Humler og andre bier er avhengige av jordbruksoppgjøret

Landbruket kan spille en nøkkelrolle i å hindre artsutryddelse. Årets jordbruksoppgjør må støtte opp om bøndene krav om mer støtte til små og mellomstore bruk og driftsvansketilskudd.

– Vi støtter landbrukets krav om en vridning av landbruksstøtten til små og mellomstore bruk som utjevner inntektene for småskalaulemper fremfor en produksjonsstøtte som premierer intensiv bruk av innmarksbeite og monokulturer, sier generalsekratær, Christian Steel i Sabima

En variert bruksstruktur med små og store gårder over hele landet vil sørge for at kulturlandskapet i hele landet driftes og brukes. Sabima mener at det tilgjengelige arealet på hver gård må være utgangspunkt for gårdens produksjon, istedenfor at det oppmuntres til større produksjon basert på importerte fôrressurser eller større enheter. Tilskuddsordningene for dyr på beite må differensieres slik at man får mer støtte for de første dyrene og mindre for påfølgende dyr, for å sikre en spredning av beitedyr over hele landet.

Sabima mener spesielt innføring tilskudd til beite- og grasproduksjon i bratt terreng gjennom driftsvansketilskudd kan hindre gjengroing av jordbruksområder med store kulturlandskapsverdier. Innføring av et nasjonalt setertilskudd vil stimulere til levende seterlandskap og videreføring av verdifull kulturarv og et artsrikt landskap er også svært viktig å støtte opp under.

– En mangfoldig landbrukspraksis gir også et mer resilient og motstandsdyktig landbruk, som kan motstå insektsangrep og klimaendringer i større grad enn et landbruk med en ensidig arealbruk, påpeker Christian Steel.

Prosjektet «klimasmart landbruk» skal bidra til å redusere klimaavtrykket i norsk landbruk. Samtidig er landbrukets rolle i å ta vare på naturmangfoldet i produksjonen undervurdert og underprioritert. Landbruket bør satse på en mer naturvennlig matproduksjon, en produksjon som bidrar til å ta vare på de artene som er spesialtilpasset en mer tradisjonell landbrukspraksis, spesielt ikke-gjødsla mark og slått etter blomstring. Det er positivt at støtten til SMIL og RMP økes, men en større andel av tilskuddene bør bidra til bevaring av det artsrike kulturlandskapet.

Fakta om biologisk mangfold i landbruket:

Kulturlandskapet er et artsrikt og mer tradisjonelt skjøtta landskap, som har vært skapt gjennom mange generasjoner med slått og beite. Det levende kulturlandskapet bør være en del av et mangfoldig landbruk. 25 prosent av Norges arter lever i kulturlandskapet, deriblant mange av våre bie- og humlearter og rødlista fuglearter som stær, sanglerke og vipe.

Kategori: Kulturlandskap, Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no