Dette forventer Sabima av regjeringen nå

– Politikerne må sette et ambisiøst mål for å restaurere natur. Norge er europamester i nedbygging av natur. Det er uakseptabelt, og derfor må vi faktisk være bedre enn de andre landene på å restaurere det vi har ødelagt, sier Ellen Hestnes Ribeiro, fungerende generalsekretær i Sabima. 

Sabima er en organisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. Det er kanskje viktigere enn noen gang. Vi jobber for at Norge skal bli arealnøytral, altså ikke tape mer naturmangfold. 

Handling nå! 

– Det er mange ting vi kan gjøre for å verne og restaurere skogen, myr og resten av naturen. Men da trenger vi penger og ambisjoner fra politikerne, sier Ribeiro. 

Det er viktig at vi handler nå. 

– Skogen er hjem for enormt mange arter, fra bredhalskamelfluen til den flere hundre år gamle furua. Nå må regjeringen vise hvordan de vil verne naturskog før det er for sent. 

Vi krever 1,8 milliarder kroner for at ikke skogen blir ødelagt. 

– Hvis ikke skogen vernes, må den restaureres senere. Det koster veldig mye, og vi får ikke satt den tilbake i samme stand. Det billigste er å verne skog, selv om det koster penger, sier Ribeiro. 

Dette bør komme i statsbudsjettet 

Her er tre viktige tiltak som vi forventer at regjeringen skal gjøre: 

• Mer ambisiøs naturrestaurering 

• Styrk planarbeidet i kommunene 

• Bevar naturskogene 

Her kan du lese mer om hvert av punktene: 

Ny ambisjon for naturrestaurering  

Norge bør sette et ambisiøst mål for naturrestaurering. Vi har for lave ambisjoner. Globalt har Naturavtalen et mål om å igangsette restaurering i 30 prosent av forringet natur innen 2030. Dette målet bør vi også sette nasjonalt. 

For å nå Naturavtalens mål innen 2030 må finansieringen styrkes allerede nå og gis forutsigbare rammer. EU-land er  pålagt å utforme nasjonale planer. Våre naboland er nå i full gang med å utvikle sine. Norske politikere og byråkrater bør bruke 2027 til å igangsette et tilsvarende arbeid i Norge. 

I 2027 bør det utredes hvordan et restaureringsfond kan fungere. Det bør settes av midler som kan inngå i startkapital. Mens vi venter på fondet, må det bevilges penger til 

• restaurering i hoved-økosystemene 

• stillinger hos statsforvalterne til planlegging, bestilling og oppfølging av prosjekter og veiledning av kommunene 

Det trengs et nasjonalt organ for naturrestaurering med ressurser til å lede et restaureringsløft. Vi foreslår å etablere en ny enhet i Miljødirektoratet med ansvar for å koordinere arbeidet, sørge for gjennomføring av nasjonale planer og prioriteringer, stimulere til forskning og samle kunnskap, utvikle og forvalte anbefalt metodikk, standarder, kvalitetssikring og regelverk for fagfeltet.  

Det er behov for å utarbeide en nasjonal tverrsektoriell plan for naturrestaurering som tydeliggjør prioriteringer, gir oversikt over behov og tydeliggjør ansvar på ulike forvaltningsnivåer. 

Disse tiltakene understøttes av den nye Handlingsplanen for vassdragsrestaurering, som fremhever et slikt behov for et nasjonalt samordnings- og kunnskapsorgan, samt en finansieringsordning for storskala, flerårige restaureringsprosjekter. 

Det er viktig at natur blir restaurert i tillegg til arbeidet som gjøres for å bli arealnøytral. Den restaureringen som gjennomføres som økologisk kompensasjon ved utbygging, skal ikke telle med i restaureringen for å nå Naturavtalens mål. Bare slik kan vi få mer natur. Vi må reetablere natur i arealer som allerede er forringet, ikke bare kompensere det vi planlegger å ødelegge. 

Test ut regionale planteam 

Kommunene har et stort ansvar for naturforvaltning. Da må de også få hjelp av regionale plan-team. Det bør opprettes i alle fylkeskommuner. 

Sabima foreslår at fylkeskommuner kan teste ut en ordning for regionale plan-team, som man kan høste erfaring av og evaluere. Det kan skje enten gjennom en egen tilskuddsordning med treårsgaranti eller at ordningen inkluderes i andre eksisterende tilskuddsordninger. Kommunene har et stort ansvar for natur- og arealforvaltning. Mange mangler kompetanse og ressurser til å følge opp dette. 

Vi mener at det bør etableres regionale plan-team flere steder i alle fylkeskommuner.  De skal være tett på og bistå kommuner i saksbehandlingen. De kan tilby spisset kompetanse i areal- og reguleringsplaner, planvask, kommunedelplan for naturmangfold, klimaplan og planstrategier.  

I Naturmeldingen er det vedtatt at det skal utredes «regionale oppgaveavlastende team i fylkeskommunene, eller interkommunale løsninger som dekker samme behov, for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern og andre temaer i planleggingen.» Dette er positivt, men det mangler frist for gjennomføring, og vi mener at det vil ta for lang tid å utrede.  

Bevar naturskogene, og skap muligheter for fleralderskogbruk 

Sabima foreslår en opptrappingsplan for å redde de siste naturskogene. Hogsten i Norge er nå rekordhøy, og i enkelte områder hogges det mer enn det vokser til. Samtidig øker presset på de siste verdifulle naturskogene. 

Samlet bevilgning til skogvern i 2027 bør ligge på minst 1,8 milliarder kroner.  

Regjeringen må samtidig vise hvordan vi innen 2030 kan sikre et skogvern som ikke bare når et arealmål, men som faktisk omfatter de mest verdifulle og representative skogområdene. Verneprosessene må sikre at det er skoger med høye naturverdier og et mangfold av skogtyper som prioriteres – ikke arealer som allerede er sterkt påvirket av hogst. 

For å nå stortingsvedtaket om 10 % skogvern innen 2030 trengs det årlige bevilgninger på 3,5 milliarder kroner (Jf svar fra Finansdepartementet i forbindelse budsjettfremlegg2025). Sabima mener at dette bør være et mål for fremtidige statsbudsjetter, men vi krever 1,8 milliarder nå i første omgang. 

En vesentlig andel av pengene som de siste årene er bevilget til vern, har blitt brukt til å betale for vern i statlige skogområder. Staten bør avvikle denne ordningen og sette av skog til vern uten å måtte betale seg selv.   

I tillegg til vern må det legges bedre til rette for at skogeiere kan velge andre driftsformer enn flatehogst. Det er etterspørsel fra skogeiere og andre etter mer miljøvennlige driftsformer. Det bør legges bedre til rette for fleralderskogbruk og mer kontinuitetsskog som alternativer til dagens dominerende driftsformer. Fordi det kan kreve investeringer og mer kostbare tiltak for å omstille fra ensaldrede skoger, trengs det å gjeninnføres en støtteordning. 

Hele forslaget finner du her.