Norge sniker seg unna miljøkrav til oppdrettsnæringen

For å slippe å innføre en rekke miljøforbedrende tiltak har norske myndigheter holdt rømming og lakselus fra oppdrettsnæringen utenfor EUs vanndirektiv. Det fikk Sabima og syv andre organisasjoner til å klage inn norske myndigheter til ESA.

Rømming av oppdrettsfisk, økt infeksjonspress fra lakselus i områder med oppdrettsanlegg og utslipp av medikamenter og kjemikalier er bare noen av de store miljøproblemene oppdrettsnæringen fører til. Hadde miljøpåvirkningen fra oppdrett vært omfattet av EUs vanndirektiv, hadde næringen måttet gjennomføre drastiske tiltak i norske fjorder. Det vet norske myndigheter og nettopp derfor har de  definert næringen ut av hele direktivet.

Miljøkonsekvensene av oppdrettsnæringen er nå så alvorlige for laksen og fjordene at en rekke organisasjoner har klaget Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA. EFTA-domstolen har samme type funksjoner overfor EØS/EFTA-landene som EU-domstolen har overfor EU-landene.

– EUs vanndirektiv gir rammene for miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

At miljøkonsekvensene av oppdrettsnæringen ikke omfattes av direktivet, betyr i praksis at en av de alvorligste påvirkningene på vannmiljøet ikke er med i det som skulle bli det store løftet for norsk vannmiljø.

– Det øker risikoen for at den økologiske tilstanden i fjordene våre blir dårligere og at tilbakegangen i bestandene av laks, sjøørret og sjørøye vil fortsette.

Organisasjonene mener at norske myndigheter bryter både med EUs retningslinjer og sin egen beslutning om å ta rømt oppdrettsfisk og lakselus på alvor ved å unnlate å inkludere disse miljøproblemene i gjennomføringen av vanndirektivet. Regjeringen begrunnet dette med «at vi ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap til å angi omfanget av denne type påvirkninger på villaks og sjøørret i karakteriseringen av vannet vårt». Men i andre sammenhenger understreker myndighetene at rømming og lakselus er et alvorlig problem det jobbes for å løse. Regjeringen har konstruert en «kunnskapsmangel» for å slippe unna en internasjonal forpliktelse om å løse et viktig miljøproblem.

Med en stadig voksende produksjon, som i 2014 var på hele 1 258 000 tonn laks alene, er Norge verdens største produsent av oppdrettsfisk. Det er mange ganger flere oppdrettslaks i norske mærer enn den den samlede norske bestanden av villaks. De negative miljøpåvirkningene fra oppdrettsnæringen er enorme. Det vet norske myndigheter og har derfor bevisst unnlatt å inkludere en næring som en selvfølgelig del av en helhetlig vannforvaltning.

– Det er lureri og ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheters side, mener Steel som nå prøver oppdrettsnæringen for EUs rettssystem sammen med åtte andre natur- og miljøorganisasjoner.

Kategori: Vann

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82