkningsvekst, barnehagedekning eller behov for sykehjemsplasser.

Når vi spør hvor store naturverdier som ble ødelagt i fjor, eller de siste ti årene, kan faktisk ingen svare.

Systemer finnes, bare ikke for naturen

Innenfor skole og eldreomsorg i kommunen blir tilstand, tiltak og prognoser for utvikling selvsagt grundig og kontinuerlig målt og rapportert. Noe annet ville vært skandale.

Kunnskap om naturens tilstand og prognoser for naturens utvikling har verken saksbehandlere, politikere eller innbyggere flest, tilgang til.

I Norge har vi forpliktet oss til å stanse tapet av naturmangfold. Ingen arter eller naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Men vi har ikke et system som gjør at vi kan sjekke om vi når disse målene, langt mindre sikre at vi når dem.

Den største trusselen mot naturmangfold er arealendringer, det at vi ødelegger eller endrer levestedene til dyr, planter og sopp. Kommunene har gjennom sin arealforvaltning det største ansvaret for å ta vare på naturmangfoldet. Kommunenes valg og handlinger for å ta vare på natur, har stor betydning for naturmangfoldet og artenes leveområder. Men mange kommuner mangler tilgang til informasjon om naturens tilstand innenfor egne grenser. De mangler også tydelig informasjon om hva et inngrep i et gitt naturområde vil bety for arter som er avhengig av området. Grunnen er at det verken er stilt krav om, eller bevilget penger til, å lage denne type oversikter.

Staten har heller ikke kontrollsystemer som måler hvordan kommunene ivaretar naturmangfold og for å gi prognoser for naturmangfoldets utvikling i Norge.

Kunnskapen vi skulle hatt med

Noen vil oppleve at Naturkampen ikke viser alt det gode kommunene gjør for naturen. Som å anlegge blomsterenger, drive med opplysningsarbeid om nærnaturen, beskytte verdifull natur i planarbeidet, og si nei til naturskadelige planer. Det finnes et godt svar på hvorfor vi ikke viser dette: Nasjonale myndigheter har ikke funnet det viktig nok å måle verken gode eller dårlige tiltak for naturforvaltning.

Vi skulle veldig gjerne inkludert flere data i Naturkampen, om det hadde vært mulig. Vi skulle vurdert kommunene etter hvor godt de bekjemper fremmede arter, tilstanden til gammelskog, trua arter, våtmark og kulturlandskap, men data for dette var det ikke mulig å oppdrive. Det må være et mål at innbyggerne i hver kommune kan sitte med en helhetlig oversikt over alt kommunen gjør for å sikre at ingen arter eller naturtyper utryddes, som igjen sikrer at naturen vi er så avhengig av ikke svekkes.

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) er ansvarlig for å utvikle Naturindeks, den mest helhetlige overvåkningen av tilstanden til norsk natur i dag. Forskerne sier at med mer ressurser ville det vært mulig å innhente data som kan vise tilstanden til naturen på kommunenivå.

Et viktig mål med å lage Naturkampen har derfor vært å synliggjøre hvor lite vi vet om hvordan det står til med naturen og hvor stort ansvar som ligger hos kommunene i å stanse tapet.

Slik får vi en oversikt som står i forhold til naturkrisen

Sabima har i arbeidet med Naturkampen gjort en stor jobb med å få oversikt over hvilke arealvedtak som er tilgjengelig på kommunenivå. Det har gitt oss god oversikt over hvilken informasjon som i tillegg burde være tilgjengelig. Vi har delt dem inn i tre kategorier:

1) Regjeringen må sikre kommunene et godt kunnskapsgrunnlag

De må få kunnskapsgrunnlag om hvilken natur de har, hvordan tilstanden er for naturen, hva de må ta vare på og de økonomiske tapene ved å ødelegge verdifull natur.

Dette bør Miljødirektoratet gjøre

  • Gi kommunene et bedre kunnskapsgrunnlag for naturens tilstand.
  • Utarbeide Naturindeks – med data på kommunenivå.
  • Utvide Naturindeks til å inkludere tilstanden til og utviklingen for alle naturtyper på kommunenivå.

