Elvemusling søker venn

Elvemuslingen trenger hjelp. Regjeringen har verktøyet - hvis de vil bruke det.

Kartlegging av elvemusling

Elvemuslingen er et lite dyr som enn så lenge bor i norske elver og bekker. Den sliter med rekrutteringa, som det så fint heter på fagspråket. Det er ikke mye som skal til for at den skal fikse biffen selv. Den trenger ikke prøverørsbefruktning. Elvemuslingen trenger juridisk styrke. Og levedyktige lakse- og ørretbestander som kan bære fram barna dens.

Elvemuslingen må prioriteres

Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 fikk vi virkemiddelet «prioritert art» som gir trua arter og deres levesteder en streng juridisk beskyttelse. I forarbeidene til naturmangfoldloven utarbeidet det daværende Direktoratet for naturforvaltning en bruttoliste med forslag til 400 arter som burde prioriteres. I dag, 13 år etter loven trådte i kraft, er bare usle 14 arter utpekt som prioritert art. Elvemuslingen var én av artene som ble foreslått i direktoratets opprinnelige liste, og direktoratet foreslo til og med at den burde med i første pulje. Likevel har den ennå ikke blitt prioritert.

Elvemuslingen bor på grus- og sandbunn i næringsfattige elver. Den står godt planta med ene enden nedi bunnmaterialet og den andre opp i vannstrømmen. Den åpner de to skallene sine på gløtt, og filtrerer vannet på jakt etter mat. På denne måten renser den opp mot 50 liter vann i døgnet, som gjør at andre arter som fisk og virvelløse dyr trives bedre i elva. Og at fisken trives der elvemuslingen er, er helt essensielt for elvemuslingens overlevelse.

Elvemuslingen trenger laks og ørret

Om høsten slipper elvemuslinghunnen ut millioner av små muslinglarver fra skallet sitt. Nå er de små larvene helt avhengige av å finne en ørret eller laks for å utvikle seg til elvemuslinger med skall. I nesten ett år bor den lille elvemuslinglarven på fiskens gjeller, uten å skade fisken. Om fisken én gang har hatt små elvemuslinglarvepassasjerer på gjellene utvikler den immunitet slik at den ikke blir infisert med larver igjen. Når elvemuslinglarven er ferdig i «fiskebarnehagen» graver den seg ned i grusen, og spiser seg stor før den blir kjønnsmoden i 12-15-årsalderen, til forveksling lik alderen vi mennesker også blir kjønnsmodne.

Elvemuslingen trenger altså laks eller ørret i elva for at barna dens skal vokse opp. Uten fisk, ingen elvemusling. Dessverre blir det færre fisk i norske elver. Norges vassdragsnatur er mangfoldig og vakker. Vi har høye fosser, stryk og innsjøer. En tredel av verdens høyeste fosser finnes faktisk i Norge. Elvene og fossene er grunnen til at en svært stor andel av Norges energiforbruk kommer fra fornybar energi, nemlig vannkraft. Dette har gitt oss mye av vår velferd, og det har satt oss i en unik posisjon i arbeidet for å bli uavhengig av fossil energi. Samtidig er elver hjem for mengder av arter og viktig for all natur rundt seg. Det at vi har lagt elvene i   rør har skapt store konflikter. Om lag 70 prosent av våre vassdrag er berørt av kraftutbygging. Dette gjelder også de fleste av de største laksevassdragene våre, de siste årene også svært mange av de mindre sideelvene og bekkene som er gode oppvekstområder for både laks, ørret og elvemusling. All fisk påvirkes av vannkraftutbygging, men de artene som er avhengige av å vandre mellom oppvekstområder og gyteområder sånn som laks og sjøørret får det særlig vanskelig når elvene deres bygges ut og tappes ned. Og når laks og ørret får det vanskelig, går det altså dårlig med elvemuslingen.

Elvemuslingen får ikke nok barn

På Rødlista er elvemusling vurdert til «sårbar». Internasjonalt er elvemuslingen «sterkt truet». I Norge har vi over en tredjedel av Europas elvemuslingbestander, og man antar at over halvdelen av Europas elvemuslingindivider finnes i Norge. Siden så mange av Europas elvemuslinger fins i norske elver, er denne arten en norsk ansvarsart. Det betyr at vi har tatt et ekstra ansvar for at den ikke utryddes. Vi har visst at elvemuslingen er sårbar siden 1700-tallets rovdrift på arten for å skaffe smykkeperler. Overhøsting er ikke lenger problemet for elvemuslingen. I dag vet vi at rundt 60 prosent av de norske elvemuslingbestandene får for få barn til å opprettholdes, og vi vet hvorfor.

Det er ikke bare tap av fiskebarnehagetantene (eller onklene, elvemuslingene er ikke sjåvinister) som utgjør et problem for elvemuslingen. Den trues også av at vannet forsures eller forurenses. Kort fortalt dør enten elvemuslingene av tørrlegging, forurensing eller alderdom. I tillegg trues elvemuslingen av andre inngrep i nærheten av sine leveområder, som drenering av myrer, snauhogst og bekkelukking, som påvirker avrenning av næring til elva. Dette gjør dessverre elvemuslingen til en perfekt kandidat som «prioritert art». Trusselbildet er mangfoldig, og elvemuslingen trenger ikke bare at den selv reddes, men også at levestedet dens opprettholdes.

Vi må ta vare på både musling og fisk

Elvemuslingens levested er ikke bare elva, men også laksen og ørreten. Derfor må vi både ta vare på elvemuslingen der den sitter og filtrerer vann, men også på laksen og ørreten og alle de andre tingene elvemuslingen trenger for å overleve. Det krever langsiktig og modig tenkning, noe som dessverre ser ut til å være mangelvare i norsk naturpolitikk. Det må være et mål å ta vare på arter og naturtyper før de er så utrydningstruet at det eneste tiltaket vi har igjen er å legge dem i respirator.

Regjeringen kan gi elvemuslingen juridisk styrke gjennom å utpeke den som en prioritert art. Norsk miljøpolitikk trenger modige politikere. Er det dere?

Teksten stod først på trykk i Klassekampen 29. februar 2016, og er fortsatt høyaktuell. Artikkelforfatten Anna Blix jobbet i Sabima fram til desember 2017. Da teksten ble skrevet, var det 13 prioriterte arter i Norge. Nå er det 14. Teksten er oppdatert.

Kategori: Vann, Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: