Oppdag den ekstreme laven

Lav kan overleve nesten overalt. Av verdens om lag 20 000 lavarter er det registrert ca 2000 av dem i Norge. De fleste av lavene har veldige spesialiserte krav til omgivelsene sine så man finner alltid ulik lav, avhengig av hvilken type natur man går ut i. De ser så nøysomme ut, men de er ganske sære.

Noen lav liker ikke at snøen legges seg oppe på dem om vinteren, andre må dusjes jevnlig av små vanndråper fra en foss i nærheten. Andre liker skygge, noen må vokse på såkalte rikbarkstrær. Andre vil ha mineralfattig stein, mens andre vil vokse på berg som får jevnlig gjødsel fra fugleskitt. Andre vil henge på trær i gammelskogen, mens andre liker å drukne innimellom på en stein i elvekanten.

Det lønner seg å ha med lupe på tur om man vil få med seg laven. Det er et mangfold av farger, former som bare den som stopper opp innimellom vil få oppleve.

For å stoppe opp må du! Og kanskje gå litt fra stien og ned i elvekanten, nærmere fossen eller ut i steinura.

Norsk Lavforening ble stiftet i Lærdal siste helg i april. Styreleder Annie Ås Hovind mener det var på tide.

–  Vi har veldig mange kunnskapsrike ressurspersoner, både innen forskning og profesjonelle kartleggere, men og blant frivillige amatører. Det var viktig å samle dem for å styrke miljøet og utveksle kunnskap.

I Lærdal er det helt spesielle forhold som gjør at det er spesielt interessant for lavelskere. Det regner lite, det er varmt om sommeren, mildt om vinteren og lite snø. I tillegg er det veldig brå kontraster mellom det bratte og flate i landskapet og det er markerte sol- og skyggesider.

Et av de mest spektakulære funnene i Lærdal er elfenbenslav Heterodermia speciosa.

Den er en vakker rosett med flatklemt struktur som har en fin elfenbenslik farge.

Elfenbenslav vokser særlig på næringsrikeberg og steinblokker i lysåpen skog, særlig i beiteskog og naturlig lysåpne, gjerne løvdominerte områder i dalsider og bekkekløfter.

Historisk har arten gått kraftig tilbake, spesielt i kulturlandskapet, hvor de åpne, løvdominerte beiteskogene har vokst igjen med tette løvkratt, evt. har blitt konvertert til produksjonsskog eller bygd ut.

Den er foreslått som prioritert art av Miljødirektoratet. Det betyr at den kan få en svært streng beskyttelse og en egen handlingsplan for å hindre utryddelse.

Mange av artene man finner på en lavtur er vanlige, men ikke desto mindre spennende. En art som lyser opp uansett er Klippepulverlav Crysothrix chlorina.

Den sterke fargen er deres beskyttelse mot UV-stråler. Pigmentene er deres solbriller. Fargespekteret blant laven er enorm og som regel ser man også på de mest grå og anonyme lavartene et fargespill bare lupen settes på.

Noen lav er så små at man virkelig må ha lupe bare for å se dem. En av de er fosseringlav Rinodina stictica som trenger konstant fuktige omgivelser.

Når Norsk Lavforening er på tur er det ingen som ser på fossen, men alle på laven på trærne og steinene rundt.

Kamilla Svingen er fra Molde og nyvalgt styremedlem og synes lav er spennende på grunn av den ekstreme økologien.

–  De kan vokse på steder det ikke vokser annet. Dessuten er de så ulike, det er så mange former og farger. De er et helt nytt univers som åpenbarer seg.

Arne Vatten valgte å bli medlem av den nystifta foreninga fordi han vil lære mer om sin nye interesse.

–  Jeg begynte for ett og ett halvt år siden og har lært masse. Det er aldri for sent, sier den spreke pensjonerte snekkeren på over 73 år. Han finner stadig nye arter.

–  Jeg har funnet mye regnskogslav i området ved kysten der jeg bor. Jeg har kartlagt en del arter som er sterkt truet og som kan miste levestedene sine som følge av E39- utbyggingene.

Arne Vatten mener lavinteressen er så flott fordi du kan gå ut hele året og finne lav.

Naturforvaltningsstudentene Vemund Opedal og Alexander Nilsson gir ham medhold:

– Vi synes det er spennende å fortsette med lav etter å ha lært oss karplanter. Det er så mange flotte farger og former.

FAKTA OM LAV

• Det er kjent ca. 2000 lavarter i Norge
• 1/4 er busk og bladlav
• Resten er skorpelav
• De finnes ytterst på strandberg til høyeste fjelltopper til fuktigste skoger og tørreste stepper
• Lav er en sopp (mykobiont) som lever i samliv med en eller flere organismer som kan utføre fotosyntese (fotobiont). Fotobionten er enten en grønnalge og/eller blågrønnbakterie.
• Laven er et arbeidsfellesskap mellom sopp og alge. Normalt danner soppen en lavkropp (et thallus) som omslutter algene. Soppen får fotosynteseprodukter fra algene og algene får et mer stabilt og forutsigbart miljø med bedre tilgang på vann og mineraler samtidig som de beskyttes mot UV- stråling.

(KILDE: Norsk Lavflora, Fagbokforlaget)

Lyst å bli medlem av Norsk Lavforening? Ta kontakt med Norsk Botanisk Forening. 

For den som er interessert i å fordype seg litt mer, anbefales Norsk Lavflora skrevet av Håkon Holien og Tor Tønsberg.