 

2) Regjeringen må måle kommunenes beskyttelse av naturmangfoldet, gjennom målinger i KOSTRA

Dette bør Statistisk sentralbyrå gjøre

En av hovedutfordringene i arealpolitikk i dag er dispensasjoner. Utfordringen er at dagens KOSTRA tall ikke fanger opp om det er snakk om dispensasjon til en fasadeendring eller et arealinngrep. I Riksrevisjonens rapport 2019 pektes det på to klare råd:

  • Sørge for bedre styringsinformasjon om innsigelser gjennom tydeligere krav til fylkesmennenes rapportering og å bidra til å forbedre kvaliteten på KOSTRA-tallene om innsigelser
  • Sikre bedre kunnskap om kommunenes dispensasjonspraksis

 

I forlengelse av dette mener Sabima at KOSTRA må fange opp:

  • Om dispensasjonen kun medfører fasadeendring på eksisterende bygg eller om det er medfører nye arealinngrep.
  • Dersom dispensasjonen medfører nye arealinngrep, må det fremgå hvor stort areal det dreier seg om og hvilken naturtype(r) som vil berøres.

 

Vi bør også ha KOSTRA-tall på følgende:

  • Antall dekar endringer i de forskjellige arealkategoriene siste år
  • Antall dekar restaurert natur – endring siste år
  • Antall dekar verna område fordelt på de ulike vernekategoriene – andel av totalområde – endring siste år
  • Antall dekar kartlagte naturtyper – andel av totalareal – endringer siste år
  • Antall dekar artsrikt kulturlandskap – endring siste år
  • Antall dekar “biologisk gammel” skog – endring fra året før
  • Antall meter elever/bekker åpnet siste år
  • Antall meter bekker/elver lagt i rør, lukket eller på annen måte blitt borte det siste året. Alder kommunedelplan naturmangfold
  • Midler av totalbudsjett brukt på å sikre trua arter og naturtyper
  • Midler av totalbudsjett brukt på å stimulere økt naturmangfold i kommunenes grøntarealer
  • Midler av totalbudsjett brukt på å sikre artsrike kulturlandskap i kommunen
  • Midler av totalbudsjett brukt på å bekjempe fremmede arter
  • Antall tonn ryddet søppel
  • Antall årsverk miljørådgiver
  • Antall lokale planer utarbeidet for ivaretakelse av spesifikke arter, artsgrupper eller naturtyper
  • Midler avsatt til kartlegging av natur i kommunen

 

3. Regjeringen må sette kommunene i stand til å ha kompetanse og kapasitet til å ivareta sitt naturansvar

I tillegg må staten stille krav til kommunene at de har data tilgjengelig slik at innbyggerne kan se hva kommunen gjør for å ivareta sitt naturansvar.

Dette bør kommunene gjøre, med støtte fra staten, for å sette innbyggerne i stand til å vurdere kommunens totale innsats for naturmangfoldet

  • Fremstille alle kartfestede verdifulle naturtyper i areal/reguleringsplaner
  • Fremstille alle verneområder i areal/reguleringsplaner
  • Fremstille alle IBAer “important bird areas” i areal/reguleringsplaner
  • Utarbeide arealregnskap – som fremstiller alle naturtyper i kommunen med tilstand og årlig endring i areal.
  • Utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold som en handlingsplan for hvordan trua arter og naturtyper skal sikres
  • Fremstille alle tiltak kommunen gjør for å sikre naturmangfoldet – insekter, planter, sopp, amfibier, fugler og pattedyr
  • Utarbeide en geografisk fremstilling av utbredelse av fremmede arter i kommunen
  • Fremstille alle tilskudd kommunen har fått av Fylkesmann/Fylkeskommune og stat som skal sikre naturmangfold
  • Legge til rette for jevnlige innspillsmøter for miljø/friluftsorganisasjoner for å få synliggjort naturverdier i pågående arealendringssaker.

 

Dette bør kommunen ha av kompetanse og kapasitet:

  • Fagkunnskap i biologi/økologi til å tolke kart med artsforekomster med tanke på hvilke konsekvenser arealbeslutninger får for naturverdiene
  • Kjennskap til hele lovverket som knytter seg til naturforvaltning, ikke bare plan- og bygningsloven

 

Nok ressurser til at de kan:

  • Gi kommunepolitikerne gode fagunderlag for å fatte planbeslutninger
  • Sørge for at kommuneplanen blir rullert hvert 4. år – jf. plan- og bygningslovens klare intensjon
  • Ha kapasitet til å kunne gjennomføre grundige åpne høringer der innbyggerne får god og tydelig informasjon om hvor kommunen planlegger å åpne opp for ny bygging. Dernest hvordan innbyggerne kan påvirke utfallet.
  • Sikre at målene knyttet til kommunens naturansvar faktisk nås gjennom planen

 

Naturkampen ble lansert 28. oktober 2020.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: