Artskartlegging i Gausavassdraget

Den siste helgen i august arrangerte Sabima i samarbeid med SABICAS, Lillehammer sopp- og nyttvekstforening, Innlandet Botanisk Forening og BirdLife Sør-Gudbrandsdal lokallag en kartleggingstur til Holsfossen i Gausavassdraget. I Løpet av den tverrfaglige kartleggingsturen fikk vi kartlagt et område som ikke har vært kartlagt tidligere.

Sabima arrangerer hvert år ulike kartleggingssamlinger sammen med medlemsforeningene våre. Gjennom slike turer øker vi kunnskapen om naturmangfoldet i de områdene vi kartlegger. I flere år har vi arrangert kartleggingssamlinger i samarbeid med SABICAS, der vi har kartlagt områder ved Haldenvassdraget og Gausavassdraget. I år var det Gausavassdraget og området rundt Holsfossen som sto for tur. Området bestod i all hovedsak av flommarksskog, kantsoner og noe kulturlandskap.  

Før kartleggingen var det registrert 58 funn i området. I løpet av 30.august ble det til sammen registrert 399 nye funn, 264 arter i området. Det er en økning på 355,17 prosent i antall registrerte funn. Det høye antallet arter bekrefter at flommarkskog og kantsoner er svært artsrike biotoper som det er viktig å ta vare på.  

Funn delt inn i artsgrupper 

Vi fant 40 ulike fuglearter, blant annet gulspurv, granmeis og grønnfink som alle er vurdert til sårbare arter på rødlista. Granmeis er valgt av BirdLife Norge til årets fugl i 2025, en fugl som har hatt en gjennomsnittlig årlig bestandnedgang på 5 prosent siden 2010 og som er truet av blant annet fjerning av døde og døende trær og fragmentering av skogsområder. Du kan lese mer om granmeisen på BirdLife sine nettsider.

Vi fant også arter som laksand, strandsnipe, spurvehauk og dvergfalk. Det kom også en flokk på 15 stjertmeis som naturlig nok engasjerte de fugleinteresserte i karteggingsgruppen.  

Vi fant også mange arter som ikke beveger seg like langt som fugler, hele 137 ulike karplantearter ble funnet. Vi fant blant annet skogsvinerot som lukter akkurat som den høres ut hvis man gnir på bladene. Vi fant også artene som av Norsk Botanisk forening ble kåret til årets villblomst for 2020, 2019, 2018 og 2017, henholdsvis skogstorknebb, ballblom, blåklokke og linnea. Oversikt over de ulike “årets villblomst” kan du finne på Norsk Botanisk Forenings nettsider.

Slike områder som har høy biodiversitet er i utgangspunktet godt rustet for forstyrrelser, og det var fint å se at det var få fremmede arter tilstede. Vi fant bare rødhyll og hagelupin, begge hagerømlinger som er vurdert til å ha en svært høy risiko i fremmedartslista 2023. Et gledelig funn var funnet av alm, en art som er i kraftig nedgang i Norge og som er vurdert som sterkt truet på rødlista.  

Soppgruppen gjorde også noen spennende funn, og de fant ikke mindre enn 70 ulike sopparter. De var en liten, men effektiv gruppe som fant mange bittesmå sopper. De fant også sopp som var nye for området, både silketrevlsoppgruppen og mokkaøre.

Sopp er kanskje det riket med de mest fantasifulle navnene, for eksempel fant vi soppen bispelue som ikke må forveksles med narrelue. Vi fant også stripebrødkorg, frynseflekkskivesopp, rynkehette og både dverg- og gullgaffel. Selv om soppene vi fant ikke beveger seg i seg selv, kan noen, som soppen slyngball, bevege sporene sine langt. Slyngballens fruktlegeme åpner seg og slynger ut en liten sort kule med sporer, igjen står et stjerneformet lite hylster.  

Det var ikke mange virvelløse dyr ute på en regnfull dag i august, men vi fant 15 ulike arter. Av disse var det noen humler, sommerfugler, teger, fluer, en edderkopp og en snegle. Vi hadde ikke en gruppe på lav, men registrerte allikevel en lav til slekt, pelitegra.

Vi fant også en amfibieart, buttsnutefrosk. I Norge har vi tre arter av ekte frosker, buttsnutefrosk, spissnutefrosk og damfrosk. Buttsnutefrosk har vist sterk tilbakegang i bestanden flere steder, men den er enda oppført som levedyktig på rødlista. Den er truet av blant annet kanalisering av bekker, drenering og igjenfylling av dammer og våtmarker og omlegging av jordbruk.  

Elver og områdene omkring har viktige økologiske funksjoner som leveområde, spredningskorridorer og som naturlige buffere mot flom og erosjon. Kartleggingen ved Holsfossen viste tydelig hvor artsrike naturtypene rundt elver er. Flommarkskog blir jevnlig satt under vann med flom, og med det får tilførsel av jord og næringsstoffer fra elva, og er derfor rik på arter. Det samme gjelder for andre kantsoner i området, det er et rikt artsmangfold.

Samtidig er flommarkskog vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper. Utbygging av vannkraft og flomforebygging, drenering og oppdyrking, utfylling og nedbygging gjør at flommarkskogen går tilbake.

Når vi kartlegger på tvers, med frivillige fra flere ulike foreninger, får vi et bredt bilde på artssammensetningen i området vi kartlegger. Selv om vi ikke gjorde de store funnene av rødlistede arter fant vi en rekke arter som gir oss en god oversikt over hvor artsrike områder det er rundt elver.

Sabima og SABICAS takker alle deltagerne fra Lillehammer sopp- og nyttevekstforening, Innlandet Botanisk forening og BirdLife Sør-Gudbrandsdal for innsatsen og det gode samarbeidet. Sammen bidrar vi til å øke kunnskapen om norsk natur, og vi styrker fellessaken vi har rundt natur og arter i Norge.